tag:blogger.com,1999:blog-13072553529042656342024-03-25T00:32:06.256+01:00SkoletankerFra en lærers hverdagEvahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.comBlogger274125tag:blogger.com,1999:blog-1307255352904265634.post-24808545061906997162020-03-08T13:54:00.002+01:002020-03-08T13:54:16.629+01:00Arbeid med roman i norskfaget: Tante Ulrikkes vei<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">I fjor jobbet min kollega Kine Dorich og jeg svært tett med Tante Ulrikkes vei i norsk på vg1. Siden har jeg delt dette opplegget i mange runder, senest for noen dager siden, da mine vg1-kolleger igjen skal lese boka med sine elever. Jeg sitter dermed med en følelse av at dette må jeg skrive ned, slik at flere kan la seg inspirere til å bruke en flott bok i undervisningen. Hos oss pleier vi å lese en roman i førsteklasse i forbindelse med kompetansemålet som handler om kulturmøter. I fjor var valget ganske lett, da T.U.V. hadde fått mye oppmerksomhet, og virket som en god måte å aktualisere stoffet på. I tillegg er det alltid for meg som har tyngden i samfunnsfagene en fordel å bruke bøker som gjør at jeg også selv kan aktivere samfunnsviteren i meg. </span><br />
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">Arbeidet vårt startet med at vi satte oss ned og hadde en grundig brainstorming på ideer vi hadde til hvordan vi kunne jobbe. Dette dokumentet finner dere <a href="https://docs.google.com/document/d/1Mrvg9ncDu4_kOwrbGlkpJPamnE-Cj1tbhCxf9KpScUg/edit?usp=sharing" target="_blank">her</a>. Jeg tar sjansen på å dele det selv om dette er på myldre- og skissestadiet, for å vise hvordan dette tok form i starten - mange av disse ideene tok vi aldri i bruk, men vi kastet alle disse ballene opp i lufta for å finne en retning for hvor vi kunne gå. Vi valgte så til slutt å lese og jobbe med utgangspunkt i tre tematikker, som vi hentet frem hver gang vi stoppet lesingen og arbeidet med deler av boka:</span><br />
<br />
<ol>
<li><span style="background-color: white; font-size: 16px;"><span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">Identitet og selvfølgelse, med hovedfokus på hovedpersonenes syn på seg selv vs. omverdens syn på dem. </span></span></li>
<li><span style="background-color: white; font-size: 16px;"><span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">Stedsfølelse og tilhørighet</span></span></li>
<li><span style="background-color: white; font-size: 16px;"><span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">Fremmedgjøring og ekstremisering</span></span></li>
</ol>
<div>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">Som dere ser går disse over i hverandre på mange måter, og handler i bunn og grunn om hva som gjør at et menneske føler at det hører til, og hva som skjer hvis den følelsen svekkes eller ikke er der. Dette er en tematikk som vi kunne støtte opp om fra mange vinkler, både med språk, møtet med skolen, fattigdom, møtet med verden utenfor Stovner, og medienes rolle. Mye av dette har også stor overføringsverdi til elevene hos oss selv om de ikke bor på samme sted som det personene i boka gjør. Problemstillingen hvem er jeg og hvor hører jeg til, hvor skal jeg og hvilke muligheter har jeg er sentrale for oss alle - også i voksen alder. </span><span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;">Med utgangspunkt i dette laget vi en omtrentlig skisse for fremdrift og arbeidsfordeling mellom oss to lærerne. Vi snevret også inn opplegget med å gjøre et valg av hvilke oppgaver vi skulle arbeide med underveis. Begge disse delene er også skissert i dokumentet over. </span></div>
<div>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">Når vi så gikk inn i arbeidet med elevene, kjøpte de fleste boka. Mange brukte også lydfil, som de fikk gjennom et treukers gratis prøveabonnement på en lydbokapp. Vi fordelte deretter tiden ganske jevnt, slik at vi leste omtrent halvparten av tiden på skolen, og arbeidet med innholdet resten av tiden. I tillegg lagde vi en plan for at de elevene som vi antok ville slite mest med lesingen, kunne hoppe over noen av partiene i midten av boka. </span></div>
<div>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span></div>
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjbdAdt3chpz_8vh-PA_i_JM4n6GSoKoOCNcWBTu4XGBsRIWRSbq6RBWXrHcxtf3rUOFda0vk_2jyE5fpfTa4QO9mKU9vyERswtjWf-15FNRW63tmWxDl9qwKHhKR84JLurPrnfpA1Vmms/s1600/tuv1.png" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="540" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjbdAdt3chpz_8vh-PA_i_JM4n6GSoKoOCNcWBTu4XGBsRIWRSbq6RBWXrHcxtf3rUOFda0vk_2jyE5fpfTa4QO9mKU9vyERswtjWf-15FNRW63tmWxDl9qwKHhKR84JLurPrnfpA1Vmms/s320/tuv1.png" width="180" /></a><span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">Det første temadykket vi så gjorde, var ved å gå inn i å snakke om</span><span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;"> troverdigheten i </span><span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;">fortellerstemmene, hva som støttet opp under disse, og hvordan vi kunne få tak i hvordan de ulike fortellingene om menneskene boka handler om. En hovedøvelse i dette gjorde vi ved å tegne hovedpersonene i helfigur. Inni personene skrev elevene hva personene tenkte om seg selv, utenfor figurene stod hva andre tenker om dem. Dette kunne vi så bruke for å diskutere hva som skaper ens identitet og hvorfor disse to bildene av én og samme person varierer så mye. Vi kunne da også diskutere hva som former hvordan vi tenker om oss selv. Disse figurene hengte vi på veggen, og de var et viktig utgangspunkt for arbeidet videre i perioden, som referansepunkt for hvem Mo og Jamal er, og tenker at de er. Et eksempel på dette ser dere til høyre her, hvor Jamal er avbildet i fullfigur. </span></div>
<div>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">Videre har jeg lyst til å dele et av oppleggene vi brukte lenger ut i arbeidet, etter å ha lest om Jamals vei ut i arbeidslivet. Elevene spilte her rollespill, hvor Jamal søkte ulike jobber, og kom til intervju hos ulike arbeidsgivere. Opplegget ligger <a href="http://Hovedpersonenes%20syn%20p%C3%A5%20seg%20selv%20vs%20omverdens%20syn%20p%C3%A5%20dem,%20stedsf%C3%B8lelse%20og%20tilh%C3%B8righet,%20og%20fremmedgj%C3%B8ring/ekstremisering" target="_blank">her</a>, og dette brukte vi for å snakke videre om selvfølelse, konsekvenser av å droppe ut av videregående skole, hvem dette skjer med, og hva det gjør med både identitet og fare for å føle seg utenfor. Dette var også et oppspill til at vi videre skulle ta opp tråden over til ekstremisering. Dette er samtidig igjen aktuelt også for elevene mine, fordi vi samtidig fikk behandlet hvordan skrive søknad og CV, og vi fikk trent på jobbintervju. Mange av elevene brukte dette senere i året til å skrive egne søknader om sommerjobb, og relevansen over til virkeligheten gjorde dermed at vi fikk aktualisert en situasjon som kanskje i utgangspunktet kan virke fjern. I forlengelsen av dette la vi også et språkopplegg, for Jamal fikk naturligvis problemer i jobbintervjuene når han bare snakket kebabnorsk. Dette må krediteres til min kollega Kine, og er ypperlig lagt opp med klipp fra NRK-serien 17. Opplegget finner du<a href="https://www.dropbox.com/s/tono6ema3hfmxms/Tante%20Ulrikkes%20vei%2C%20vurdering.docx?dl=0" target="_blank"> her</a>. </span></div>
<div>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">Utover i arbeidet brukte vi alt dette som bakgrunn når vi gikk over til ekstremisering, som etterhvert blir en sentral tematikk i boka. For meg som er samfunnsfagslærer, var det en god dag da vi kunne skifte over til å bruke en økt på å snakke om 9/11. For nei, elevene vet ikke egentlig noe særlig om hva som skjedde da. Å erfare at 40 elever trollbindes av en historie som er så nær for meg, var en tankevekkende erfaring - 9/11 er for dem så gammelt at det er historie. For historielæreren er det nok så nært at det er samfunnsfag, og dermed faller det kanskje litt mellom to stoler? Men for å forstå erfaringene som Mo og Jamal forteller om i boka, og den sjelsettende erfaringen av å møte medienes oppslag om terror, så må dette faktisk forklares. Igjen er overføringsverdien til i dag veldig stor, og vi brukte en dokumentar for å belyse tema, nemlig Den norske terroristen, om Ubaydullah Hussein. Her hadde jeg allerede laget <a href="https://delta.cappelendamm.no/kat/leksjon.html?tid=2316995&sek=2278107#oid=t-2316996" target="_blank">oppgaver til samfunnsfag</a> som det var lett å hente inn i faget. Slik fikk vi også brukt tid på å forstå de prosessene som vi leste om, og hva som egentlig foregår inne i Jamals hode. Da var det også nyttig å se tilbake til de store figurene hvor vi hadde snakket masse om selvoppfatning og andres oppfatning av ham, og hvordan dette kanskje endret seg underveis, ikke minst i prosessen med å droppe ut av vgs og søke og ha en jobb som ikke virket å gi noen veldig attraktiv fremtid. </span></div>
<div>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">Det siste vi diskuterte, var hvem som er mest vellykket, Jamal, eller Mo. Det er lett å lese boka som at den ene får dette til, mens den andre ikke får det til. Men er Mos liv enkelt, og er det slik at han egentlig mestrer livet veldig godt? Her gikk vi på jakt etter spor i boka, igjen med utgangspunkt i hvordan andre så på dem, og hvordan de så på seg selv. Da kunne vi diskutere hva som gir lykke, hva som gjør at vi føler oss tilfredse, og hvordan det å føle seg utenfor kan ødelegge også når vi får til det ytre. Dette er også en del av læreplanen i samfunnsfag, så igjen hadde vi god overføringsverdi.</span></div>
<div>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">Vurderingen til slutt kom i to deler. Den ene var en fagsamtale, hvor elevene satt i grupper og diskuterte problemstiller lagt i tråd med de hovedlinjene vi hadde holdt i gjennom hele perioden. Og dette tenker jeg er veldig viktig: Vurderingen må passe sammen med hva vi har jobbet med, og vi må vite før vi arbeider med en periode hvordan vurderingen skal se ut, slik at vi både "treffer" slik at elevene blir målt på hva vi faktisk har jobbet med, og slik at vi lærer noe av vurderingen som vi kan ta med videre i faget. Å la elevene diskutere i grupper var dermed et naturlig valg, ut i fra at hele undervisningsperioden også hadde lagt opp til at vi hadde lest, operasjonalisert og jobbet, og diskutert i samme mønster. Dermed trente vi ikke bare på de faglige målene i undervisningen, men også på muntlighet og diskusjon som metode. Skissen for selve vurderingen ligger <a href="https://www.dropbox.com/s/tono6ema3hfmxms/Tante%20Ulrikkes%20vei%2C%20vurdering.docx?dl=0" target="_blank">her</a>, og viser både problemstillingene til diskusjon, og hvordan elevene også skrev artikkel om en av disse i etterkant. Dette ble lagt i denne rekkefølgen for å støtte til elevenes drøfting skriftlig. Å diskutere muntlig først, vil gi alle elevene mer å skrive om, og trene dem i hvordan drøfte. </span><span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;">I tillegg kjørte vi en økt med <a href="https://www.dropbox.com/s/tono6ema3hfmxms/Tante%20Ulrikkes%20vei%2C%20vurdering.docx?dl=0" target="_blank">h</a></span><a href="https://www.dropbox.com/s/tono6ema3hfmxms/Tante%20Ulrikkes%20vei%2C%20vurdering.docx?dl=0" target="_blank">verandrevurdering etter skriving</a>. Igjen er dette et valg som ble tatt for å maksimere elevenes læring, ved å fokusere på hva får eleven med seg videre i dette faget gjennom hvilke metoder vi brukte i vurderingen, og ikke bare hvordan måler vi hva elevene kan nå. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span></div>
Evahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1307255352904265634.post-5692549962227208942019-12-17T08:47:00.003+01:002019-12-17T08:48:45.881+01:00Barokken og Mötley CrüeEtter å ha skrevet om undervisning og undervisningsopplegg lenge, har undervisningen min de to siste årene nesten udelt havnet på www.delta.cdu.no (samfunnsfag), www.samspill.cdu.no (sosialkunnskap) eller www.politikkogmakt.cdu.no (politikk og menneskerettigheter). Jeg gikk dermed litt tom for ting å skrive om, og blogg ble liggende brakk.<br />
<br />
Men så, hvilken passende anledning for å gjenopplive en blogg som har vært uten innlegg i snart to år! Etter en twitterutveksling om et norskopplegg jeg holder på med nå, må jeg nesten få delt opplegget rundt min eminente idé (selvskryt er lov!) om å koble barokken (norsk vg2) til filmen The Dirt. Filmen er basert på biografien med samme navn, om 80-tallsbandet Mötley Crüe, og viser bandets vei til suksess. Samtidig viser den også hvordan suksessen kom med en høy pris. For meg personlig er Mötley Crüe langt oppe på lista over de bandene jeg har fulgt, selv om jeg er minst ti år for ung for denne sjangeren.<br />
<br />
Idéen om å koble filmen sammen med litteraturhistorien, kom etter at jeg har hatt svært god erfaring med å koble moderne tekster inn i historiedelen av norskfaget. Dette har jeg gjort enten ved å strekke målet om kulturmøter (vg1), eller sammenligne verdier og fortellermåter (vg2). For mange elevene har det blitt lettere å gjenkjenne sentrale idéer, motiver og tematikk i de eldre verkene, når vi har jobbet med det samme i nyere tekster. I tillegg er det gøy - altså jeg selv er en sucker for populærkultur, og jeg mener oppriktig at vi kan gjøre norskfaget en tjeneste ved å ikke alltid velge det korrekte og gjerne litt tunge eller kompliserte materialet å jobbe med.<br />
<br />
Så da vi nå kom til barokken, lanserte en kollega av meg idéen om Death Metal som sjanger å sammenligne Dorothe Engelbretsdotter med. Så tenkte jeg, dette dekker jo bare den ene delen av det vi vil ha frem: Vi vil på den ene siden ha Memento Mori og livet på jorda er jævlig. Men vi vil også synliggjøre forgjengeligheten og det jeg med elevene mine kaller YOLO-innstillingen: Når man lever bare en gang, livet snart er over, og man har masse penger, så må man leve livet til det fulle. Dette, i kombinasjon med maskeraden som festsjanger, gjorde at tankene gikk til den filmen jeg så i vår.... Og så var opplegget i gang.<br />
<br />
<h2>
<b>What to do</b></h2>
<div>
Først og fremst må elevene ha en introduksjon til perioden. I min klasse brukte vi en økt på dette (2x45 min), med gjennomgang og lesing av tekst. Powerpoint som ble brukt finnes <a href="https://www.dropbox.com/s/hjs8crxsnbkh8xs/barokk%20pp%202015.ppt?dl=0" target="_blank">her</a> (DropBox). Vi leste også Dorothe Engelbretsdotter, i Moment vg2 står teksten Når du o herre tukter meg, som også kan leses <a href="https://moment2.cappelendamm.no/ento/tekst.html?tid=1791156&sek=1752712" target="_blank">her</a>. Vi har vektlagt kontrastene: Både mellom overklassen og underklassen, men også mellom jordelivet og himmelriket, mellom vitenskapen og religionen. Dette måtte på plass først, så elevene har noen knagger å henge det vi skal gjøre videre på.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Deretter har elevene sett hele filmen. Den gikk inn på en drøy totimersøkt. Filmen er tilgjengelig på Netflix.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Så skal vi nå i dag arbeide med filmen. Jeg har laget et refleksjonsark til den, som er delt <a href="https://www.dropbox.com/s/270ozveu6xxr6qv/Filmark%2C%20The%20Dirt.docx?dl=0" target="_blank">her</a>. Metodisk skal vi gjøre det slik at elevene først skriver stikkord hver for seg eller i par. Det er ganske mange spørsmål, så jeg tipper det tar første halvdel av økta. Det er lov å snakke sammen, og alle må notere nok stikkord til at de husker hva som ble sagt, men de trenger ikke skrive fulle setninger.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
I andre halvdel av økta kjører vi så en variant av sokratisk seminar. Elevene sitter i to sirkler, en indre (elevene på gulvet) og en ytre (elevene på stoler). Kun de i indre sirkel har lov å snakke. Én elev starter med spørsmål 1, og de to neste elevene i den indre sirkelen kommenterer samme spørsmål. Slik sikrer jeg at alle sier noe, og at spørsmålene får flere svar. Etter at de tre har snakket, er det ordet fritt. Jeg kommenterer i utgangspunktet ikke, jeg stiller kun åpne spørsmål tilbake inn i sirkelen - all refleksjon skal komme fra elevene selv. Når vi så går til spørsmål 2, så er det en ny elev som svarer, og de to neste i sirkelen har igjen kommentaransvar. Deretter ordet fritt, og så går vi videre til spørsmål 3. Bytte av plass (ytre/indre sirkel) ved omtrent hvert tredje spørsmål. Hvis samtalen flyter godt, så kan det også hende at vi etterhvert løsner på samtalereglene (som da er (1) en elev starter, to kommenterer, deretter ordet fritt og (2) bare de i den indre ringen får snakke). Men dette gjør vi først når jeg merker at elevene har begynt å delta på egen hånd - også de elevene som vanligvis ikke sier så mye. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjREv6Whq6JVOm5yzkTRweSGtNCKw49gCU2kRb1z7gQ1pAbT7eB0acCEbtmdIeWtMWl5Wpkr87yxmeznTJrJtAyfzA5ZeBOsDpSJAhNb__toOGeW3s-Dt4z_yyjyBMtj5qbz4pKH9Pgu3A/s1600/mc.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="224" data-original-width="220" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjREv6Whq6JVOm5yzkTRweSGtNCKw49gCU2kRb1z7gQ1pAbT7eB0acCEbtmdIeWtMWl5Wpkr87yxmeznTJrJtAyfzA5ZeBOsDpSJAhNb__toOGeW3s-Dt4z_yyjyBMtj5qbz4pKH9Pgu3A/s1600/mc.jpg" /></a>Målet er så å både få en refleksjon på de mer generelle temaene i filmen, som hva er lykke og hva gir lykke, hva er vennskap/fellesskap og hvorfor trenger mennesket dette, hva er popularitet og hva gjør det med oss når vi iscenesetter oss selv som noe vi ikke er. Og i dagens landskap med sosiale medier og selfies, så aner det meg at elevene vil ha ganske mye å si her, selv om filmens handling ligger på 1980-tallet. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Planen er så videre etter dette å gå videre med den andre halvdelen av barokken, med memento mori, død og lidelse i black metal verdenen, og så kan vi forhåpentligvis synliggjøre helt til slutt også hvordan disse motivene henger sammen, som forside og bakside for hverandre, eller som de to ansiktene i Mötley Crües cover på Theatre of pain. Jeg skal prøve å poste oppleggene for de delene også, slik at det går an å følge hele perioden i egen undervisning. </div>
<b><br /></b>Evahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1307255352904265634.post-83696116506333102052017-09-16T18:11:00.001+02:002017-09-16T18:11:23.670+02:00Particafé: Opplegg for å bli kjent med de politiske partiene i Norge<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12pt; text-indent: -18pt;">Jeg burde vel ha lagt ut dette opplegget FØR og ikke etter valget, for nå er vel alle ferdige med å arbeide med de politiske partiene, kanskje? Men så langt kom jeg ikke, så her kommer det nå. Under følger et velutprøvd opplegg som jeg og kollegene mine har kjørt mange ganger, i arbeidet med å undervise om de politiske partiene. I forkant av dette har elevene gjerne hatt én økt om norsk politikk, og sannsynligvis har de brukt <a href="http://evakosberg.blogspot.no/2017/01/politikere-pa-fisketur-dette-kan.html" target="_blank">dette opplegget </a>sammen med at de har fått en fin tavlegjennomgang om partier og ideologier, med vekt på ulike oppfatninger av begrepet rettferdighet. I økt 2 er det dermed klart for å leke litt. Og ja, vi snakker samarbeidslæring. Alltid. <b style="background-color: white;"><span style="color: magenta;">Samarbeidslæring</span></b>. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12pt; text-indent: -18pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12pt; text-indent: -18pt;">Elevene deles i grupper på fire elever (hvis det ikke går opp, la det
være fem elever på de resterende gruppene). Gruppene trenger ikke å være
veldig godt planlagt, da elevene skal flyttes rundt utover i økta. </span><span style="font-size: 12pt; text-indent: -18pt;">Hver gruppe får en stor plakat (A2), og en sprittusj å skrive med. </span><span style="font-size: 12pt; text-indent: -18pt;">Læreren skal ta tiden på elevene, så du må ha tilgang til stoppeklokke.
