torsdag 9. mars 2017

Oppsummering av fagstoff til tema "Sikkerhet og fred"

Den siste måneden omtrent har vi i Politikk og menneskerettigheter jobbet med det store temaet "Sikkerhet og fred", tilsvarende kapittel 24 i læreverket Politikk og makt fra Cappelen Damm. Dette er et enormt tema, som dekker både ulike konflikttyper, tradisjonell og ny forståelse av sikkerhetsbegrepet, og ulike utfordringer for statene i dag. Når dette inneholder både atomvåpen, terrorisme, cyberkrigføring og failed states, sier det seg selv at det er mye stoff elevene skal igjennom. Som case har vi vært innom Iran (atomprogram og -avtale), Nord-Korea (atomprogram), Ukraina (konfliktbeskrivelse + cyberkrigføring), Russland (utenrikspolitikk), og en rekke andre eksempler, og i tillegg bruker jeg å la elevene lære om Huntingtons teori med utgangspunkt i hans artikkel "Clash of civilizations" fra 1993. Selv om den er gammel, så har begrepene hans satt seg i analysespråket i statsvitenskapen, og for å diskutere religionens rolle i konflikter gir den et fruktbart utgangspunkt både for analyse og kritikk.

Å skulle oppsummere alt dette i én økt er krevende. Ofte lar jeg elevene få en kortere, ren faktaprøve når vi er i mål med en slik lengre faktadel, for å sikre at de har fått fagstoffet på plass. Denne gangen valgte jeg heller å kjøre (nok et) samarbeidsopplæringsopplegg. De som leser denne bloggen vet at jeg har en forkjærlighet for å sende elevene rundt omkring i rommet for å dele og diskutere med hverandre. Dette er dog mer utfordrende når fagstoffet strekker seg så bredt, fordi det da er vanskeligere å samle trådene og unngå at alle momentene fremstår som løsrevne fragmenter.

Del 1: Stå på rekke,
forklare begreper
Jeg startet opplegget med å lage en begrepsliste som dekker omtrent at vi har jobbet med. Denne kan finnes her, og dekker altså kap. 24 i læreboka Politikk og makt, + en del mer mtp. case som er nevnt over. Denne la jeg i et samskrivingsdokument (google doc), og fordelte dem mellom elevene, så alle fikk to hver. Elevene fikk så i oppgave å bruke læreboka, powerpoints og artikler som vi har lest, for å definere og forklare sitt begrep skriftlig. Dette gjorde de i fellesdokumentet, slik at alle kan bruke det som oppslagsverk senere.

Da elevene hadde skrevet ferdig, stilte de seg på to rekker mot hverandre, slik som de står på bildet til høyre. De fikk så ett minutt hver til å forklare sine to begreper for den de sto ovenfor i rekka. Samtidig ga jeg beskjed om at de måtte følge nøye med når den andre forklarte sine begreper, fordi de etterpå skulle bytte begreper med hverandre.

Etter at de to rekkene hadde fått hvert sitt forklaringsminutt, ga jeg beskjed om at de skulle bytte begreper. I tillegg flyttet jeg alle på den ene rekka et "hakk" til siden, slik at de fikk en ny partner. Deretter gjentok jeg samme instruks: Ett minutt hver til å forklare sine to begreper for den de sto ovenfor i rekka. Samtidig, beskjed om at de måtte følge nøye med når den andre forklarte sine begreper, fordi de etterpå skulle bytte begreper med hverandre.

Del 2: Instruks for
gruppearbeid 1
Denne øvelsen gjentok vi så 7-8 ganger, med begrepsbytt og flytting for hver gang. En del av begrepene i lista er overlappende, så det er ikke nødvendig at alle forklarer alle begrepene. Så, når vi var i mål med dette, delte jeg elevene i fem grupper, som fikk hvert sitt hjørne av rommet (og en midt på). Disse gruppene fikk hvert sitt hovedfelt innenfor det store temaet "Sikkerhet og fred", som de nå skulle diskutere ut i fra den felles problemstillingen "Hvorfor er det vanskelig å samarbeide internasjonalt for å bekjempe/løse dette problemet". Alle gruppene fikk beskjed om å forberede seg ved å definere/forklare begrepet eller teorien, og så reflektere sammen over problemstillingen. Samtidig fikk de også beskjed om at alle skulle presentere sin problemstilling i nye grupper i etterkant. Alle måtte dermed følge godt med å delta aktivt for å få med seg det gruppene snakket om. Dette fikk de totalt fem minutter til å gjøre, og her kunne de dra god nytte av begrepsøvelsen som vi akkurat hadde gjennomført.

