Skoletanker

I dag tidlig begynte jeg plutselig å planlegge undervisning i hodet. Ut av det blå kom et nytt opplegg til tyskundervisningen, helst tysk 2, om tiden da Tyskland var delt. Storyline, tenker jeg. Klassen delt i øst-vest. Rømming fra DDR, over til familie i Vest-Tyskland. Dette må jo bli bra! Nå er det en stund til jeg skal ha tysk, men dette må jo bety at hodet begynner å innfinne seg med ideen om at det snart skal tilbake på jobb igjen? Fra skolestart (15. august for oss lærerne, 18. august for elevene i Akershus) skal jeg jobbe en dag i uka. Ut i fra stillingsprosenten ser det ut til at jeg skal ha norsk på VG2 studiespesialisering, og jeg tipper ut i fra diverse at jeg dermed skal bli kjent med dette årets 2STA eller 2STB. Jeg gleder meg! Selv om norsk på VG2 er et tungt fag, er det kjempespennende, og jeg merker at det blir mer å ta tak i for hvert år jeg har det (dette blir fjerde runde for meg)! Jeg skal så jobbe fullt fra og med 2. termin, jeg vet ikke hvilke fag jeg skal fylle...

Gro Elisabeth Paulsen, leder av Lektorlaget, skriver i siste utgave av Morgenbladet om systemforakten som dagens skoleorganisering fører frem til. Om du ikke har fått med deg artikkelen, les den her . Kort sagt er poenget at lærerne i stadig større grad tilbringer tiden i det Max Weber i sin tid kalte byråkratiets jernbur. Tiden og oppgavene låses fast av et stadig strengere kontrollregime, og i steden for å stole på at lærerne gjør jobben sin, økes kontrolleringen av alt som foregår. Med seg fører dette at tiden som skal brukes på god undervisning i mange tilfeller, eller i mange perioder, forsvinner, i det man må bruke minutter, timer og dager på å få unna endeløs rapportering av alt man har gjort og ikke gjort. For alle oss som jobber i skolen er dette et kjent faktum, og all ære til Paulsen for at hun setter fokus på denne problemstillingen. Jeg skulle dog ønske at man fra formelt hold også kunne sette fokus på de lærerne som faktisk burde blitt kontrollert i mye større grad. Fei...