Bruk gjerne <a href="http://www.online-stopwatch.com/bomb-countdown/full-screen/" target="_blank">online timer </a>på fremviser</span><span style="font-size: 12pt; text-indent: -18pt;"> (trenger ikke å laste ned,
kjøres via nettleser). Denne legger et godt tidspress på elevene underveis. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Dette skjer i klasserommet:</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="text-indent: 0px;">
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdwHjE3ohw818j70SQGmB7cz1jPJFdkc5Om0Dx7bcUkiXoKsLXKjOys7-yyL8mHBW9C_t_Mu787qQZCYQ-YuPN7w0R89kxN-UnegZoRYYxRwfR-2DPuPXmDLJAO4kEwrra956If-LCMWQ/s1600/IMG_20170831_130544.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdwHjE3ohw818j70SQGmB7cz1jPJFdkc5Om0Dx7bcUkiXoKsLXKjOys7-yyL8mHBW9C_t_Mu787qQZCYQ-YuPN7w0R89kxN-UnegZoRYYxRwfR-2DPuPXmDLJAO4kEwrra956If-LCMWQ/s320/IMG_20170831_130544.jpg" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Partiet Venstre får passet (plakaten) påskrevet,<br />her i klasse 2KDAB (17-18) på Rosenvilde vgs.</td></tr>
</tbody></table>
</div>
<ol>
<li>Plasser gruppene i en tilnærmet sirkel, med så god avstand som mulig mellom hverandre. Gruppemedlemmene får nummer
internt på gruppa, for eksempel den med lengst hår er nr 1, den med nest lengst
hår er nr 2, og den med kortest hår er nr 3. Nr. 1 på gruppa er cafevert, og har
ansvar for å skrive.</li>
<li>Hver gruppe får tildelt ett
parti, og skriver navnet på dette i midten av plakaten. Ha gjerne riktig farge på plakaten til hvert parti! </li>
<li><span style="font-size: 12pt; text-indent: -18pt;">Cafeverten på hver gruppe
deler så resten av plakaten i fire med et stort kryss (hvor partinavnet blir
midten av krysset), sånn at det blir fire «ruter» på plakaten. Som overskrift i
ruta øverst til venstre skriver de så "for". </span></li>
<li><span style="font-size: 12pt; text-indent: -18pt;">Elevene får nå tre minutter på
å skrive ned det de kan om hva dette partiet er FOR (husk å bruke stoppeklokke!), med alle hjelpemidler tilgjengelig. Cafeverten er hovedansvarlig for skriving på
hver gruppe. Etter tre minutter stopper skrivingen.</span><span style="font-size: 7pt; font-stretch: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: normal;"> </span></li>
<li><span style="font-size: 12pt; text-indent: -18pt;">Gi så beskjed om at alle som
er nr. 2 på gruppa går ett hakk mot venstre (altså flytter til en annen gruppe).
La så elevene få litt tid til å forklare den nye på gruppa hva de har skrevet.
Gi så ett nytt minutt hvor de fortsetter å skrive i ruta øverst til venstre.</span></li>
<li><span style="font-size: 12pt; text-indent: -18pt;">Stopp spillet, rotér på
nytt, for eksempel flytt nr 3 på gruppa ett hakk og nr 4 to hakk (husk å ikke
flytte cafeverten som har skriveansvar, eller ryker den røde tråden i gruppa). Igjen
må de som sitter fortelle hva som står på plakaten til den/de nyankomne.</span></li>
<li><span style="font-size: 12pt; text-indent: -18pt;">Så kan cafeverten lage
overskrift øverst til høyre "mot" Gi så tre minutter til ny skriving, stopp spillet og rotér, litt tid til å fortelle den/de nye om
hva som er skrevet, gi ett nytt minutt i samme rute, og rotér igjen</span></li>
<li>Ruta nederst til venstre kan
få overskriften "fakta om partiet". Her kan elevene skrive alt de kommer på: Ideologi, kjente personer, symbol, hvem stemmer på dette partiet (alder, område, kjønn, utdanning), hva er det kjent for, random fakta... Alt de kommer på. <span style="font-size: 12pt; text-indent: -18pt;">Gjenta som skissert over med tid og rotasjon av elevene. </span></li>
<li>Når disse tre rutene er skrevet
i, be elevene gå tilbake til de originale gruppene. La dem så bruke en eller to
runder på ett minutt (eller kanskje litt mer nå) til å skrive inn alt de kommer
på som nå ikke står på plakaten (de kan altså skrive i alle de tre rutene, og de kan
også legge til ting som ikke passer inn i kategoriene de har fått). </li>
<li>Heng opp plakatene!</li>
<li>Siste runde: Forhåpentligvis har de fleste elevene nå vært innom alle partiene. Men i ca. fem minutter til slutt skal elevene gå rundt og lese over alle plakatene. I den siste ruta kan de notere spørsmål til ting de lurer på om det partiet. Disse kan du som lærer hente tak i etterpå hvis det er noe sentralt som der kommer fram. Eventuelt kan dere diskutere disse høyt i klassen. </li>
</ol>
<b><br /></b><b style="text-indent: -18pt;"><span style="font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Forslag til
etterarbeid:</span></b><br />
<div class="MsoNormal" style="text-indent: 0px;">
</div>
<ul>
<li>Diskutere i klassen, hva er lett/vanskelig i et sånt opplegg, hvilke
partier vet vi mye/lite om (og hvorfor), hva er utfordringene med å skulle
sette seg inn i partiene på denne måten? Trekke linjer mot valgdeltagelse blant
ungdom.</li>
<li><span style="font-size: 12pt; text-indent: -18pt;">Elevene kan lage spørsmål til plakatene og svare på hverandres spørsmål (quiz/kahoot)</span></li>
<li>Sjekke hverandres plakater og vurdere/rette</li>
<li>Sammenligne partiene og punkter, finne motsetninger (komme frem til
skillelinjene i norsk politikk – for de litt avanserte</li>
<li><span style="font-size: 7pt; font-stretch: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: normal;"> </span><span style="font-size: 12pt; text-indent: -18pt;">Sjekke oppslutning for partiene i elevenes kommune/fylke/ved siste
måling for oppslutning om partiene på Stortinget, finne ut mer om hvem som
representerer ens egen kommune/fylke</span></li>
</ul>
Evahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1307255352904265634.post-6637897541488519882017-08-19T11:33:00.002+02:002017-08-19T11:33:50.628+02:00Skolestart og teambuilding med fruktleken<div class="" style="clear: both; text-align: left;">
Nok en runde med skolestart er i gang. På vår skole kjører alle klasser såkalt vip makkerskap, som er et program som innebærer en rekke tiltak for å få til en god skolestart, hvor elevene skal få tilhørighet i gruppa, og som også videreføres gjennom året. Hovedkonseptet er at elevene sitter i faste klassekart med toer- og firergrupper som byttes hver tredje uke. Innenfor disse gruppene dannes et arbeidsfellesskap, hvor elevene har ansvar for å ta vare på hverandres materiale hvis de er borte, sende en melding med beskjed om noen er syke, i tillegg til at det selvfølgelig gir mulighet for å utvikle sosiale bånd innad i klassen. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="" style="clear: both; text-align: left;">
Med makkerskapsarbeidet følger også en rekke sosiale aktiviteter, som ofte utføres i gruppene. Mye av det er klassiske bli-kjent-aktiviteter, som for meg begynner å bli kanskje en tendens kjedelige å holde på med nå. I tillegg har elevene gått på skole i veldig mange år, og de kjenner hverandre fra før. Så de HAR snakket om en rar ting de gjør før, de har beskrevet hverandre, og de har snakket om hva de ønsker seg. Så i år tenkte jeg at vi skulle kjøre en ny vri, med å heller ha selskapsleker. En klassiker fra barneselskap da jeg var liten er fruktleken, så her kommer en liten oppskrift på gjennomføring av barneselskapslek i en full studiespesialiseringsklasse på vg2.</div>
<div class="" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="" style="clear: both; text-align: left;">
Alle elevene sitter i en ring på hver sin stol. De får så utdelt en lapp hvor det står navnet på en frukt (NB! Viktig å blande lappene så ikke alle som har samme frukt sitter ved siden av hverandre). Hvis du er lat kan du bruke mitt skjema som er <a href="https://www.dropbox.com/s/ak24xanvt4ya5g0/Fruktleken.docx?dl=0" target="_blank">delt i Dropbox</a>, med 28 lapper. Samtidig trenger den som styrer leken en kopp med tilsvarende lapper i som han eller hun kan trekke fra. </div>
<div class="" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnOx8QBZIGrdttlC3-wMMPIyz4LHJrPIdUfr19ZHY7RMFnDmi5eJLqTzb3nlwzBcSe49La9AJIaU9fv3e0Mk3YvFBmHxGrNrK-GeXgKS1dZPdZQwdspY1Wk7lShP_dmY8BaJ0_7xiMCrI/s1600/IMG_20170818_100048.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnOx8QBZIGrdttlC3-wMMPIyz4LHJrPIdUfr19ZHY7RMFnDmi5eJLqTzb3nlwzBcSe49La9AJIaU9fv3e0Mk3YvFBmHxGrNrK-GeXgKS1dZPdZQwdspY1Wk7lShP_dmY8BaJ0_7xiMCrI/s320/IMG_20170818_100048.jpg" width="320" /></a>Lekstyrer trekker en lapp fra koppen, og på lappen står det for eksempel "Eple". Alle elevene som har en lapp med "Eple" på flytter seg så et hakk mot venstre, opp i fanget til den som sitter ved siden av. Lekstyrer trekker en ny lapp fra koppen, og på lappen står det "Banan". Alle elevene som har lapp med "Banan" flytter seg et hakk mot venstre, opp i fanget til den som sitter ved siden av. Dette gjør dette morsomt: Etterhvert vil det danne seg "tårn" på de ulike stolene. De som har noen i fanget får ikke flytte seg, selv om deres lapp blir ropt opp. Det er også flere av noen frukter enn andre, noe som også skaper komplikasjoner. Vinneren av leken er den første som kommer seg rundt hele runden og tilbake til sin egen stol, og leken tok i min klasse, med 28 elever, litt under en halvtime. </div>
<br />
Lykke til med skolestart!<br />
<br />Evahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1307255352904265634.post-39941730456369260562017-04-23T17:28:00.001+02:002017-04-23T17:34:26.770+02:00Debatt om KRLEI forbindelse med tema religionskritikk har vi diskutert KRLE. Enda mer aktuelt ble jo dette etter denne helga når Arbeiderpartiets landsmøte har vedtatt at de ønsker å kutte K-en i faget, så kanskje står det nå uansett for fall? Uansett. Etter å ha gjennomgått og lest om religionskritikk, og diskutert ulike vinkler man kan kritisere religion fra (se tidligere innlegg om dette <a href="http://evakosberg.blogspot.no/2017/04/religion-er-en-parasitt-opplegg-om.html" target="_blank">her</a>), var det tid for litt diskusjon. Jeg lagde et opplegg om KRLE i fjor, som vi har gjenbrukt i år. Dette tar utgangspunkt i kompetansemålene som følger:<br />
<br />
<ol>
<li>gjøre rede for og vurdere ulike former for religions- og livssynskritikk</li>
<li>drøfte samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn og reflektere over det pluralistiske samfunnet som en etisk og filosofisk utfordring</li>
</ol>
<div>
Dette passer godt når vi også nærmer oss slutten av året med Religion og etikk, i tillegg til at det også åpner for refleksjon om kristendommens forhold til andre religioner, som også er et kompetansemål.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Debatten foregikk som følger:</b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSxV3XSF6HmnwNbM6O1twYeDOWk9mJPxtydpBeGDUQ0RrXnUytvHnwnu2l7aOBLO_nEodSLpZq9h703FT65qkZXmm7dionox-_umvw_bxhnNf09cfEtMPvqldE05H529S2afcFaUbJLpk/s1600/krle1.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSxV3XSF6HmnwNbM6O1twYeDOWk9mJPxtydpBeGDUQ0RrXnUytvHnwnu2l7aOBLO_nEodSLpZq9h703FT65qkZXmm7dionox-_umvw_bxhnNf09cfEtMPvqldE05H529S2afcFaUbJLpk/s200/krle1.jpg" width="150" /></a></div>
<div>
Elevene deles i fire grupper (24 elever i gruppa totalt, så dermed seks elever på hver gruppe). Disse gruppene plasseres i hvert sitt hjørne av klasserommet. To av gruppene skal argumentere FOR krle, og to av gruppene skal argumentere MOT krle. På forhånd hadde jeg laget to argumentsett, med ti argumenter for hvert hovedsyn, og klippet disse opp i strimler. Gruppene fikk så tilfeldig utdelt ett argumentsett, med ett eller to argumenter tilfeldig til hver elev på gruppa. Disse argumentene kan dere gjerne låne, de ligger i dropbox <a href="https://www.dropbox.com/s/c7uwxozdyutgf23/Debatt%20KRLE.docx?dl=0" target="_blank">her</a>. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
I gruppene fikk elevene så omtrent 15 minutter til å forberede seg til debatt. Jeg ga kun en kort klargjøring av hva KRLE er i forkant, ellers forholdt elevene seg til instruks på tavla som vist i bildet til høyre. Jeg ga ingen instrukser på hvem som skulle lede arbeidet eller hvordan gruppa skulle organisere seg, det måtte de finne ut av selv. Men, selvfølgelig brukte vi <a href="http://www.online-stopwatch.com/bomb-countdown/full-screen/" target="_blank">bomb countdown</a>, med nedtelling på fremviseren i klasserommet. Min tydelige erfaring er at elevene finner ut av dette selv, når de vet at de skal prestere ganske snart. Det gir i tillegg god trening i egenorganisering.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgJHeOyPzY-JdS805vQx2gUhUWEnbmiGJLq-O5TZ2ult3lemUy5NCnDAAwWrDhmfXAXCnInWsdBORsYoey4EdhOImADoXKD0-RL5nIebqVXKSLh-caRuzH_p6p39Tt3ipxYiKALEj-AQo/s1600/krle2.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgJHeOyPzY-JdS805vQx2gUhUWEnbmiGJLq-O5TZ2ult3lemUy5NCnDAAwWrDhmfXAXCnInWsdBORsYoey4EdhOImADoXKD0-RL5nIebqVXKSLh-caRuzH_p6p39Tt3ipxYiKALEj-AQo/s320/krle2.jpg" width="320" /></a>Etter et kvarter omorganiserte vi så klasserommet, for å kjøre to debatter <i>samtidig</i>. Jeg satte to og to grupper mot hverandre i hver sin ende av klasserommet - det ene debattbordet kan sees på bildet til høyre. På hvert bord utpekte vi så en ordstyrer, og jeg bestemte hvilket argument som skulle starte debatten. Jeg klargjorde også at målet i debatten var at alle skulle komme med sitt argument (fra lappen(e)), men at det selvfølgelig også var lov å ha andre og utdypende argumenter. Det som ikke var lov, var at noen andre på gruppa skulle "ta over" og si argumentet på noen andres lapp. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
For de som følger denne bloggen, er det deretter vel ingen overraskelse at vi kjørte noen bytter underveis. Etter ti minutts debatt lot jeg elevene bytte lapper med den gruppa de hadde debattert med, og så sendte jeg dem tilbake i hjørnene sine for å forberede seg på ny debatt, nå med motsatt synspunkt. Dette gjør jeg ofte, men av en eller annen grunn er det alltid overraskende for elevene, og det gjør noe med debatten når man får prøvd begge sidene.<br />