Mens elevene diskuterte, gikk jeg rundt og tok bilder... Og i tillegg kunne jeg korrigere utydeligheter, legge til noen eksempler, og påpeke små misforståelser, før elevene ble sendt ut i siste del av opplegget. Hver gruppe ble nummerert internt med nye tall, slik at alle kom på gruppe med en fra hver av de andre gruppene. Her satt det nå en representant som kunne snakke om hvert enkelt case fra det første gruppearbeidet. Jeg ga dem så fem minutter i total, med beskjed om å fokusere på problemstillingen med hvorfor man ikke før løst problemet, og la definisjonsdelen være kort. I de fem minuttene ga jeg beskjed med klapp og "skift" hver gang det var gått et minutt, selvfølgelig med digital nedtellingsklokke på fremviseren (skriv "bomb countdown" i google, så får du den jeg bruker). Dette gir godt driv for elevene, og jeg hørte underveis at de også fylte inn hos hverandre der det eventuelt var små mangler eller hull fortsatt.
Del 3: Elevene diskuterer
 i grupper

Målet med denne siste delen er å samle elevene inn mot den store overordnede tematikken: Hvorfor er det så vanskelig å få statene til å samarbeide om å løse de store internasjonale problemstillingene. Da er vi tilbake til det evigvarende spørsmålet om hvordan anarkiet åpner, eller ikke åpner for samarbeid, og hvilke perspektiver ulike teorier gir på om statene kan gi etter der det ikke nødvendigvis gir vinning på kort sikt for dem selv. Vi kan også plukke frem suverenitetsprinsippet, versus de føringene som ligger i folkeretten. Forhåpentligvis kan vi da i morgen når vi legger alt dette sammen se at på tross av at det er mange utfordringer, så er diskusjonene når vi skal forsøke å besvare disse spørsmålene ofte ganske like. I tillegg er det denne typen spørsmål elevene ofte vil bli bedt om å diskutere på eksamen, og i den virkelige verden er det jo også dette man snakker om: Hvordan få statene til å samarbeide for å løse verdens utfordringer, og er det i det hele tatt mulig?





torsdag 12. januar 2017

Politikere på fisketur? DETTE kan elevene lære av!

For tiden er alle samfunnsfagsklasser hos oss i gang med hovedområdet politikk og demokrati i samfunnsfag. Og i alle klasser sånn omtrent, for min del i alle fall i tre, har vi nå kjørt en øvelse på bakgrunn av en artikkel som sto i Aftenposten etter Stortingsvalget i 2013. Artikkelen tar utgangspunkt i fem personer som er på fisketur, med svært varierende innsats. Aftenposten har så bedt de politiske partiene om å fordele fisken som fiskerne får, etter hva de synes er en rettferdig fordeling.

I undervisningen har vi gitt det samme utgangspunktet til elevene: Fem personer er på fisketur, innsats og humør varierer. Fordel fisken mellom dem. Deretter har alle gruppene forklart sine svar, og så har vi diskutert fordelingen i klassen. Dette blir veldig interessant når vi videre kan se på hva de ulike partiene vil gjøre, og hvordan de argumenterer for sin fordelingsmodell. Dette innebærer mellom annet Rødts fordeling, slik bildet her viser.

Partienes fordeling av fisk blir særlig interessant når vi har brukt disse som utgangspunkt for å snakke om ideologier etterpå. Dette blir veldig gunstig når vi kan ta utgangspunkt i ulik forståelse av rettferdighetsbegrepet, og ulik forståelse av likhet (for er sjanselikhet eller resultatlikhet viktigst?), for så å plassere både ideologier og partier etter dette. Og da kan man få en sånn fin tavle som denne her. Jeg elsker å få fine tavler. Fine tavler er kult!