<br />
I tillegg vil jeg reklamere litt for å kjøre flere debatter på en gang. Dette har den gode fordelen at elevene ikke føler seg så synlige, og det gjør at flere tørr å si noe i debatten. Når elevene i tillegg selv fungerer som ordstyrere er det ganske greit å følge med som lærer uansett, man ser godt hvem som deltar og at nivået holder seg godt, fordi man kan fokusere på observasjon og ikke på å lede debatten. Når elevene i tillegg har en "oppvarmer" med at de kan lese opp et argument de har fått utdelt, så er min klare erfaring at deltagelsesprosenten øker ganske kraftig med denne typen debatt, i stedet for den tradisjonelle "klasseromsdebatten" hvor alle stiller med "egne" argumenter, og hvor alle hører hva alle sier.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Til slutt satte vi oss i ring, og gjorde et forsøk på å løfte hele debatten opp i mot læreplanmålene. Aktuelle spørsmål å stille som lærer da er for eksempel hva synes dere selv nå om dette (personlig mening får endelig bli med!), har noen endret mening og hvorfor (ikke), hvilke argumenter er gode og hvilke argumenter er mindre gode, hva kan vi forstå av argumentasjon selv om vi er uenige og hvilke argumenter mener vi "bommer" selv om vi er enige. Slik fikk vi metarefleksjon også om selve debatten om KRLE i seg selv, og hva den sier om utviklingen av religionslandskapet i Norge. Nå skal det sies at dette endte i at jeg (for en gangs skyld!) faktisk luftet mine personlige meninger for elevene mine i ganske tydelige ordelag, men heldigvis er det av og til lov. Og ganske deilig, for det skjer utrolig sjeldent.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<br />
<br />
<br />Evahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1307255352904265634.post-30820680937546542752017-04-06T14:48:00.000+02:002017-04-06T14:48:10.950+02:00Påskekos med GRIS<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Jeg hadde brukt opp alle kreative metoder for begrepsøving i går, da den perfekte påskeideen kom over meg: Hva med å bruke kortspillet GRIS som utgangspunkt? Tema vi skulle jobbe med var årsaker til brudd på menneskerettighetene, som i læreboka er satt opp med en rekke punkter som elevene kan sette seg inn i. Jeg skrev disse over i et worddokument, og lagde kort med ett begrep på hver. Hvert par fikk så et kortsett med alle årsaksforklaringene på. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Vi fulgte deretter oppsettet under, som er sakset fra powerpointen min. Først øverste ledd, så midterste, og til slutt nederste og mest konkurransepregede versjon av spillet. Merk at vi endte med å konkurrere om å FÅ bokstaver i siste runde, i stedet for å konkurrere om å IKKE få det. Kanskje hadde det da vært greit å bytte ut bokstavene sånn at elevene fikk lov å bli noe mer fordelaktig hvis de vant...</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdgpEXsa3wXOR3eSFToAXpn_3dQ72fJTgh5JpSv4AkAClW8OFeZj4GmS-Dtay6uj9jx2mT-qOu3EcY2DJ9ZurJJJAatrntg5xSh4PmcNcUOFU_xcrfRhz0Jn65E9G11gMiceKaWREuP1s/s1600/gris.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="244" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdgpEXsa3wXOR3eSFToAXpn_3dQ72fJTgh5JpSv4AkAClW8OFeZj4GmS-Dtay6uj9jx2mT-qOu3EcY2DJ9ZurJJJAatrntg5xSh4PmcNcUOFU_xcrfRhz0Jn65E9G11gMiceKaWREuP1s/s640/gris.JPG" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Som oppfølging etter spilling hadde vi en skriveøving, med øving i å få ned det perfekte avsnittet. Dette gjorde vi med instruks om at elevene skulle velge èn årsaksforklaring av alle dem de hadde jobbet med. Så skulle de skrive ett avsnitt om dette, med temasetning, utdyping (definisjon, utdyping, avrunding og vise inn i neste avsnitt, og underveis tenke i spørreord får å få dybde). Avsnittene delte de etterpå med hverandre i små grupper, ikke med å lese opp avsnittene, men ved å forklare i stikkord hva de hadde gjort og hvordan de hadde tenkt. Slik fikk vi også tenkt litt på skriving og øvd litt på formen der, før forberedelsesøkta til tentamen som kommer allerede i morgen.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Jeg tipper opplegget kan brukes på de aller fleste typer begrepslæring eller når man skal øve på å forklare med ulike årsaker eller vise ulike konsekvenser, så dette kan anvendes bredt. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
Evahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1307255352904265634.post-66356110722071174202017-04-03T18:24:00.002+02:002017-04-03T18:24:26.714+02:00Religion er en parasitt...? Opplegg om religionskritkk og kritikk av religionskritikk. Ofte kan tekstarbeid bli kjedelig, og arbeidet med innholdet i tekster kan bli litt standarisert: Elevene leser, lærer gjennomgår innhold mens de flinke elevene rekker opp hånda. Her kommer et kjapt og enkelt eksempel på hvordan man kan jobbe med å hente ut argumentasjonen i en tekst uten å falle i kjip og kjedelig-gropa.<br />
<br />
Jeg underviser i Religion og etikk, og vi har i dag i økta jobbet med religionskritikk. Vi har lest kronikken "<a href="http://www.dagbladet.no/kultur/religion-er-en-parasitt-pa-den-verste-delen-av-menneskehjernen/60156216" target="_blank">Religion er en parasitt på den verste delen av menneskehjernen</a>" av Aksel B. Sterri, som skapte en del blest da den kom ut i fjor (2016). Sammen med denne leste vi <a href="https://hallgeirreitenblog.wordpress.com/2016/03/26/svar-til-aksel-braanen-sterri/" target="_blank">tilsvar fra Hallgeir Reiten</a> til samme kronikk. Dette gjorde vi på følgende måte:<br />
<br />
<ol><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgiudajIqMG0wgzq9ncJ8w2td5kZ2JGARuGDJlRa27pHU_GBZeJRXZiqK1ubf049_wXchn-KFGNUtotkE935Xc3p2_AZUayuUpgi1I1DQaicBtVNDBRWamjy2JHBD4PFB24jrfIvSlgRQ8/s1600/rel.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgiudajIqMG0wgzq9ncJ8w2td5kZ2JGARuGDJlRa27pHU_GBZeJRXZiqK1ubf049_wXchn-KFGNUtotkE935Xc3p2_AZUayuUpgi1I1DQaicBtVNDBRWamjy2JHBD4PFB24jrfIvSlgRQ8/s320/rel.jpg" width="320" /></a>
<li>Elevene leste den første teksten (religion er en parasitt...). Mens de leste, markerte de ut (1) argumenter som ble brukt i teksten og (2) hvilke karakteristikker/beskrivelser som blir brukt om religiøse og religiøsitet.</li>
<li>Elevene ble deretter satt i grupper. En elev på hver gruppe (den født nærmest 15. august) fikk i oppgave å lede arbeidet i hver gruppe med å gå igjennom/oppsummere argumentasjonen og finne frem til og sjekke at alle hadde funnet de ulike karakteristikkene.</li>
<li>Gruppene fikk så hver sin tusj, og så sendte jeg dem frem etter tur for å skrive opp stikkord til de ulike argumentene og karakteristikkene på tavla. Resultatet ser dere i bildet over - her er hele teksten oppsummert i stikkord.</li>
<li>Når alt var kommet opp på tavla, hadde elevene egentlig vært igjennom teksten tre ganger (alene, i gruppe, og i stikkord underveis i skrivingen), og vi kunne dermed lett diskutere oss igjennom innholdet og plassere de ulike argumentene i ulike tradisjoner og i samfunnskontekst.</li>
</ol>
Nå kunne vi også snakke både om hvilke typer kritikk vi ser (marxistisk kritikk, nyateistisk kritikk), og hvorfor denne teksten faktisk ble anmeldt. Hovedargumentet for det lå i setningen "Men skal et sekulært samfunn vinne fram må også religiøse bekjempes med makt" - og dette er det interessant å la elevene reflektere over, sammen med å lese Reitens tilsvar kjapt i fellesskap. Og vips, så hadde vi sett på ulike typer religionskritikk, og også fått med oss en refleksjon over hvordan religionskritikk skal og bør utøves. Og alt dette på en klokketime. Uten å være så alt for veldig kreativ :)Evahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1307255352904265634.post-69337054141580527272017-03-25T17:46:00.000+01:002017-03-25T18:16:01.354+01:00Internasjonale klimaforhandlinger<span style="font-family: inherit;">Ingenting er så behagelig som når man skal forberede en økt, og tenker at det blir mye jobb å få alt på plass. Men så, dukker på magisk vis en eller annen god oppgave opp! Enda mer behagelig er det når man i tillegg har laget den oppgaven selv, men bare hadde glemt at den eksisterte... </span><br />
<span style="font-family: inherit;"><br /></span>
<span style="font-family: inherit;">I Politikk og menneskerettigheter har vi det ganske ambisiøse målet om at vi skal "drøfte problemstillinger om fred og sikkerhet, økonomi, miljø, utvikling og bistand i tilknytning til internasjonalt samarbeid" (puh!). Den grunnleggende problemstillingen er egentlig for alle områdene de samme som de er generelt på den internasjonale arenaen: Hva er det som gjør samarbeid mellom statene vanskelig, når de på lang (eller også av og til på kort) sikt har felles interesse av å jobbe sammen mot felles mål. Klimaforhandlingene er jo en klassisk problemstilling i så måte. Til disse lagde jeg en oppgave i desember 2015, i etterkant av klimaavtalen i Paris. Denne er tilpasset samfunnsfag, og ligger på nettsiden til samfunnsfagslæreverket Delta!, <a href="http://delta.cappelendamm.no/vgsamf/tekst.html?tid=1893593&kap=1228731" target="_blank">her</a>. Etter å ha brukt noen økter på å sette oss inn i oljepolitikk og norsk olje- og klimapolitikk, passet det likevel fint med denne oppgaven også i Politikk og menneskerettigheter, når vi kunne vektlegge den siste delen av opplegget, som går som følger:</span><br />
<span style="font-family: inherit;"><br /></span>
<span style="background-color: white;"><span style="font-family: inherit;">Hovedproblemet i klimaforhandlingene har alltid vært å komme frem til hvem som skal gjøre hva: Hvem skal få ha utslipp, og hvor høye skal de være? Del klassen i tre grupper. Gruppe A representerer rike land, gruppe B representerer mellomland som Brasil, Kina og India, mens gruppe C representerer utviklingsland.</span></span><br />
<span style="background-color: white;"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span>
<br />
<div style="background-color: white; border: 0px; font-stretch: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin-bottom: 0.8em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<span style="font-family: inherit;">Besvar i hver gruppe følgende spørsmål:</span></div>
<br />
<ul style="background-color: white; border: 0px; font-stretch: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; list-style-image: initial; list-style-position: initial; margin: 0px 0px 1em 2em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<li style="border: 0px; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><span style="font-family: inherit;">Hvilke kutt og tiltak bør deres eget land gjøre?</span></li>
</ul>
<ul style="background-color: white; border: 0px; font-stretch: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; list-style-image: initial; list-style-position: initial; margin: 0px 0px 1em 2em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<li style="border: 0px; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><span style="font-family: inherit;">Hvilke kutt og tiltak bør de andre gruppene med land gjøre?</span></li>
</ul>
<span style="background-color: white;"><span style="font-family: inherit;">Diskuter deretter i klassen mellom landene, og prøv å komme frem til en rettferdig løsning på klimautfordringene. Til denne siste delen brukte elevene en link fra FN-sambandet om klimarettferdighet, som ligger <a href="http://www.fn.no/Tema/Klima/Klimarettferdighet" target="_blank">her</a></span></span><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEioRjJWf0ThMlp2GFtdv4J7kWC9HDq4j0ZQAe7n-jl1TbXrXh225E6iBw-3w_6ew0RDzE538pZ3AiCdrn3WT_v-YhhGO8_9UPuB9dgYHkcokwn9aZLYStYVA0XZVwzcYLBbu5f95M7bJQU/s1600/kl2.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><span style="color: black; font-family: inherit;"></span></a><span style="font-family: inherit;"><span style="background-color: white;">. </span><span style="background-color: white;">Jeg delte elevene inn i seks grupper, to a-grupper, to b-grupper og to c-grupper. Disse fikk 20 minutter til å forberede debatt, og samle sine argumenter i et felles samskrivingsdokument. </span></span><br />
<span style="font-family: inherit;"><span style="background-color: white;"><br /></span></span>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEioRjJWf0ThMlp2GFtdv4J7kWC9HDq4j0ZQAe7n-jl1TbXrXh225E6iBw-3w_6ew0RDzE538pZ3AiCdrn3WT_v-YhhGO8_9UPuB9dgYHkcokwn9aZLYStYVA0XZVwzcYLBbu5f95M7bJQU/s1600/kl2.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="149" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEioRjJWf0ThMlp2GFtdv4J7kWC9HDq4j0ZQAe7n-jl1TbXrXh225E6iBw-3w_6ew0RDzE538pZ3AiCdrn3WT_v-YhhGO8_9UPuB9dgYHkcokwn9aZLYStYVA0XZVwzcYLBbu5f95M7bJQU/s200/kl2.jpg" width="200" /></a><span style="font-family: inherit;"><span style="background-color: white;">Deretter organiserte vi klasserommet i to "debattområder", det ene ser dere til høyre på bildet. Her sitter en a-gruppe, en b-gruppe og en c-gruppe på hver sin side av trekanten. De andre tre gruppene satt på samme vis i andre enden av klasserommet. Og så kjørte vi debatt, altså to debatter på en gang. Dette gjør det mindre skummelt for elevene å delta, da de ikke får følelsen av at alle de andre elevene hører på når man diskuterer i to grupper samtidig. </span></span><br />
<span style="font-family: inherit;"><span style="background-color: white;"><br /></span></span>
<span style="font-family: inherit;"><span style="background-color: white;">Debatten pågikk i 10-15 minutter, med godt driv i begge debattgruppene. I etterkant oppsummerte vi debattene kort, med å slå fast det åpenbare: Det ER veldig vanskelig å komme til enighet, fordi statene HAR ulike interesser inn i klimasamarbeidet. </span></span><br />
<span style="font-family: inherit;"><span style="background-color: white;"><br /></span></span>
<span style="font-family: inherit;"><span style="background-color: white;">Planen videre er nå at vi skal løfte debatten til teorinivå, med å bruke spillteoriscenarioet allmenningens tragedie. Dette fant jeg tilfeldigvis en utrolig fin podcast på i sommer da jeg drev og malte i kjelleren, i serien "Politikk og røvere", som tar opp ulike samfunnsvitenskapelige problemstillinger. Denne episoden heter "<a href="https://soundcloud.com/user-121156373/kan-vi-lose-kampen-om-jordens-ressurser-allmenningens-tragedie-og-ostroms-svar" target="_blank">Kan vi løse kampen om jordens ressurser? Allmenningens tragedie og Ostroms svar</a>", og gir en enkel og tydelig innføring i problematikken. Videre skal vi jobbe med dette med at elevene selv lager radiodiskusjoner hvor de diskuterer ulike problemstillinger i forbindelse med hvordan man må, kan eller bør få statene til å samarbeide for å bekjempe klimaendringene. Og ja, dette hadde jeg visst også gjort før, og det opplegget er beskrevet <a href="http://evakosberg.blogspot.no/2016/04/radiodebatt-i-samfunnsfag.html" target="_blank">her</a> :)</span></span><br />
<span style="font-family: inherit;"><span style="background-color: white;"><br /></span></span>
<span style="font-family: inherit;"><span style="background-color: white;">Dette til inspirasjon, nå vender jeg tilbake til vurdering av jobbsøknader. </span></span>Evahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1307255352904265634.post-63430661833005716472017-03-09T14:50:00.003+01:002017-03-09T14:50:57.405+01:00Oppsummering av fagstoff til tema "Sikkerhet og fred"Den siste måneden omtrent har vi i Politikk og menneskerettigheter jobbet med det store temaet "Sikkerhet og fred", tilsvarende kapittel 24 i læreverket Politikk og makt fra Cappelen Damm. Dette er et enormt tema, som dekker både ulike konflikttyper, tradisjonell og ny forståelse av sikkerhetsbegrepet, og ulike utfordringer for statene i dag. Når dette inneholder både atomvåpen, terrorisme, cyberkrigføring og failed states, sier det seg selv at det er mye stoff elevene skal igjennom. Som case har vi vært innom Iran (atomprogram og -avtale), Nord-Korea (atomprogram), Ukraina (konfliktbeskrivelse + cyberkrigføring), Russland (utenrikspolitikk), og en rekke andre eksempler, og i tillegg bruker jeg å la elevene lære om Huntingtons teori med utgangspunkt i hans artikkel "Clash of civilizations" fra 1993. Selv om den er gammel, så har begrepene hans satt seg i analysespråket i statsvitenskapen, og for å diskutere religionens rolle i konflikter gir den et fruktbart utgangspunkt både for analyse og kritikk.<br />
<br />
Å skulle oppsummere alt dette i én økt er krevende. Ofte lar jeg elevene få en kortere, ren faktaprøve når vi er i mål med en slik lengre faktadel, for å sikre at de har fått fagstoffet på plass. Denne gangen valgte jeg heller å kjøre (nok et) samarbeidsopplæringsopplegg. De som leser denne bloggen vet at jeg har en forkjærlighet for å sende elevene rundt omkring i rommet for å dele og diskutere med hverandre. Dette er dog mer utfordrende når fagstoffet strekker seg så bredt, fordi det da er vanskeligere å samle trådene og unngå at alle momentene fremstår som løsrevne fragmenter.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjo1ZOyRrUMtUCK6gjMu6GtKCSjjws9rUvajHhZspNrEkeH6hD2cAmLYQozkvKJ2qZo5Ni-FMg4Vurnd2V0GlJkFJmjXIlzGj92SuTuLlKONhcUDuKNb7IzzlpBXTwStF0mToGGHcQN-Kw/s1600/24+1+rekke.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjo1ZOyRrUMtUCK6gjMu6GtKCSjjws9rUvajHhZspNrEkeH6hD2cAmLYQozkvKJ2qZo5Ni-FMg4Vurnd2V0GlJkFJmjXIlzGj92SuTuLlKONhcUDuKNb7IzzlpBXTwStF0mToGGHcQN-Kw/s200/24+1+rekke.jpg" width="150" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Del 1: Stå på rekke, <br />forklare begreper</td></tr>
</tbody></table>
Jeg startet opplegget med å lage en begrepsliste som dekker omtrent at vi har jobbet med. Denne kan finnes <a href="https://www.dropbox.com/s/urqus6f59774uko/Begrepsliste%2C%20kap.%2024.docx?dl=0" target="_blank">her</a>, og dekker altså kap. 24 i læreboka Politikk og makt, + en del mer mtp. case som er nevnt over. Denne la jeg i et samskrivingsdokument (google doc), og fordelte dem mellom elevene, så alle fikk to hver. Elevene fikk så i oppgave å bruke læreboka, powerpoints og artikler som vi har lest, for å definere og forklare sitt begrep skriftlig. Dette gjorde de i fellesdokumentet, slik at alle kan bruke det som oppslagsverk senere.<br />
<br />
Da elevene hadde skrevet ferdig, stilte de seg på to rekker mot hverandre, slik som de står på bildet til høyre. De fikk så ett minutt hver til å forklare sine to begreper for den de sto ovenfor i rekka. Samtidig ga jeg beskjed om at de måtte følge nøye med når den andre forklarte sine begreper, fordi de etterpå skulle bytte begreper med hverandre.<br />
<br />
Etter at de to rekkene hadde fått hvert sitt forklaringsminutt, ga jeg beskjed om at de skulle bytte begreper. I tillegg flyttet jeg alle på den ene rekka et "hakk" til siden, slik at de fikk en ny partner. Deretter gjentok jeg samme instruks: Ett minutt hver til å forklare sine to begreper for den de sto ovenfor i rekka. Samtidig, beskjed om at de måtte følge nøye med når den andre forklarte sine begreper, fordi de etterpå skulle bytte begreper med hverandre.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjML_aMoxlDx8bNpb1zfv4Y6ZdUpMYnAEHCjgZ_GjrqpK23P8TTCW0gntGcKrdArbQ8gK92pZfRepTmdVKp228S6USUJ69vhEAFizDffyrpam4LKp7p-Rs_HM90ImdxnAXgFbRDiih_Ngg/s1600/24+3+instruks+gr.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjML_aMoxlDx8bNpb1zfv4Y6ZdUpMYnAEHCjgZ_GjrqpK23P8TTCW0gntGcKrdArbQ8gK92pZfRepTmdVKp228S6USUJ69vhEAFizDffyrpam4LKp7p-Rs_HM90ImdxnAXgFbRDiih_Ngg/s200/24+3+instruks+gr.jpg" width="150" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Del 2: Instruks for <br />gruppearbeid 1</td></tr>
</tbody></table>
Denne øvelsen gjentok vi så 7-8 ganger, med begrepsbytt og flytting for hver gang. En del av begrepene i lista er overlappende, så det er ikke nødvendig at alle forklarer alle begrepene. Så, når vi var i mål med dette, delte jeg elevene i fem grupper, som fikk hvert sitt hjørne av rommet (og en midt på). Disse gruppene fikk hvert sitt hovedfelt innenfor det store temaet "Sikkerhet og fred", som de nå skulle diskutere ut i fra den felles problemstillingen "Hvorfor er det vanskelig å samarbeide internasjonalt for å bekjempe/løse dette problemet". Alle gruppene fikk beskjed om å forberede seg ved å definere/forklare begrepet eller teorien, og så reflektere sammen over problemstillingen. Samtidig fikk de også beskjed om at alle skulle presentere sin problemstilling i nye grupper i etterkant. Alle måtte dermed følge godt med å delta aktivt for å få med seg det gruppene snakket om. Dette fikk de totalt fem minutter til å gjøre, og her kunne de dra god nytte av begrepsøvelsen som vi akkurat hadde gjennomført.<br />
<br />
Mens elevene diskuterte, gikk jeg rundt og tok bilder... Og i tillegg kunne jeg korrigere utydeligheter, legge til noen eksempler, og påpeke små misforståelser, før elevene ble sendt ut i siste del av opplegget. Hver gruppe ble nummerert internt med nye tall, slik at alle kom på gruppe med en fra hver av de andre gruppene. Her satt det nå en representant som kunne snakke om hvert enkelt case fra det første gruppearbeidet. Jeg ga dem så fem minutter i total, med beskjed om å fokusere på problemstillingen med hvorfor man ikke før løst problemet, og la definisjonsdelen være kort. I de fem minuttene ga jeg beskjed med klapp og "skift" hver gang det var gått et minutt, selvfølgelig med digital nedtellingsklokke på fremviseren (skriv "bomb countdown" i google, så får du den jeg bruker). Dette gir godt driv for elevene, og jeg hørte underveis at de også fylte inn hos hverandre der det eventuelt var små mangler eller hull fortsatt.<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="clear: left; float: right; margin-bottom: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8-rhmkpFKyyriQcLbmxcFxPGWz_ddH1C8issMWvgcUT9yC2Fb8dhUo0KrxeJHbw6eMlN4dLWFFn9tydAlZiniRoZEiPIXf7bPYQnoQpkrUuaw-tg8_mxk19BDdw5FxX1Nx5l6N1v-490/s1600/24+2+gruppe1.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8-rhmkpFKyyriQcLbmxcFxPGWz_ddH1C8issMWvgcUT9yC2Fb8dhUo0KrxeJHbw6eMlN4dLWFFn9tydAlZiniRoZEiPIXf7bPYQnoQpkrUuaw-tg8_mxk19BDdw5FxX1Nx5l6N1v-490/s200/24+2+gruppe1.jpg" width="150" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Del 3: Elevene diskuterer<br /> i grupper</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Målet med denne siste delen er å samle elevene inn mot den store overordnede tematikken: Hvorfor er det så vanskelig å få statene til å samarbeide om å løse de store internasjonale problemstillingene. Da er vi tilbake til det evigvarende spørsmålet om hvordan anarkiet åpner, eller ikke åpner for samarbeid, og hvilke perspektiver ulike teorier gir på om statene kan gi etter der det ikke nødvendigvis gir vinning på kort sikt for dem selv. Vi kan også plukke frem suverenitetsprinsippet, versus de føringene som ligger i folkeretten. Forhåpentligvis kan vi da i morgen når vi legger alt dette sammen se at på tross av at det er mange utfordringer, så er diskusjonene når vi skal forsøke å besvare disse spørsmålene ofte ganske like. I tillegg er det denne typen spørsmål elevene ofte vil bli bedt om å diskutere på eksamen, og i den virkelige verden er det jo også dette man snakker om: Hvordan få statene til å samarbeide for å løse verdens utfordringer, og er det i det hele tatt mulig?<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Evahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1307255352904265634.post-19334710185348088022017-01-12T20:42:00.001+01:002017-01-12T20:42:58.881+01:00Politikere på fisketur? DETTE kan elevene lære av!For tiden er alle samfunnsfagsklasser hos oss i gang med hovedområdet politikk og demokrati i samfunnsfag. Og i alle klasser sånn omtrent, for min del i alle fall i tre, har vi nå kjørt en øvelse på bakgrunn av en artikkel som sto i Aftenposten etter Stortingsvalget i 2013. Artikkelen tar utgangspunkt i fem personer som er på fisketur, med svært varierende innsats. Aftenposten har så bedt de politiske partiene om å fordele fisken som fiskerne får, etter hva de synes er en rettferdig fordeling.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi04KhuiVsn10KfEYOwap6MYZbn_Z3_pzwYwauaGCRaVvBH5uGyU57MPo9V9dRE1irZRvDkMbWCfRhHWDSykaCSNNWroKTh-fw7ogcjAIyPqqMyrYr0E0CaTGjZLfLwhETxbDXwLsfGU_8/s1600/r%25C3%25B8dt.png" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="115" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi04KhuiVsn10KfEYOwap6MYZbn_Z3_pzwYwauaGCRaVvBH5uGyU57MPo9V9dRE1irZRvDkMbWCfRhHWDSykaCSNNWroKTh-fw7ogcjAIyPqqMyrYr0E0CaTGjZLfLwhETxbDXwLsfGU_8/s320/r%25C3%25B8dt.png" width="320" /></a>I undervisningen har vi gitt det samme utgangspunktet til elevene: Fem personer er på fisketur, innsats og humør varierer. Fordel fisken mellom dem. Deretter har alle gruppene forklart sine svar, og så har vi diskutert fordelingen i klassen. Dette blir veldig interessant når vi videre kan se på hva de ulike partiene vil gjøre, og hvordan de argumenterer for sin fordelingsmodell. Dette innebærer mellom annet Rødts fordeling, slik bildet her viser.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikjtbVIdepate3ZXEzCwaIF5LLZc73SENdOOZNNrluz6zCCtOFJSAwq0HW0PQ-yfIwhKvnvDI-_YrwHBR3Za8YV-ooPQB7sa4QmsnIJMDB5dV1aFkV67-YprS13edtZwp0-SvyXvvQMM8/s1600/tavle.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikjtbVIdepate3ZXEzCwaIF5LLZc73SENdOOZNNrluz6zCCtOFJSAwq0HW0PQ-yfIwhKvnvDI-_YrwHBR3Za8YV-ooPQB7sa4QmsnIJMDB5dV1aFkV67-YprS13edtZwp0-SvyXvvQMM8/s320/tavle.jpg" width="320" /></a>Partienes fordeling av fisk blir særlig interessant når vi har brukt disse som utgangspunkt for å snakke om ideologier etterpå. Dette blir veldig gunstig når vi kan ta utgangspunkt i ulik forståelse av rettferdighetsbegrepet, og ulik forståelse av likhet (for er sjanselikhet eller resultatlikhet viktigst?), for så å plassere både ideologier og partier etter dette. Og da kan man få en sånn fin tavle som denne her. Jeg elsker å få fine tavler. Fine tavler er kult!<br />
<br />
Artikkelen fra Aftenposten finner dere <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Hvordan-kan-en-fisketur-forklare-norske-elever-politikk-Her-far-du-svaret-29918b.html" target="_blank">her</a>, Håper flere kan dra god nytte av den!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />Evahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1307255352904265634.post-18541877051630309222017-01-08T20:10:00.000+01:002017-01-08T20:10:45.079+01:00Livet med eleverAv og til, eller ganske ofte, når jeg går gjennom gangene på jobb, i morgenmørket, når klokka er før 8... Og de velter inn, i en uendelig strøm, som aldri tar slutt. Da tenker jeg, og sier ofte, hvorfor har jeg ikke en kontorjobb. Jeg er jo tross alt utdannet statsviter. Jeg kunne hatt en jobb hvor jeg hadde kunnet gjemme meg i hjørnet. Kanskje kunne jeg gått ut for å hente kaffe, men ellers vil jeg sunket inn i min egen skjerm. Uforstyrret. Usett.<br />
<br />
Du er sårbar, når du står der foran dem. Alt du sier og alt du gjør, alle bevegelser, hvert ord, hver pause og hvert pust. Alt ser de. Det krever sin kvinne, eller sin mann, å stå der. Noen ganger er det som om det bare er spot-lightene som mangler, når du går på scenen. Og skal styre showet, i noen timer. Få alle med, lage stemning, løfte dem opp, roe dem ned, fase dem inn, fase dem ut. Og forhåpentligvis kunne sende dem ut som litt rikere personer, med litt mer kunnskap i sekken, når lysene slukkes og økta er over.<br />