Artikkelen fra Aftenposten finner dere her, Håper flere kan dra god nytte av den!


søndag 8. januar 2017

Livet med elever

Av og til, eller ganske ofte, når jeg går gjennom gangene på jobb, i morgenmørket, når klokka er før 8... Og de velter inn, i en uendelig strøm, som aldri tar slutt. Da tenker jeg, og sier ofte, hvorfor har jeg ikke en kontorjobb. Jeg er jo tross alt utdannet statsviter. Jeg kunne hatt en jobb hvor jeg hadde kunnet gjemme meg i hjørnet. Kanskje kunne jeg gått ut for å hente kaffe, men ellers vil jeg sunket inn i min egen skjerm. Uforstyrret. Usett.

Du er sårbar, når du står der foran dem. Alt du sier og alt du gjør, alle bevegelser, hvert ord, hver pause og hvert pust. Alt ser de. Det krever sin kvinne, eller sin mann, å stå der. Noen ganger er det som om det bare er spot-lightene som mangler, når du går på scenen. Og skal styre showet, i noen timer. Få alle med, lage stemning, løfte dem opp, roe dem ned, fase dem inn, fase dem ut. Og forhåpentligvis kunne sende dem ut som litt rikere personer, med litt mer kunnskap i sekken, når lysene slukkes og økta er over.

Men hva jeg får? Ja hva jeg får. Så mange relasjoner. Så mange liv, som lener seg inntil mitt. Flyktig, for ett år, eller to, eller tre. Forbigående, de kommer inn, og fortsetter ut. For dem er det en mellomfase. De er sentrert om seg selv, trenger støtte, vil gjerne analysere, men er fremdeles utrente i å heve blikket, og se helheten. Og slik skal det være. De er unge. Voksne nok til å kunne komplisere livene sine ganske kraftig, men samtidig unge nok til å slippe å se de alvorlige konsekvensene, unge nok til å kunne snu seg i døra og gå en annen vei, hvis den de er på virker for smal, eller for vid, eller for vanskelig, eller hva vet jeg.

For meg er det ikke en mellomfase. For meg er det virkeligheten, og livet. For selv om de glir forbi, er det en konstant: Relasjonene, og gleden i få dele, gleden i få bety. Gleden over å kunne få holde lysene i gang, eller over å få tenne dem. Det er ikke mange ukene siden en elev spurte meg: Hvorfor er du egentlig lærer? Svaret mitt er alltid: Lysene. I øynene dine, når du skjønner det du ikke har skjønt før, og oppdager at verden henger sammen på en annen måte enn det du trodde. Det skjer på ulike måter. For noen slår det gnister i debatten. For andre er det tårer i øynene når verden plutselig blir annerledes. Eller også, når jeg ser at blokka er fremme, og pennen går, brillene går på, og fokus ligger så tett at ethvert ord tas inn. Å få lov til å skape det momentet, og se at de får flytfølelsen. Det er stort.

Men det er like mye det andre. De minuttene etter timene. De samtalene i gangen, og på kontoret. De spørsmålene: Kan vi snakke sammen, jeg vet ikke, hva tenker du...? Når du ser, at du evner å stable dem på beina, at de går ut rakere i ryggen enn de kom inn. Når du skjønner, at det er ikke innholdet i samtalen som er viktig, men at den i det hele tatt fant sted. Når du kan være med på å definere livene deres, og gi dem styrke til å stå alene, fordi de har stått sammen med deg. Da, finnes det ingenting annet å gjøre, enn å ha denne jobben.

Så jeg lever godt med at jeg ofte fristes av den kontorjobben. Når klokka er 0750, eller når det er søndags kveld. Og jeg vet at nå ruller showet snart i gang, igjen. Jeg skal la meg rive med, igjen. For det blir bra, igjen.

onsdag 4. januar 2017

Samarbeidslæring og debatt om norsk utenrikspolitikk

Er det lov å bruke et blogginnlegg til å reklamere for et annet blogginnlegg, når man selv skriver (har skrevet) begge? Ja, det må det vel være? Mitt innlegg med undervisningsopplegg om norsk utenrikspolitikk, for faget Politikk og menneskerettigheter, er nå publisert på FAGSNAKK, som er Cappelen Damms fagblogg. Sjekk innlegget på http://fagsnakk.no/samfunnsfag/2017/01/03/a-undervise-i-norsk-utenrikspolitikk/


mandag 10. oktober 2016

Samarbeidslæringsopplegg på årsaker til kriminalitet

I dag var klokka veldig tidlig kl. 8, og en tretimersøkt om kriminalitet kjentes ikke ut som akkurat det jeg hadde lyst til å gjøre. Så sukk og stønn, arbeide litt med oppgaver i boka, sukk og stønn, vi må gjennomgå dem også. Men så...! Av og til, bare faller det idéer inn i hodet. Etter pausen skulle vi jobbe med årsaker til kriminalitet, og jeg tenkte: Dette, er jo mat for mons. Så når pausen kom, henta jeg farget papir i fire ulike farger (antallet treergrupper jeg fikk i klassen), noen sakser og penner, samt heftmasse, tape eller annet som gjør at elevene får til å henge papir opp på veggen. Deretter gikk opplegget som følger (selvfølgelig alltid med bomb countdown i bakgrunnen).

1. Elevene deles i grupper på tre, som får utdelt ca. 20 lapper (eller flere), en farge per gruppe. Første oppgave er så å skrive ned alle årsaker de kan komme på som kan forklare hvorfor noen blir kriminelle. Elevene får fire minutter (med countdown) på å skrive ned alt de kan komme på, etter å ha fått introdusert at de både kan tenke på ting som enkeltpersoner bestemmer, familie, nærmiljø, skole og så videre.

2. Internt i hver gruppe nummereres elevene seg med 1, 2 og 3, fx. ved at den som har kortest hår er nummer 1, nest lengst er nummer 2 og så videre. De som får tildelt nummer 1, reiser seg og går til neste bord i klokkeretningen. Den som får tildelt nummer 2, reiser seg og går to bord i klokkeretningen. Slik får dere nå nye grupper.

3. Den som er nummer 3 sitter igjen med lappene, og to nye medlemmer på gruppa. Vedkommende får nå 2 minutter (med countdown) på å oppsummere og forklare alle lappene gruppa har skrevet for de to nyankomne. Det er ikke nok å lese hva som står i stikkord, man må også forklare hvorfor dette kan føre til kriminalitet.

4. Alle returnerer tilbake til sine originale grupper. Gruppene får to nye minutter på å skrive på flere lapper. De som har vært ute på andre grupper kan nå tilføre nye innspill som de har hørt hos de andre, og alle kan komme på nye momenter.

5. Når tiden er ute, innføres begrepene individforklaring og samfunnsforklaring av lærer. Etter noen eksempler, får elevene i oppgave å sortere lappene sine i individ- og samfunnsforklaringer. Samtidig fikk de vite at de nå ville få poeng for riktig plasserte lapper, og at en av de andre gruppene skulle være dommere for hver gruppe.

6. Når elevene har hengt opp lappene sine i to kategorier, roteres de fulle gruppene i klokkeretningen, slik at hver gruppe blir dommere for en av de andre gruppene. Nå skal de gi ett poeng per årsak, og ett poeng +/- for riktig eller feil plassering på om årsakene kan puttes i individ- eller samfunnsforklaring. Hvis noen av gruppene er i tvil om lappene er plassert riktig, kan de kalle inn den andre gruppa, og be dem forklare plasseringen, og deretter godkjenne eller underkjenne. Til sist gir de den andre gruppa en poengsom, og en vinner kåres.

Ut av dette kom mange gode tanker først om årsaker, og mange refleksjoner ut over i opplegget om hva som faktisk fører frem til kriminalitet. Elevenes diskusjon om årsakene skulle ligge hos individ eller samfunn ble også veldig gode, og elevene fikk tydelig forståelse gjennom at de snakket med hverandre, og ved at de ba de andre gruppene forklare plasseringen av lappene sine der de var usikre.




mandag 26. september 2016

Er demokrati alltid det best fungerende styresettet? Sirkeldebatt med teoretisk utgangspunkt.