<br />
Men hva jeg får? Ja hva jeg får. Så mange relasjoner. Så mange liv, som lener seg inntil mitt. Flyktig, for ett år, eller to, eller tre. Forbigående, de kommer inn, og fortsetter ut. For dem er det en mellomfase. De er sentrert om seg selv, trenger støtte, vil gjerne analysere, men er fremdeles utrente i å heve blikket, og se helheten. Og slik skal det være. De er unge. Voksne nok til å kunne komplisere livene sine ganske kraftig, men samtidig unge nok til å slippe å se de alvorlige konsekvensene, unge nok til å kunne snu seg i døra og gå en annen vei, hvis den de er på virker for smal, eller for vid, eller for vanskelig, eller hva vet jeg.<br />
<br />
For meg er det ikke en mellomfase. For meg er det virkeligheten, og livet. For selv om de glir forbi, er det en konstant: Relasjonene, og gleden i få dele, gleden i få bety. Gleden over å kunne få holde lysene i gang, eller over å få tenne dem. Det er ikke mange ukene siden en elev spurte meg: Hvorfor er du egentlig lærer? Svaret mitt er alltid: Lysene. I øynene dine, når du skjønner det du ikke har skjønt før, og oppdager at verden henger sammen på en annen måte enn det du trodde. Det skjer på ulike måter. For noen slår det gnister i debatten. For andre er det tårer i øynene når verden plutselig blir annerledes. Eller også, når jeg ser at blokka er fremme, og pennen går, brillene går på, og fokus ligger så tett at ethvert ord tas inn. Å få lov til å skape det momentet, og se at de får flytfølelsen. Det er stort.<br /><br />
Men det er like mye det andre. De minuttene etter timene. De samtalene i gangen, og på kontoret. De spørsmålene: Kan vi snakke sammen, jeg vet ikke, hva tenker du...? Når du ser, at du evner å stable dem på beina, at de går ut rakere i ryggen enn de kom inn. Når du skjønner, at det er ikke innholdet i samtalen som er viktig, men at den i det hele tatt fant sted. Når du kan være med på å definere livene deres, og gi dem styrke til å stå alene, fordi de har stått sammen med deg. Da, finnes det ingenting annet å gjøre, enn å ha denne jobben.<br /><br />Så jeg lever godt med at jeg ofte fristes av den kontorjobben. Når klokka er 0750, eller når det er søndags kveld. Og jeg vet at nå ruller showet snart i gang, igjen. Jeg skal la meg rive med, igjen. For det blir bra, igjen.Evahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1307255352904265634.post-84068311841304901542017-01-04T19:36:00.001+01:002017-01-04T19:36:42.214+01:00Samarbeidslæring og debatt om norsk utenrikspolitikkEr det lov å bruke et blogginnlegg til å reklamere for et annet blogginnlegg, når man selv skriver (har skrevet) begge? Ja, det må det vel være? Mitt innlegg med undervisningsopplegg om norsk utenrikspolitikk, for faget Politikk og menneskerettigheter, er nå publisert på FAGSNAKK, som er Cappelen Damms fagblogg. Sjekk innlegget på <a href="http://fagsnakk.no/samfunnsfag/2017/01/03/a-undervise-i-norsk-utenrikspolitikk/">http://fagsnakk.no/samfunnsfag/2017/01/03/a-undervise-i-norsk-utenrikspolitikk/</a><br />
<br />
<br />Evahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1307255352904265634.post-33318254373616506232016-10-10T22:01:00.000+02:002016-10-10T22:01:38.747+02:00Samarbeidslæringsopplegg på årsaker til kriminalitetI dag var klokka veldig tidlig kl. 8, og en tretimersøkt om kriminalitet kjentes ikke ut som akkurat det jeg hadde lyst til å gjøre. Så sukk og stønn, arbeide litt med oppgaver i boka, sukk og stønn, vi må gjennomgå dem også. Men så...! Av og til, bare faller det idéer inn i hodet. Etter pausen skulle vi jobbe med årsaker til kriminalitet, og jeg tenkte: Dette, er jo mat for mons. Så når pausen kom, henta jeg farget papir i fire ulike farger (antallet treergrupper jeg fikk i klassen), noen sakser og penner, samt heftmasse, tape eller annet som gjør at elevene får til å henge papir opp på veggen. Deretter gikk opplegget som følger (selvfølgelig alltid med <a href="http://www.online-stopwatch.com/bomb-countdown/full-screen/" target="_blank">bomb countdown</a> i bakgrunnen).<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjmUFLExCYRX0UD0wnhR8fo3KBdeGM5ZViShyphenhyphenNMY8rjRBTjABRzT_20u9nssZ4llKiDh257zu-Or9OBwRHGd_Sk5t1rftPg1XLdSnYDX992hgEDHUWVmtvpbHyGvN65k6HNxDt2TmvsW4I/s1600/bombe.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="125" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjmUFLExCYRX0UD0wnhR8fo3KBdeGM5ZViShyphenhyphenNMY8rjRBTjABRzT_20u9nssZ4llKiDh257zu-Or9OBwRHGd_Sk5t1rftPg1XLdSnYDX992hgEDHUWVmtvpbHyGvN65k6HNxDt2TmvsW4I/s200/bombe.JPG" width="200" /></a>1. Elevene deles i grupper på tre, som får utdelt ca. 20 lapper (eller flere), en farge per gruppe. Første oppgave er så å skrive ned alle årsaker de kan komme på som kan forklare hvorfor noen blir kriminelle. Elevene får fire minutter (med countdown) på å skrive ned alt de kan komme på, etter å ha fått introdusert at de både kan tenke på ting som enkeltpersoner bestemmer, familie, nærmiljø, skole og så videre.<br />
<br />
2. Internt i hver gruppe nummereres elevene seg med 1, 2 og 3, fx. ved at den som har kortest hår er nummer 1, nest lengst er nummer 2 og så videre. De som får tildelt nummer 1, reiser seg og går til neste bord i klokkeretningen. Den som får tildelt nummer 2, reiser seg og går to bord i klokkeretningen. Slik får dere nå nye grupper.<br />
<br />
3. Den som er nummer 3 sitter igjen med lappene, og to nye medlemmer på gruppa. Vedkommende får nå 2 minutter (med countdown) på å oppsummere og forklare alle lappene gruppa har skrevet for de to nyankomne. Det er ikke nok å lese hva som står i stikkord, man må også forklare hvorfor dette kan føre til kriminalitet.<br />
<br />
4. Alle returnerer tilbake til sine originale grupper. Gruppene får to nye minutter på å skrive på flere lapper. De som har vært ute på andre grupper kan nå tilføre nye innspill som de har hørt hos de andre, og alle kan komme på nye momenter.<br />
<br />
5. Når tiden er ute, innføres begrepene individforklaring og samfunnsforklaring av lærer. Etter noen eksempler, får elevene i oppgave å sortere lappene sine i individ- og samfunnsforklaringer. Samtidig fikk de vite at de nå ville få poeng for riktig plasserte lapper, og at en av de andre gruppene skulle være dommere for hver gruppe.<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwp-zvt57j9BreYVisFJy7Pa2b0be9k1_6yXL5Lw0CzoZAOYl4tJTm_BYNzoG_GbVYeFrxlNRclJg5bg-PEQdbR5_YjA6wfWKRbcLwPiRljahNKCXcB-P65GaYbm6a3ZzdiAJ09ZbxaIg/s1600/krim2.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="111" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwp-zvt57j9BreYVisFJy7Pa2b0be9k1_6yXL5Lw0CzoZAOYl4tJTm_BYNzoG_GbVYeFrxlNRclJg5bg-PEQdbR5_YjA6wfWKRbcLwPiRljahNKCXcB-P65GaYbm6a3ZzdiAJ09ZbxaIg/s200/krim2.jpg" width="200" /></a><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5x5POUqtoesYM7JjUjpIeXYmAmq4PhflEVpf_i7_Y3CFU3rYfzIZvPK8yb9WZ9eCr-UEvxWHGwx2LCqKU3mXvn9UiT4SL71DHyiMCvX8pKmsYNEpkHRgilSKOD3Aa1Xk8kawNGPjX0rI/s1600/krim1.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="111" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5x5POUqtoesYM7JjUjpIeXYmAmq4PhflEVpf_i7_Y3CFU3rYfzIZvPK8yb9WZ9eCr-UEvxWHGwx2LCqKU3mXvn9UiT4SL71DHyiMCvX8pKmsYNEpkHRgilSKOD3Aa1Xk8kawNGPjX0rI/s200/krim1.jpg" width="200" /></a>6. Når elevene har hengt opp lappene sine i to kategorier, roteres de fulle gruppene i klokkeretningen, slik at hver gruppe blir dommere for en av de andre gruppene. Nå skal de gi ett poeng per årsak, og ett poeng +/- for riktig eller feil plassering på om årsakene kan puttes i individ- eller samfunnsforklaring. Hvis noen av gruppene er i tvil om lappene er plassert riktig, kan de kalle inn den andre gruppa, og be dem forklare plasseringen, og deretter godkjenne eller underkjenne. Til sist gir de den andre gruppa en poengsom, og en vinner kåres.<br />
<br />
Ut av dette kom mange gode tanker først om årsaker, og mange refleksjoner ut over i opplegget om hva som faktisk fører frem til kriminalitet. Elevenes diskusjon om årsakene skulle ligge hos individ eller samfunn ble også veldig gode, og elevene fikk tydelig forståelse gjennom at de snakket med hverandre, og ved at de ba de andre gruppene forklare plasseringen av lappene sine der de var usikre.<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Evahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1307255352904265634.post-57360803930943570292016-09-26T09:19:00.000+02:002016-09-26T09:19:20.550+02:00Er demokrati alltid det best fungerende styresettet? Sirkeldebatt med teoretisk utgangspunkt. Livet i Politikk og menneskerettigheter - aldri kjedelig. Som sedvanen er i en ny klasse, så skal noen illusjoner fjernes. Demokrati og menneskerettigheter er fine idealer, men samtidig ikke uproblematiske, eller i det minste udiskutable, standarder for statsdannelse. Og det, er det ikke alltid så lett å få taket på, når man har gått så mange år i norsk skole.<br />
<br />
Dere ser her oppsettet for et samarbeidslæringsopplegg med demokrati som utgangspunkt. Spørsmålene vi skal frem til å diskutere, er:<br />
<div style="direction: ltr; line-height: normal; margin-bottom: 0pt; margin-left: 0.38in; margin-top: 9pt; text-indent: -0.38in; unicode-bidi: embed; word-break: normal;">
<ol>
<li>1. <span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif; text-indent: -0.38in;">Kommer
verden til å bli mer demokratisk i årene fremover?</span></li>
<li>2. <span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif; text-indent: -0.38in;">Er
innføring av mer demokrati alltid ønskelig?</span></li>
</ol>
</div>
<br />
Som inngang til opplegget gjennomgikk vi Robert Dahls demokratidefinisjon. Dahl er jo en klassiker innenfor statsvitenskapen, han brukes i læreboka, og jeg vet at de som evt. velger å studere statsvitenskap møter ham igjen allerede i grunnemnene. Det er dermed viktig både for faget nå og for videre studier at denne definisjonen sitter. Sammen med den diskuterer vi gjerne om Norge er et demokrati ut i fra hvert enkelt kritierium: Hvor stor er den folkevalgte innflytelsen når de fleste av lovene kommer via EØS-avtalen, uten å bli diskutert i særlig grad i Stortinget? Hvor frie er valgene, når vi har en sperregrense på 4 prosent? Er tilgangen til å delta lik, når partifinansieringen favoriserer de store partiene, og når mediene mye sjeldnere inviterer de små partiene inn til debatt? Her er det mye man kan snakke om. Samtidig må jo også dette balanseres, og vi har dermed videre sett på demokratiindeksen, hvor Norge stadig ligger i toppsjiktet. Ut i fra dette kan man ha en relativt god diskusjon om hva demokrati er, samtidig som man kan fjerne seg noe fra idéen om at demokrati er folkestyre, det har vi i Norge, og dermed er alt perfekt.<br />
<br />
For å videre utdype demokratiets posisjon i verden, er det veldig mye man kan ta tak i. I år har jeg brukt disse punktene:<br />
<br />
<ul>
<li>Aristoteles' klassifisering av ulike styreformer, hvor demokrati er satt som den negative formen av folkestyre. Det er alltid interessant å diskutere majoritetens tyranni med elevene. </li>
<li>Sammen med dette passer Rousseaus General will ypperlig, for å kontrastere flertallets ønsker med flertallets vilje. Her er det massevis av eksempler å ta av: Flertallet er kanskje i mot å innføre bomring eller rushtidsavgift, men det er vel strengt tatt sannsynligvis i flertallets interesse å gjøre det? </li>
<li>I tillegg kommer man jo ikke unna Huntingtons demokratibølger, som viser hvordan verdens stater i tre runder har blitt demokratiske - samtidig som man også, i mellom bølgene, har hatt stadige tilbakeslag. Vi snakker også i den forbindelse om den arabiske våren, og hvordan denne i starten av flere ble tolket som en fjerde bølge av demokratisering. I dag vet vi jo at dette ikke skjedde, og at man i stedet har endt i anarki eller diktatur i mange av statene som på et tidspunkt virket lovende. </li>
</ul>
<div>
Til sist gikk vi tilbake til demokratiindeksen, og så på hvor stor andel av verdens befolkning som faktisk lever i et demokrati, og hvordan man her deler inn i fullverdige demokratier, mangelfulle demokratier, hybridregimer og autoritære regimer. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Masse teori, og sånn skal det være. Jeg er veldig glad i å faktisk bruke fagets fedre aktivt, slik at elevene får kjennskap til dem først som sist. Samtidig er det jo dette tungt stoff, og min erfaring er også, som nevnt i innledningen, at det i stor grad er ukjent for elevene. Det må dermed aktiviseres, gjerne med praktiske øvelser, før det skal anvendes i skriving. Min inngang til dette er svært ofte å bruke momenter fra samarbeidslæringsteori, for å aktivisere en kollektiv læringsprosess. Det innebærer at elevene mine alltid sitter etter et relativt godt gjennomtenkt klassekart, hvor de har faste par og firergrupper, som vi anvender aktivt i hver økt. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTUJd1jBbkiL4u9dHdSBtCflNUhb_BpiiOqcpKsff4ZOYbmuz3IIDf-N9x-_NMcJLRYaORR0gIaUnpaDR0M-AqwdEIojvaN-2iS8le3WInoBQlDPMsi-vquM47fRwWz6kppK3707LoaeY/s1600/sirkeldeb.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTUJd1jBbkiL4u9dHdSBtCflNUhb_BpiiOqcpKsff4ZOYbmuz3IIDf-N9x-_NMcJLRYaORR0gIaUnpaDR0M-AqwdEIojvaN-2iS8le3WInoBQlDPMsi-vquM47fRwWz6kppK3707LoaeY/s200/sirkeldeb.JPG" width="158" /></a>Men tilbake til tema, demokrati. Elevene hadde nå da fått masse teori, og de hadde jobbet med oppgaver innimellom. Tid for aktivitet, nærmere bestemt sirkeldebatt. Dette foregår på følgende måte. Elevene fikk i hver gruppe én stor plakat (a3 eller større), som de delte i fire ruter med et stort kryss. De får deretter beskjed om å skrive første overskrift i ruta øverst til venstre. Totalt skulle vi etterhvert ha fire overskrifter, slik disse er skissert i bildet til høyre her. </div>
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtB6U0HPgcbUIPRSSwx6F35Q0rzl3wrHbN5TYUtLyd672ixG8v86E1wlL1n6-fmdCNPQ9RgDg3bVrwRxS1Geb91XEpDM9gQXDQomXJW5KZCJx7MX2lWSW2eaRImewwh-ayURnvsvhVs4o/s1600/bomb+countdown.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="134" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtB6U0HPgcbUIPRSSwx6F35Q0rzl3wrHbN5TYUtLyd672ixG8v86E1wlL1n6-fmdCNPQ9RgDg3bVrwRxS1Geb91XEpDM9gQXDQomXJW5KZCJx7MX2lWSW2eaRImewwh-ayURnvsvhVs4o/s200/bomb+countdown.JPG" width="200" /></a></div>
<div>
Når elevene hadde skrevet den første overskrifta, innføres neste element: <a href="http://www.online-stopwatch.com/bomb-countdown/full-screen/" target="_blank">Bombetimeren</a>. Det er allment kjent blant mine elever, og også nevnt før i denne bloggen, at jeg er stor fan av denne! Med nedtelling får elevene i hver gruppe dermed tre minutter til å skrive ned alle faktorene de kan komme på som kan underbygge eller forsvare eller brukes som argument for at verden vil bli mer demokratisk fremover. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Så kommer det viktigste med opplegget, nemlig at elevene flytter på seg. Når bomben er sprengt, må elevene nummereres 1-4 på hver gruppe. Beskjeden er så at alle elever som har nummer 4, reiser seg og går til gruppa som sitter til høyre for dem (stor fordel om gruppene sitter i sirkel!). Når alle har beveget seg, får alle med nummer 1 på gruppa 30 sekunder til å oppsummere for den nyankomne hva gruppa har skrevet. Deretter får de nye gruppene 1 minutt til å skrive inn flere ting som de kommer på, eller som den nyankomne har med seg fra sin gruppe. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Når minuttet er gått, er det på tide å flytte på nye elever. Nå er det lurt å flytte noen nye, f.eks. alle som har fått nummer 2 går to bord til høyre, alle som har nummer 3 går ett bord til høyre. Så må de skrive inn den nye overskriften, og prosedyren over gjentas: Først ett minutt til å skrive alt de kommer på som kan forsvare/underbygge/brukes som argument for påstanden, deretter flytte en person, deretter 30 sekunder på at den som har nr 1 på gruppa oppsummerer, deretter ett nytt minutt på å tilføye nye ting. Merk at nr. 1 på hver gruppe ikke flyttes - dette for å beholde kontinuitet i gruppene, og for at én person da alltid har oversikt over hver plakat. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Prosessen gjentas for de to siste rutene, og her er det uendelig med muligheter: Man kan flytte elever frem og tilbake, la forskjellige personer oppsummere, flytte på nytt og gi mer/mindre tid. Det som er viktig å huske på, er bare å heller gi litt for knapt enn litt for mye tid. Dette opplegget fungerer fordi elevene blir litt stressa og "på" pga. timeren og at de skal flytte seg, og at de hele tiden kan bli bedt om å oppsummere det som de selv husker. På grunn av flyttingen må alle alltid ha kontroll og kunne fortelle hva de husker fra de ulike gruppene. Men, hvis de får for god tid, vil denne effekten forsvinne, fordi de rekker å snakke om andre ting og blir ukonsentrerte imens de venter på at tiden skal gå ut. Start dermed gjerne med litt god tid i første runde, og så kan den bli kort etterhvert. Det er bedre å ha flere korte intervaller med elevflytting imellom, enn én lang intervall hvor de går tomme for momenter å snakke om/skrive ned.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Planen med denne bloggposten var å avslutte dette innlegget med bilder av elevenes ferdige plakater. Disse har jeg klart å rote bort, så det var en glipp i planen, men forhåpentligvis er skissen av hvordan opplegget gjennomføres likevel forståelig. Denne metoden kan også med hell brukes på alle mulige emner hvor man har motstridende syn, ulike vinkler inn i argumentasjon, ulike sider av en case som skal diskuteres, eller ganske enkelt for/mot argumentasjon. Man trenger heller ikke ha fire hjørner, det kan godt være to- eller tredeling av arket. I avslutningen er det også fint å skrive, i dette konkrete opplegget avsluttet jeg med at elevene skulle velge ett argument, og skrive ett avsnitt hvor de underbygget dette argumentet. Man kan også gjerne avslutte med en muntlig klassediskusjon, hvor alle skal ta stilling til påstandene og begrunne disse for de andre.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
Evahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1307255352904265634.post-49983991901591275162016-07-31T19:00:00.000+02:002016-07-31T19:00:09.715+02:00Oppdatering av Delta!Jeg er medforfatter av læreverket Delta! Samfunnfag for VG1/VG2, utgitt på Cappelen Damm i 2013. Hver sommer er det fornyingstid, og en del av fridagene brukes til å lage årsplaner, skrive nye tekster, oppdatere faktamateriale og lage nye oppgaver til nettsiden. Denne sommeren er i så måte intet unntak, og det er egentlig deilig. Når man er glad i jobben sin, så er sju uker uten faktisk ganske lenge. Legg til at sommerferien tilbringes med to små barn, så er det faktisk veeeldig avslappende å sette seg foran pc-en og lage undervisningsopplegg.<br />
<br />
De siste dagene har fokus hos meg ligget på kapitlene våre om økonomi og arbeidsliv. Ikke akkurat mine favorittemaer, det må jeg vel innrømme. Men det er likevel spennende områder å arbeide med, for jeg lærer faktisk en del underveis selv også. I tillegg er det nyttig å faktisk tenke på hvordan undervisningen kan bli spennende, på de hovedområdene som jeg selv har litt mindre giv inn i. Som statsviter fordypet i internasjonal politikk, er det lett å legge hovedtyngde i internasjonale forhold og norsk politikk, men dette er jo også kanskje de to temaene i samfunnsfaget som oppfattes som mest (eller i alle fall mer) krevende (enn de andre hovedområdene). Og mens jeg ikke synes økonomi er like spennende, er det jo et faktum at elevene ofte liker temaene som dukker opp her, i tillegg til at de ser den direkte nytteverdien på en annen måte enn når vi jobber med EUs oppbygging.<br />
<br />
Arbeidet har resultatert i fire oppgaver, én om sosial dumping i bilpleiebransjen, én om frafall i videregående skole med fokus på yrkesfag, én om forbrukeransvar og kasting av mat, og én om egenandelsgrensa på boliglån. I tillegg er det mye annet nytt og oppdatert stoff, og mer kommer også, på <a href="http://www.delta.cappelendamm.no/">www.delta.cappelendamm.no</a>. Ta en kikk! :)Evahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1307255352904265634.post-3519294557425207242016-07-06T21:23:00.000+02:002016-07-06T21:23:25.397+02:00Snart omstartJeg har hatt to tredjeklasser i år, én i Religion og etikk, og én i Politikk og menneskerettigheter. Nå er det gått noen uker siden de gikk ut, og blikket begynner å vendes, fra bakoverskuende (tenk at de har slutta) til fremoverskuende (tenk, nå kommer det snart nye elever!). Det er alltid stas, samtidig alltid med en viss melankoli, at jeg går inn i sommerferien. Det er en av yrkets store fordeler, som en kollega av meg så fint sa til elevene på årets vg3-avslutning: "Det er jo ikke bare de du liker som slutter, du blir jo kvitt dem du ikke liker også". I overført betydning: Det er alltid fint, å kunne begynne på nytt, gjøre om, endre og tenke nytt, tilpasse og forbedre, og få en skikkelig prosess ut av sin egen undervisningspraksis.<br />
<br />
På den andre siden tror jeg aldri at jeg ordentlig vil venne meg til at elever blir ferdige med skolen. De jeg har jobbet så tett med, med målrettet relasjonsbygging, alle de samtalene, diskusjonene, alle de timene vi deler, og så, *poff*, er de borte. Og de skjønner ikke selv en gang hvor over det er, hvor slutt det er. De sier "vi kommer innom", "vi snakkes", og jeg vet at neida, vi gjør ikke det, de aller fleste av dere ser jeg aldri igjen, fordi det bare er snakk om uker før dere er spredt ut i verden. Og det er jo da nære bånd som brytes, bygd opp gjennom år, bare for å forsvinne når eksamen er over og vitnemålet er delt ut. Så det er alltid vemodig, samtidig som det er så fint, fordi de båndene er så utrolig gode, og fordi det jo er nettopp hele skolesituasjonen og læringsprosessen som legger til rette for at de skal komme på plass.<br />
<br />
I år har jeg i tillegg en problemstilling som jeg ikke i like stor grad har møtt før. Begge tredjeklassene mine har vært flinke, og spesielt religionsklassen har slått alle rekorder. Det gjør at jeg nå i ettertid virkelig ser hvor mye fag de har lært i løpet av året, og hvor stor refleksjonsdybde mange av dem har. Det er virkelig merkelig nå å skulle tenke på å starte med samme fag på nytt, i en annen klasse, hvor det faglige nivået (igjen) skal ligge på null, og hvor hele referansebredden skal bygges på nytt. Når jeg tenker på de siste gjennomgangene og de siste vurderingene før standpunkt nå, og på hva som hadde skjedd om jeg hadde gjennomgått det samme i en klasse uten et tilsvarende år med undervisning? De stakkars elevene ville ikke hatt sjanse til å henge med. Og det er utrolig fascinerende som lærer å se at man har fått i gang en så tydelig kollektiv kunnskapsutvikling i en gruppe. Når sammenhengene sitter så godt til slutt som de har gjort nå, så er det dermed vanskelig å forestille seg hvor man skal starte med de nye, fordi jeg har kunnet ta så mye for gitt med de elevene som jeg nå har hatt.<br />
<br />
Det blir dermed noen rare uker fremover. Se bakover. Savne. Sette punktum. Se fremover. Glede. Og gjerne alt det samtidig, mens kropp og hode sakte men sikkert gjør seg beredt til et nytt skoleår, som ganske sikkert blir like flott som det forrige.Evahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1307255352904265634.post-68081531784261144062016-04-23T18:23:00.001+02:002016-04-23T18:23:37.704+02:00En aldri så liten debatt om språkpolitikkDenne idéen er vel verken helt ny eller helt original, men når man sitter der på kontoret og lurer på hva i all verden man skal gjøre, så er det kanskje fint å få sett denne som inspirasjon uansett? Vi er kommet nesten i mål nå med norsken på vg2 ST, og skulle i gang med læreplanmålet som omhandler språkutvikling på 1800-tallet. Vi har jobbet lenge og vel med romantikk og nasjonalromantikk, med mye tekstlesing og -tolkning, så litt variasjon ville gjøre godt.<br />
<br />
Jeg starta timen med en kjapp gjennomgang av språkutviklingen frem til 1800-tallet. En kjapp powerpoint til dette ligger <a href="https://www.dropbox.com/s/i44bl87fi644eom/Spr%C3%A5khistorie%20f%C3%B8r%201800-tallet.pptx?dl=0" target="_blank">her</a> om noen har lyst til å bruke den. Deretter jobbet elevene med et enkelt samarbeidslæringsopplegg. Vi bruker CappelenDamms læreverk Moment, og her er kapitlet delt veldig fint inn i underdeler som viser de ulike synene på hvordan språket norsk skulle lages. I grupper på fire fikk hver elev tildelt én modell, som de leste godt på, for så å presentere disse for hverandre. Her er det godt rom for differensiering, i det både lengde og innhold naturlig nok ligger på ganske ulikt nivå for de forskjellige modellene.<br />
<br />
Når alle hadde lest godt på sin del, satte jeg så alle med samme del sammen, slik at vi dannet fire store grupper. Én på hver gruppe fikk så i oppgave å lede en gjennomgang av stoffet, slik at vi sikret at alle hadde fått med seg det vesentligste. Så gikk vi tilbake i små grupper, hvor elevene la frem informasjon om sin modell, mens de andre noterte. Denne delen avsluttet vi så med en kahoot med faktaspørsmål om språkutvikling på 1800-tallet.<br />
<br />
Så, var det på tide med paneldebatt. Min erfaring er at det alltid er moro, men at noen lett blir passive. Jeg har dermed med hell forsøkt i andre klasser å få flere med. Dette løser jeg ved å lage roller i gruppene. I denne debatten hadde vi tre elever på hver gruppe, og hver gruppe fikk tildelt en debattant. De som deltok, var:<br />
<br />
<ol>
<li>En embetsmann (etterhvert fikk han navnet Carl)</li>
<li>Johann Sebastian Welhaven</li>
<li>P.A. Munch</li>
<li>Henrik Wergeland</li>
<li>Asbjørnsen og Moe, representert ved Asbjørnsen</li>
<li>Knud Knudsen</li>
<li>Ivar Aasen</li>
</ol>
<div>
I hver treergruppe, hadde de så tre roller:</div>
<div>
<ol>
<li>Debattant</li>
<li>Debatthjelper. Denne deltok også i debatten, gjennom en åpen chat med debattanten. Det betyr at hun/han kan komme med innspill, innlegg, svar osv. som debattanten kunne bruke i debatten. Vedkommende kan også hjelpe til med eksempler og hente fram argumenter</li>
<li>Poengteller. Denne rollen innebærer å telle poeng for en av debattantene fra en annen gruppe. Hun/han må dermed følge nøye med på hva én av debattantene sier, og notere poeng for innlegg, argumenter og motargumenter mot de andre deltagerne.</li>
</ol>
<div>
I treergruppene fikk elevene så en halvtime til å forberede argumenter for sin sak. Her brukte de boka og de notatene de hadde tatt tidligere i økta, i tillegg til internett. Jeg ga her to stikkord: Finne argumenter FOR egen sak, og kritikk MOT de andre.</div>
</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Etter at halvtimen var gått, samlet vi oss så til debatt i klasserommet. Debattantene ble stilt opp foran, og de starta med 10-20 sekunder (bare noen setninger hver) til å presentere sitt syn. Så var det ordet fritt, og klart for debatt. Jeg var ordstyrer, og passet på å alltid gi dem ordet ved å bruke navnet på deres rollefigur. Slik fikk vi alltid understreket hvem som mente hva i debatten.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Debatten ble meget god, og de ulike synene kom veldig tydelig frem. Elevene var også veldig fornøyde, og flere sa at dette ville de huske veldig godt fordi de hadde hørt hva de ulike sa i debatten. Så får vi se, om det hjelper når vi neste uke skal kjøre muntlig vurdering med utgangspunkt i de samme rollene. Da skal elevene lage debattprogram i radioformat. Det blir spennende!</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Her noen blinkskudd fra debatten (selvfølgelig brukt med elevenes tillatelse):</div>
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyJStiemCF-Cu__uos4hL7jXQOnysl68fiy-TsGBVgvsRk1OM5RgxRqDPoxvcLgC0tqtPQXjcDL2rhpHhapS2sc5TQGVv9VlneyMg7jfS4JopiRQpl5pElpkCtfSHNhVhgJGVotdYPPIs/s1600/2016-04-19+13.38.07.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyJStiemCF-Cu__uos4hL7jXQOnysl68fiy-TsGBVgvsRk1OM5RgxRqDPoxvcLgC0tqtPQXjcDL2rhpHhapS2sc5TQGVv9VlneyMg7jfS4JopiRQpl5pElpkCtfSHNhVhgJGVotdYPPIs/s400/2016-04-19+13.38.07.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">P.A. Munch gyver løs på Henrik Wergeland</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXE1KSXzQqJwIj5qx6UJJOowrGHlJEUGUuJPoPpnFu1bnanlPbOfp5ba9W2GJVk0UdSpknplKccqb0jp3MFyFCjpzvPA-uejlboK4VCZVk9mvBvHS-Tdh4RtyWqhQxtnv2QmLiNpT36OQ/s1600/2016-04-19+13.38.24.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXE1KSXzQqJwIj5qx6UJJOowrGHlJEUGUuJPoPpnFu1bnanlPbOfp5ba9W2GJVk0UdSpknplKccqb0jp3MFyFCjpzvPA-uejlboK4VCZVk9mvBvHS-Tdh4RtyWqhQxtnv2QmLiNpT36OQ/s400/2016-04-19+13.38.24.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Asbjørnsen forklarer forskjellen på Berg og Fjell, mens Knud Knudsen venter på å få ordet</td></tr>
</tbody></table>
<div>
<br /></div>
Evahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1307255352904265634.post-20063210156975134342016-04-03T19:38:00.001+02:002016-04-03T19:38:18.526+02:00Radiodebatt i samfunnsfagFor noen uker siden fikk jeg et godt tips av en annen lærer, som fortalte at han hadde latt elevene lage radiodebattprogrammer om ett av diskusjonstemaene i Politikk og menneskerettigheter. Siden har jeg tenkt: Neste gang vi skal debattere noe, så skal jeg ta metoden i bruk. Og som sagt, så gjort. De siste øktene i Politikk har vi brukt til å lære om oljens posisjon i internasjonal politikk, og videre nå om klimaet, og om norsk klimapolitikk som en av verdens største oljestater. Vi skal i følge læreplanen drøfte både olje og miljø, og sette dette i forbindelse med internasjonalt samarbeid.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpnyFWZMeEUlVFpsMDwjlbmYEtfL4OdoP04xLsP7whivYeXljqmEbxTHzFYeOHG_a9bogCeQ1iIQ-epdEheMSKQAtFFwNhPtt6jeFSVCVz-356tuVH_TsRmRfH2Wt0vDMsLjp1p3FKUB4/s1600/Debate.png" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpnyFWZMeEUlVFpsMDwjlbmYEtfL4OdoP04xLsP7whivYeXljqmEbxTHzFYeOHG_a9bogCeQ1iIQ-epdEheMSKQAtFFwNhPtt6jeFSVCVz-356tuVH_TsRmRfH2Wt0vDMsLjp1p3FKUB4/s200/Debate.png" width="194" /></a>Så, da stoffet var gjennomgått, og elevene var arbeidsklare, skred vi til verket. Elevene ble delt i åtte <span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">grupper. De diskuterte følgende fire problemstillinger: </span><br />
<br />
<ol>
<li><span style="font-family: Times, 'Times New Roman', serif; text-indent: -0.5in;">Overnasjonalitet er løsningen på </span><span style="font-family: Times, 'Times New Roman', serif; text-indent: -0.5in;">allmenningens
</span><span style="font-family: Times, 'Times New Roman', serif; text-indent: -0.5in;">problem,
1/JA, 5/NEI </span><span style="font-family: Times, 'Times New Roman', serif; text-indent: -0.5in;"></span></li>
<li><span style="font-family: Times, 'Times New Roman', serif; text-indent: -0.5in;">Demokratiet må ofres for miljøet, hvis
det </span><span style="font-family: Times, 'Times New Roman', serif; text-indent: -0.5in;">blir </span><span style="font-family: Times, 'Times New Roman', serif; text-indent: -0.5in;">nødvendig,
2/JA, 6/NEI </span></li>
<li>V<span style="font-family: Times, 'Times New Roman', serif; text-indent: -0.5in;">esten har et historisk ansvar for
klimaproblemene, og må dermed ta større kutt enn </span><span style="font-family: Times, 'Times New Roman', serif; text-indent: -0.5in;">fattige </span><span style="font-family: Times, 'Times New Roman', serif; text-indent: -0.5in;">land, 3/JA, 7/NEI</span></li>
<li><span style="font-family: Times, 'Times New Roman', serif; text-indent: -0.5in;">Det er viktigere å redusere fattigdom i
verden enn å gjøre noe </span><span style="font-family: Times, 'Times New Roman', serif; text-indent: -0.5in;">med
</span><span style="font-family: Times, 'Times New Roman', serif; text-indent: -0.5in;">klimaproblemene
4/JA, 8/NEI </span></li>
</ol>
<div>
Som dere ser er tallene etterpå gruppenummer, gruppe 1 fant argumenter FOR påstand 1, gruppe 5 MOT påstand 1 og så videre. For hver påstand opprettet jeg også et samskrivingsdokument, som begge de to gruppene som arbeidet med den aktuelle påstanden noterte i. Dette slik at de skulle ha mulighet til å forberede seg på hverandres argumenter. Dette kan gjøres via fx. www.samskrive.ndla.no eller www.piratepad.net. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Elevene fikk så 25 minutter til å samle argumenter for sitt synspunkt. Når forberedelsestiden var over, gikk to og to grupper sammen, slik at de kunne debattere mot hverandre. De fikk da sitte i ro på hvert sitt rom. Hver stor-gruppe valgte så en programleder. På 20 minutter skulle de nå spille inn en radiodebatt på maks 5 minutter om sitt tema. Litt god tid måtte de ha, da flere av gruppene valgte å gjøre flere opptak.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Da opptakene var ferdige, sendte elevene disse til meg på mail, og vi spilte dem av alle fire i klasserommet slik at alle fikk høre de andres produkter. Og de ble jevnt over veldig bra, så dette skal jeg definitivt gjøre igjen!</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Noen forslag til ettertanke for senere bruk; dette er også et godt utgangspunkt for å skrive. Jeg ser for meg at det ville være et godt trekk her å gi alle beskjed om at de i etterkant kunne valgt å skrive om ett av temaene som de selv ikke hadde laget debatt på, og dette kunne de gjort med tilgang til notatene som de andre hadde laget i sitt fellesdokument. Det skal jeg prøve i neste runde :)</div>
<br />
Evahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1307255352904265634.post-90852843169155556672016-02-22T19:26:00.000+01:002016-02-22T19:26:04.639+01:00Folkedans i norsktimen<div class="" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7oNz10MhMEOty9VL-0ZlTZoLZ14ONSA4vS_36mu3tHFZ8r_pz2eLGmtgiq2-VUiEU95XyQdYKjiUPApu2yxXgpukfoZsL-ySPGSzPEaK66qLYA5elOlXYl58jjCpIaVS01BPMRmYKdUE/s1600/2016-02-09+13.23.44.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="112" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7oNz10MhMEOty9VL-0ZlTZoLZ14ONSA4vS_36mu3tHFZ8r_pz2eLGmtgiq2-VUiEU95XyQdYKjiUPApu2yxXgpukfoZsL-ySPGSzPEaK66qLYA5elOlXYl58jjCpIaVS01BPMRmYKdUE/s200/2016-02-09+13.23.44.jpg" width="200" /></a></div>
<div style="text-align: left;">
Deler her noen bilder fra noen uker siden. I arbeidet med nasjonalromantikken var vi så heldige å få inn en folkedansinstruktør for å vise oss litt folkedans, og for å fortelle litt om både innhold og historie for folkedans i Norge. Som dere ser: Engasjerte og glade elever, i utrolig festlig opplegg!</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQhuHTwBzUBacYODTYqVSCvho-nROizGC1wpYiR8c23uBEVv-u-3ve3wac9cQydAKZsMYwj9Tl384QyLZrBFAawOodYAPi41ujnx5esRiNzc3Bo3MOYYjdhEVWfh6mhY1lKT6y5hKoxo4/s1600/2016-02-09+13.28.34.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQhuHTwBzUBacYODTYqVSCvho-nROizGC1wpYiR8c23uBEVv-u-3ve3wac9cQydAKZsMYwj9Tl384QyLZrBFAawOodYAPi41ujnx5esRiNzc3Bo3MOYYjdhEVWfh6mhY1lKT6y5hKoxo4/s320/2016-02-09+13.28.34.jpg" width="180" /></a></div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj395EyliJA4kFFxpS1gucmLkLhIMXn2pFG6dKal8i0slmEOIRIUJXsam6VmLRltJ8jEz3OuODI6qDoL6xFYezDLNq4beHyt7kLiMkkhroVNojjNyIDauUhieBZbCg6XoGsXhT0jnl5JRg/s1600/2016-02-09+13.48.49.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj395EyliJA4kFFxpS1gucmLkLhIMXn2pFG6dKal8i0slmEOIRIUJXsam6VmLRltJ8jEz3OuODI6qDoL6xFYezDLNq4beHyt7kLiMkkhroVNojjNyIDauUhieBZbCg6XoGsXhT0jnl5JRg/s320/2016-02-09+13.48.49.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-4WGplJWI3g3UVsLRIR7i6BjNBMSV2WCw9e6R_qqeoKSdlZ-VsUSAKNRmTkgo2NJ7Yb0iyEXe3rPsRsolpyMgrRgiQM26nlHkikE_DMVMsHL5LQHBz-fUzeQMC_vbguAFEf0Jb7gqhac/s1600/2016-02-09+13.49.24.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-4WGplJWI3g3UVsLRIR7i6BjNBMSV2WCw9e6R_qqeoKSdlZ-VsUSAKNRmTkgo2NJ7Yb0iyEXe3rPsRsolpyMgrRgiQM26nlHkikE_DMVMsHL5LQHBz-fUzeQMC_vbguAFEf0Jb7gqhac/s320/2016-02-09+13.49.24.jpg" width="320" /></a></div>
<br />Evahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1307255352904265634.post-45625366538401755232016-02-18T19:23:00.000+01:002016-02-18T19:23:35.551+01:00LærereuforiTorsdag er den lengde arbeidsdagen min. Seks undervisningstimer i ett strekk, alle på VG3 studiespesialisering. Først Religion og etikk, deretter Politikk og menneskerettigheter - teoritunge fag som krever sin mann (kvinne) i både gjennomgang og undervisningsopplegg. Mange engasjerte elever som stiller spørsmål, veldig lite rom dermed for å komme litt dårlig forberedt eller uten å ha fullstendige planer klare.<br />
<br />
I utgangspunktet kan det synes som en slitsom dag? Men det er fantastisk. Jeg går inn i gangene på torsdager, inn under glasstaket og ser ned på elevene som går rundt, og gleder meg til å starte. Henter kaffe, tar en prat med lærerne for de andre klassene som ligger parallelt med min om hva vi skal gjøre, printer litt og får på plass de siste praktiske tinga før timene skal i gang. Får alt med meg bort til klasserommet, går inn døra, mange smilende ansikter! Lufte litt, skrive litt på tavla, hilse på de siste som kommer inn, svare på noen spørsmål, og så dra undervisninga i gang.<br />
<br />
På dagens program: Summe litt i grupper om leksa fra sist, gjennomgå litt med noen nye begreper om retninger i islam. Jobbe med svært opplegg for begrepslæring - finne ut at det tar for lang tid, endre opplegg underveis, le med elevene, endre opplegg igjen, få det til å funke. Gjennomgå nytt stoff, nå islamisme, mange hender i været, mange interesserte blikk, alle skriver. Endelig ferdig, ønske god vinterferie, pause. Ny time. Elevene gleder seg, de vet hva vi skal gjøre. Entusiasme. Smil. Glede. Vi skal forberede debatt i debattlag, om økonomisk globalisering. Alle skriver, vi er i samskrivingsdokument. Mange spørsmål underveis, alle gruppene diskuterer og drøfter tema, jeg jobber med å understreke ulike typer argumentasjon. Alle er gira. Vi tar pause, og flytter pulter frem til panel. Debattantene tar plass, de andre teller poeng eller deltar via samskrivingsverktøy. Alle jobber kjempegodt, argumentasjonen er god og riktig. Elevene smiler, klapper, prater. Lærer! Jeg sitter bakerst, og smiler. Debatten er over, elevene lander på pultene mine, hvor de skriver for å få ut adrenalinet i kroppen. Så er timen ferdig.<br />
<br />
Jeg har ikke rukket å spise noe særlig, og masse arbeid ligger og venter på meg når jeg kommer tilbake på kontoret. Jeg har glemt en avtale med en elev, og noen karakterer jeg skulle legge ut. Men energien, fra elevene, sitter i kroppen. Torsdag ettermiddag har jeg lyst til å jobbe. Dette er dagen da jeg produserer modelltekster, og hvor åpenbaringer om fantastiske opplegg detter inn i hodet. Hvor jeg har lyst til å lese fagtekster, og gjerne planlegger for neste uke, fordi jeg har lyst til å fortsette der vi slapp.<br />
<br />
Dette er lærereuforien. Dette er grunnen til at vi fortsetter. Denne følelsen er grunnlaget for innsatsen vi legger ned. Hvordan lære mer nå? Hvordan dra alle inn? Hvordan få dette enda bedre til? Planlegge, tenke, vurdere, gjøre, le litt, endre, gjøre, vurdere, planlegge. Med glede. Å, så mye glede.Evahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1307255352904265634.post-3357924207333824462016-02-02T17:52:00.002+01:002016-02-02T17:52:48.275+01:00Bli kjent med Wergeland og Welhaven<br />
<div class="MsoNormal">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLPrrY3h5Zdz-AQyGaeOSUi9J8ANoXtE3dni_vwnvvlEbXZqBJgN3PKMPAnXTc-OC6WEXD9iPC2OlfudoG5GZZIsfLp4itnZjFo9s__8fkaJ66tyQP4XpEQ1u9QXic0D6jhcx74QXg2Bc/s1600/2016-02-02+12.58.47.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="112" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLPrrY3h5Zdz-AQyGaeOSUi9J8ANoXtE3dni_vwnvvlEbXZqBJgN3PKMPAnXTc-OC6WEXD9iPC2OlfudoG5GZZIsfLp4itnZjFo9s__8fkaJ66tyQP4XpEQ1u9QXic0D6jhcx74QXg2Bc/s200/2016-02-02+12.58.47.jpg" width="200" /></a>Dette er et opplegg som elevene mine i vg2 har jobbet med i
dag for å bli kjent med de to store romantikkerne Wergeland og Welhaven. På forhånd har vi hatt en firetimersøkt om universalromantikken, og vi har brukt en del tid på å skrive videre på Norges Skaal. Men mer om det senere. På dagens program: </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1oxu0mahwXnmoy1wkMnEtvDurym0D8C-bDiWynw3toMMbvEjs0IAUGMco6UP03OASd3b032UstsQPmus1_iXMrl5Jondg1mc-zLQuQnkT6v-GN55P09eCCDjdVA7fxHPsypxQuA68gUA/s1600/2016-02-02+14.13.52.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpJniaRhW3RvDgV99o-6zCB4-zrfPi8yl-mz9QKuPfKk06gdkUtsYiYf1VMblEwxr-9_hA-01TdlkqdsJ6lH3gAA1W2z5yyReL10UPyXNECaXEZb1AEL1W9KRQngTdarjv-j-YUiPiJ5c/s1600/2016-02-02+12.59.16.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="112" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpJniaRhW3RvDgV99o-6zCB4-zrfPi8yl-mz9QKuPfKk06gdkUtsYiYf1VMblEwxr-9_hA-01TdlkqdsJ6lH3gAA1W2z5yyReL10UPyXNECaXEZb1AEL1W9KRQngTdarjv-j-YUiPiJ5c/s200/2016-02-02+12.59.16.jpg" width="200" /></a>Elevene har i grupper tegnet full-size figurer som representerer en av de to forfatterne.
Inni figuren har de så skrevet info om selve personen, dvs. fødsels- og dødsår,
familie, oppvekst, utdanning, yrke og så videre. Utenfor figuren har de skrevet punkter som omhandler personens forhold til omverden. Her kommer alle
aspektene som peker mot uenighetene mellom de to: Norsk union med Danmark, form
i lyrikken, syn på stemmerett og demokrati, og partitilhørighet for eksempel. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1oxu0mahwXnmoy1wkMnEtvDurym0D8C-bDiWynw3toMMbvEjs0IAUGMco6UP03OASd3b032UstsQPmus1_iXMrl5Jondg1mc-zLQuQnkT6v-GN55P09eCCDjdVA7fxHPsypxQuA68gUA/s1600/2016-02-02+14.13.52.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1oxu0mahwXnmoy1wkMnEtvDurym0D8C-bDiWynw3toMMbvEjs0IAUGMco6UP03OASd3b032UstsQPmus1_iXMrl5Jondg1mc-zLQuQnkT6v-GN55P09eCCDjdVA7fxHPsypxQuA68gUA/s200/2016-02-02+14.13.52.jpg" width="112" /></a>Etter en lang seanse med tegning og skriving, hengte vi de
flotte figurene opp på veggen. Imens arbeidet pågikk, hadde jeg så avtalt med
to av elevene at de kunne spille de to forfatterne. Vi satte en stol oppå en
pult, og avholdt så intervjuer med forfatternes spøkelser, som var kommet på
besøk til oss i 2016 for å fortelle om sitt liv. De andre elevene stilte dermed
spørsmål til eleven i rolle, som svarte som best han/hun kunne, i jeg-form.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVbhoSirFdmPyeNipJlabAI3xJEKltxCyHFv49EWOqRX9ccdxEihcmSWDtDAlBnGTR0FXXES9bZ18GB2l5RpI8znEGDVYCxqfKGRvxZVpxM7AGTHhDKIt14gSMJ_thnXxbhKsiHld1zIU/s1600/2016-02-02+13.43.25.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="112" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVbhoSirFdmPyeNipJlabAI3xJEKltxCyHFv49EWOqRX9ccdxEihcmSWDtDAlBnGTR0FXXES9bZ18GB2l5RpI8znEGDVYCxqfKGRvxZVpxM7AGTHhDKIt14gSMJ_thnXxbhKsiHld1zIU/s200/2016-02-02+13.43.25.jpg" style="cursor: move;" width="200" /></a>Med dette som bakgrunn hadde vi et godt utgangspunkt for å oppsummere hovedforskjellene mellom de to på tavla, mens de to elevene fortsatt satt oppe på hvert sitt bord i hver sin ende av klasserommet. Dette ga også en fin dimensjon ved å understreke forskjellene. Bare det å sitte litt annerledes enn i de vanlige rekkene bak pulten gir en annerledes dynamikk, og ofte bedre konsentrasjon, fordi elevene da kan føle at de er MED i læringsprosessen som vi holder på med SAMMEN, i motsetning til at JEG forteller DEM hva de nå skal kunne. Selv om jeg i praksis sier det samme som jeg ville sagt i en powerpointgjennomgang, så føles det annerledes og mer deltagende når inngangen er annerledes. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Dette opplegget kan i praksis brukes på alle mulige kjente personer som elevene skal kunne noe om, og man kan variere i det uendelige med hva som skal skrives hvor (tanker i hodet, følelser i overkroppen, eller samfunnspåvirkning på personen utenfor strekene, eller ulike verk i beina...).<br />
<br />
</div>
Evahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1307255352904265634.post-78962720576053520192016-01-21T20:40:00.000+01:002016-01-21T20:40:09.295+01:00Etisk dilemma som tegneserie<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_5HtIiJKfF1Y-6sm94jcI2njPzcN9T1VkrU7CsTASjoZY6ofnJjepcZn97gY8b9R8qlDGw-244GbERCTyyLBgzduc-qtWHzeKmQsQPRD5LNkUa0RhrUF9Gzga6wXcv97VZ4uII9zh6J4/s1600/2016-01-21+10.22.19.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_5HtIiJKfF1Y-6sm94jcI2njPzcN9T1VkrU7CsTASjoZY6ofnJjepcZn97gY8b9R8qlDGw-244GbERCTyyLBgzduc-qtWHzeKmQsQPRD5LNkUa0RhrUF9Gzga6wXcv97VZ4uII9zh6J4/s320/2016-01-21+10.22.19.jpg" width="320" /></a>For noen år tilbake var tegneserieappen bitstrips en stor slager blant lærerne på min skole. Dette er en app, og et gratis program online, hvor man kan lage egne figurer og putte dem inn i forhåndslagede, eller egenlagede scenarioer. Selv om appen ikke får frem like mange vitser om kolleger i disse dager, er programmet fortsatt fint å bruke i undervisningen.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi42QVpygzB3y2O0FRy7j3ptGMZ_P5K3Or11X13hYp3S9er48W4wIjEauteXjlGDI9SdjRzS74dxmsUnyNdZy643Nl5SX3o2POS4_3rOxqjs_DoXPndamoeY6SAvprbZUUgJtSd7T06k2g/s1600/2016-01-21+10.24.35.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi42QVpygzB3y2O0FRy7j3ptGMZ_P5K3Or11X13hYp3S9er48W4wIjEauteXjlGDI9SdjRzS74dxmsUnyNdZy643Nl5SX3o2POS4_3rOxqjs_DoXPndamoeY6SAvprbZUUgJtSd7T06k2g/s320/2016-01-21+10.24.35.jpg" width="320" /></a>Dagens oppgave foregår i religionsklassen, hvor vi jobber med etikk. Sist uke gjennomgikk vi sentrale begreper, og de tre "store" argumentasjonsmodellene pliktetikk, konsekvensetikk og dydsetikk. Disse brukte vi på de to kjente scenarioene togdilemma og båtdilemma (disse finnes enkelt på google, eller ta en kikk i gjennomgangspowerpointen som ligger <a href="https://www.dropbox.com/s/4d97zj8lza8ftnx/Etikk%20intropp%20grunnbegreper.pptx?dl=0" target="_blank">her</a>).<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgB8nCFBDgGg7ZLfL8vuj4HenNg8id_FssyvqpohCQ_l_1ZOHOuh2RkNkrbkdOrPAEB-aa3HPNkOHnmj1wh2jvBs0ZZEA5KWHVCuMyWO1zbDo7Ombt58zKUSpriWivWvPB1qjYkyNiDSk0/s1600/2016-01-21+10.22.35.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgB8nCFBDgGg7ZLfL8vuj4HenNg8id_FssyvqpohCQ_l_1ZOHOuh2RkNkrbkdOrPAEB-aa3HPNkOHnmj1wh2jvBs0ZZEA5KWHVCuMyWO1zbDo7Ombt58zKUSpriWivWvPB1qjYkyNiDSk0/s320/2016-01-21+10.22.35.jpg" width="320" /></a>I dag er så planen å øve på å bruke modellene. Elevene har dermed valgt et dilemma som de vil jobbe med. De fleste har valgt ett av dem vi jobba med sist uke, eller ett av dem de nå har lest om i lekse: Tidsbruk på jobben, aktiv dødshjelp, eller selvbestemt abort. Oppgaven er så å enten forklare hvordan dilemmaet skal løses ut i fra en eller to modeller, eller å forklare hvilke ulemper eller fordeler det vil ha å følge en bestemt modell i et bestemt dilemma. Når tegneseriene er ferdige, skal vi printe dem og henge dem opp i klasserommet, og ha en forklaringsrunde hvor alle gruppene leser/viser sin serie, og forklarer hvordan modellen vil fungere i det etiske dilemmaet de har valgt.<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhw_rRsIdXBQeVnKgPUEnLxzJkI-jIAx5Uhm4LOwmuudFM0D2BaTjQHIo0Qw6MeiDtqP6qIO5zMY1ODz7Fk8HHcAAXgZS7m2f9FCrGHnUzh0jWEdbyjlFKJNENzIVDD2pawSEQUIrokYFQ/s1600/2016-01-21+10.32.51.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhw_rRsIdXBQeVnKgPUEnLxzJkI-jIAx5Uhm4LOwmuudFM0D2BaTjQHIo0Qw6MeiDtqP6qIO5zMY1ODz7Fk8HHcAAXgZS7m2f9FCrGHnUzh0jWEdbyjlFKJNENzIVDD2pawSEQUIrokYFQ/s320/2016-01-21+10.32.51.jpg" style="cursor: move;" width="320" /></a><br />
Programmet er lett og selvforklarende, så elevene trenger nesten ingen teknisk støtte for å få dette til, og når de trenger det, er det alltid en eller annen som har gjort det de lurer på. I tillegg blir resultatene veldig fine og morsomme, i tillegg til at de får øvd seg på etisk argumentasjon. Og det blir jo faktisk tre ting på en gang det! Ferdig oppgave for Religion & etikk vg3 ligger <a href="https://www.dropbox.com/s/a9a1dz0tvdmnt3s/Etisk%20dilemma%20i%20tegneserieform%2C%20oppg.docx?dl=0" target="_blank">her</a> (med et annet program som det også er verdt å sjekke ut som alternativ, det kan evt. strykes før bruk). Programmet kan også brukes i mange andre fag: Man kan lage fortellinger eller illustrere tekster i norsken, lage tekster i fremmedspråk, vise hendelser i historie og samfunnsfag... Mulighetene er mange.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
Her er to av de ferdige produktene:</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDmCeJaPpS-RYzQ_HzOdatjNGc5bsOm5KF8moHnz2GJsyrCgWwZKWXq0q1s7Cmx2Ju9YHW1WjP43BDUCM6Gv5TMGGiMz62ThyeWNI7eIWBh-IC4XPse3aSY7WHPjMlWf9uzhh7yUiD8UI/s1600/2016-01-21+11.25.25.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDmCeJaPpS-RYzQ_HzOdatjNGc5bsOm5KF8moHnz2GJsyrCgWwZKWXq0q1s7Cmx2Ju9YHW1WjP43BDUCM6Gv5TMGGiMz62ThyeWNI7eIWBh-IC4XPse3aSY7WHPjMlWf9uzhh7yUiD8UI/s400/2016-01-21+11.25.25.jpg" width="225" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7fD3Fvqu2P0JQEQSU_odYt5IPmwpuZC7GcxFrJHgShuNNWjXloo8JQ5VLBu8WN8nBrMzuPDRhPLSENPo7q19wLRIILhgY8yWlF4_jLhH2efJ_-7gue8NNZW7qSXQ4-2ujQTKxyzdiKdg/s1600/2016-01-21+11.53.56.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7fD3Fvqu2P0JQEQSU_odYt5IPmwpuZC7GcxFrJHgShuNNWjXloo8JQ5VLBu8WN8nBrMzuPDRhPLSENPo7q19wLRIILhgY8yWlF4_jLhH2efJ_-7gue8NNZW7qSXQ4-2ujQTKxyzdiKdg/s400/2016-01-21+11.53.56.jpg" width="225" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Evahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1307255352904265634.post-86664345316752136532016-01-14T20:51:00.000+01:002016-01-14T20:51:28.584+01:00Diskutere atomvåpen i 2015? Jada!Diskuterer vi fortsatt i 2015 om vi er for eller mot atomvåpen, og om vårt medlemsskap i NATO er smart/verdifullt? Jada, i Politikk og menneskerettigheter gjør vi fortsatt det. Min flotte klasse og jeg er nå langt inne i utenrikspolitikkens spennende verden, hvor vi har gått via EU og EØS, innom flyktningkrisen, videre inn i utenrikspolitikk og spesifikt nå til norsk sikkerhetspolitikk. Og da blir de store spørsmålene igjen aktuelle. <div>
<br /></div>
<div>
Så i dag har vi diskutert NATO og om verden generelt og Vesten spesielt kan og bør klare å ta avstand fra atomvåpen. Og det ble så gøy, så her kommer en liten skisse av dette ganske enkle, men suksessfyllte opplegget.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Elevene har altså på forhånd fått gjennomgått:</div>
<div>
<ul>
<li>Utenrikspolitikk (mål, midler, påvirkningsfaktorer)</li>
<li>Norsk utenrikspolitikk i overblikk</li>
<li>Vi har EU, EØS og flyktningkrisen bak oss</li>
<li>Vi har også jobbet mye med konflikten i Syria og internasjonal politisk struktur og teori rundt dette</li>
</ul>
<div>
Når vi så skulle inn i dette opplegget, kunne vi dermed ta utgangspunkt i den norske politikken ovenfor Sovjetunionen med avskrekkelse/beroligelse, og i det norske medlemsskapet i NATO: Elevene hadde til timene lest en omfattende artikkel fra NUPI med tittel Mer av NATO i Øst, Sør og Nord, som kan leses <a href="http://www.nupi.no/Skole/HHD-Artikler/2014/Mer-av-NATO-i-oest.-soer-og-nord" target="_blank">her</a>. Oppgavene til artikkelen oppsummerte vi så i starten av økta, før vi snakket videre om verdens sikkerhetsbilde nå. Blir verden fredeligere? Kildeartikkelen til denne delen kan leses på Bistandsaktuelts sider <a href="http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2015/verden-blir-fredeligere/" target="_blank">her</a>. Så kikket vi på atomvåpen som utfordring for sikkerheten i verden. Vi snakket om utviklingen av atomvåpen, verdens atomvåpen, og prøvde en atombombesimulator på nett, som dere kan se <a href="http://nuclearsecrecy.com/nukemap/" target="_blank">her</a>. Denne viser hva konsekvensene ville blitt hvis ulike atombomber ble sluppet over steder du velger selv. Veldig konkretiserende, fascinerende og skremmende! Videre så vi på Iran og kort på deres atomvåpenprogram og på den nylig underskrevne avtalen, og vi tok en kikk på en av <a href="https://www.youtube.com/watch?v=VWrG7jzEZio" target="_blank">Nord-Koreas propagandavideoer</a> hvor de fantaserer om å treffe USA med atombombe, og på den mye omtalte hydrogenbomben som kanskje nok ikke er en hydrogenbombe likevel. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
I intro til selve debattinnlegget så vi så kort på FN-resolusjonen om å fjerne atomvåpen som kom på bordet i høst, og som Norge, etter press fra USA, valgte å ikke underskrive. Så da, kunne vi diskutere!</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Jeg delte elevene i fire grupper, seks elever på hver gruppe. På forhånd hadde jeg forberedt argumenter for og mot, og klippet opp disse så hvert argument kom på en egen lapp. Disse kan dere gjerne få stjele, de er å finne på <a href="https://www.dropbox.com/s/egp62390437c96o/Atomv%C3%A5pen%2C%20argumenter%20til%20debatt.docx?dl=0" target="_blank">denne dropboxlinken</a>. To grupper fikk for-argumentene tilfeldig tildelt, to grupper fikk mot-argumentene tilfeldig tildelt. Deretter fikk de ett kvarter i hvert sitt hjørne av klasserommet til å forberede seg. Her skulle de:</div>
<div>
<ol>
<li>Gjennomgå egne argumenter, sikre at de forsto innholdet, underbygge/forklare teksten.</li>
<li>Tenke igjennom mulige motargumenter og hvordan disse igjen kunne besvares.</li>
</ol>
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXRu715zTk13gTA-qXjcj7rmQ0krx4wZjEEBqAnF7kLbLUxOXl_hFwSX9rRpxOCHble41eOtJR16U2Qn0aoDV31U8AN5o86org2kUUlZbQHU0XMubp9tPnpE_jvh0OK1sgn3dXP_jkbj8/s1600/pome+atom.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXRu715zTk13gTA-qXjcj7rmQ0krx4wZjEEBqAnF7kLbLUxOXl_hFwSX9rRpxOCHble41eOtJR16U2Qn0aoDV31U8AN5o86org2kUUlZbQHU0XMubp9tPnpE_jvh0OK1sgn3dXP_jkbj8/s320/pome+atom.jpg" width="320" /></a>Etter et kvarter satte de seg som bildet viser, med en mot- og en forgruppe på hvert bort. Så diskuterte de med hverandre intert på hvert bord. Alle deltok med sine argumenter fra lappene sine, og mange la til mye i tillegg. Dette gjorde vi i 10-12 minutter. </div>
</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Etter dette bytta for- og motgruppene lapper, slik at de fikk den andre sidens synspunkter med seg tilbake i hjørnene. Der fikk de nye 5 minutter til å forberede seg på ny debatt, fra motsatt synspunkt. Vi gikk så tilbake til bordene, og diskuterte samme tema på nytt, men altså med sideskifte. Etter 7-8 minutter her, lot jeg elevene selv velge side: Skeptisk til atomvåpen, og skeptisk til NATO, eller må vi ha NATO, og USA med atomvåpen, på vårt lag? Klassen delte seg med noen flere på skeptisk-siden, men også med mange på midten. Vi starta så klassediskusjonen med et usikker-innlegg, som sidene fikk svare på, før de fikk diskutere med hverandre, med meg som ordstyrer. Dette gjorde vi i 15 minutter, og vi KUNNE holdt på mye lenger, for da var dagen over, og dessverre måtte vi gå hjem.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Veldig moro ble det, og når elevene slipper seg inn i debatten, samtidig som de viser at de har integrert og skjønner de gode gamle begrepene: Maktbalanse, anarki, verdier og idealpolitikk, realisme, menneskeverd... Da blir det en god, og lærerik, og ikke minst, veldig morsom debatt. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Denne skissen for diskusjon fungerer fint for mange andre typer problemstillinger også, og er fin for å få frem flere stemmer i debatten og for å dempe litt på de sterkeste retorikerne I tillegg er det en måte å få frem de "riktige" fagargumentene på, i tillegg til elevenes egne argumenter. </div>
<br /></div>
Evahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1307255352904265634.post-82945661599866218352015-12-26T14:19:00.000+01:002015-12-26T14:19:13.672+01:00Spill kahoot!Kahoot er morsomt quizspill som har slått godt an både på jobb og som underholdning i sosiale lag hos oss i det siste. Både å lage det og å spille det er enkelt: Spørsmål legges inn digitalt, og så kjører man spillet fra pc, gjerne på fremviser. Elevene, eller gjestene/familien/tilskuerne, logger seg på spillet ved å gå til adressen www.kahoot.it, hvor de skriver inne en kode som den som har laget quizen på forhånd har laget. Kjempeenkelt, og kjempegøy!<br />
<br />
Jeg har laget en egen kahootquiz om EU som jeg tenker å bruke med elevene mine i Politikk og menneskerettigheter første dag etter ferien, som dere kan finne<a href="https://create.kahoot.it/?_ga=1.106814721.327877118.1450685430&deviceId=b9e1686b-c4f3-4755-b96d-d9a6aa829598#quiz/ebe01b39-b087-4fda-8c8b-c7760922b808" target="_blank"> her</a>. På www.getkahoot.com ligger det også massevis av andre morsomme kahoots om alle mulige emner, som alle kan bruke.Evahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1307255352904265634.post-87920884649324212462015-12-20T13:29:00.002+01:002015-12-20T13:29:43.764+01:00Hei, hå, nå er det jul igjen...Én skoledag igjen nå, så er det juleferie! I morgen blir det julekahoot, adjektivfortelling, pepperkaker og julemusikk i noen timer bare, før nesten to uker med fritid ventes. For første gang siden jeg starta å jobbe skal jeg i år nesten ikke ha med meg noe retting inn i ferien, så det blir faktisk mye fri! Det skal bli deilig, etter en til tider svært hektisk høst.<br />
<br />
Jeg har dog lyst til å dele med dere noen inntrykk fra den siste måneden, som jeg omtaler som lærer-eufori. Etter hektiske minutter hjemme hver morgen med to små barn som skal fores, påkles og skyfles ut døra, er de øyeblikkene så fantastiske. Jeg går inn dørene på jobb, lyset er avslått, kun julelys og juletre skinner. Inn igjennom en lang glassgang, på en gangbru over elevenes kantine, høres pianomusikk, fra flygelet som elevene spiller på. Malerier av formgivingselevene henger på veggene, det lukter julemat fra restaurant- og matfagsavdelingen, og pepperkaker, og klementiner.<br />
<br />
I tillegg kommer de gående, smilende, fine ungdommer! Ungdom som jeg får dele dagene mine med. Diskuterer gjør vi: Kjønnsroller i hinduismen, religonens rolle i samfunnet, EUs rolle i norsk politikk, demokratiet, borgernes rettigheter og ansvar, elevenes forhold til lærerne, karakterer som skal settes, hvilke klistremerker som bør settes på lærerens pc, hvem som er kulest i Geordie shore... Og det er så fantastisk morsomt å ta del i engasjementet, og å se at de formes og utfordres i møte med fagenes etablerte tankegods, samtidig som de tilfører sitt eget.<br />
<br />
Jeg går ut av timen, tilbake over brua, gjennom glassgangen. Nye elever, nye smil, og jeg tenker: "Dette er den beste jobben noen kan ha"!<br />
<br />
Så det blir juleferie, og fint med fri. Men det blir sannelig fint å komme tilbake også, klar til nye, flotte dager på jobb.Evahttp://www.blogger.com/profile/11288998191249061680noreply@blogger.com0