Livet i Politikk og menneskerettigheter - aldri kjedelig. Som sedvanen er i en ny klasse, så skal noen illusjoner fjernes. Demokrati og menneskerettigheter er fine idealer, men samtidig ikke uproblematiske, eller i det minste udiskutable, standarder for statsdannelse. Og det, er det ikke alltid så lett å få taket på, når man har gått så mange år i norsk skole.

Dere ser her oppsettet for et samarbeidslæringsopplegg med demokrati som utgangspunkt. Spørsmålene vi skal frem til å diskutere, er:
  1. 1. Kommer verden til å bli mer demokratisk i årene fremover?
  2. 2. Er innføring av mer demokrati alltid ønskelig?

Som inngang til opplegget gjennomgikk vi Robert Dahls demokratidefinisjon. Dahl er jo en klassiker innenfor statsvitenskapen, han brukes i læreboka, og jeg vet at de som evt. velger å studere statsvitenskap møter ham igjen allerede i grunnemnene. Det er dermed viktig både for faget nå og for videre studier at denne definisjonen sitter. Sammen med den diskuterer vi gjerne om Norge er et demokrati ut i fra hvert enkelt kritierium: Hvor stor er den folkevalgte innflytelsen når de fleste av lovene kommer via EØS-avtalen, uten å bli diskutert i særlig grad i Stortinget? Hvor frie er valgene, når vi har en sperregrense på 4 prosent? Er tilgangen til å delta lik, når partifinansieringen favoriserer de store partiene, og når mediene mye sjeldnere inviterer de små partiene inn til debatt? Her er det mye man kan snakke om. Samtidig må jo også dette balanseres, og vi har dermed videre sett på demokratiindeksen, hvor Norge stadig ligger i toppsjiktet. Ut i fra dette kan man ha en relativt god diskusjon om hva demokrati er, samtidig som man kan fjerne seg noe fra idéen om at demokrati er folkestyre, det har vi i Norge, og dermed er alt perfekt.

For å videre utdype demokratiets posisjon i verden, er det veldig mye man kan ta tak i. I år har jeg brukt disse punktene:

  • Aristoteles' klassifisering av ulike styreformer, hvor demokrati er satt som den negative formen av folkestyre. Det er alltid interessant å diskutere majoritetens tyranni med elevene. 
  • Sammen med dette passer Rousseaus General will ypperlig, for å kontrastere flertallets ønsker med flertallets vilje. Her er det massevis av eksempler å ta av: Flertallet er kanskje i mot å innføre bomring eller rushtidsavgift, men det er vel strengt tatt sannsynligvis i flertallets interesse å gjøre det? 
  • I tillegg kommer man jo ikke unna Huntingtons demokratibølger, som viser hvordan verdens stater i tre runder har blitt demokratiske - samtidig som man også, i mellom bølgene, har hatt stadige tilbakeslag. Vi snakker også i den forbindelse om den arabiske våren, og hvordan denne i starten av flere ble tolket som en fjerde bølge av demokratisering. I dag vet vi jo at dette ikke skjedde, og at man i stedet har endt i anarki eller diktatur i mange av statene som på et tidspunkt virket lovende. 
Til sist gikk vi tilbake til demokratiindeksen, og så på hvor stor andel av verdens befolkning som faktisk lever i et demokrati, og hvordan man her deler inn i fullverdige demokratier, mangelfulle demokratier, hybridregimer og autoritære regimer. 

Masse teori, og sånn skal det være. Jeg er veldig glad i å faktisk bruke fagets fedre aktivt, slik at elevene får kjennskap til dem først som sist. Samtidig er det jo dette tungt stoff, og min erfaring er også, som nevnt i innledningen, at det i stor grad er ukjent for elevene. Det må dermed aktiviseres, gjerne med praktiske øvelser, før det skal anvendes i skriving. Min inngang til dette er svært ofte å bruke momenter fra samarbeidslæringsteori, for å aktivisere en kollektiv læringsprosess. Det innebærer at elevene mine alltid sitter etter et relativt godt gjennomtenkt klassekart, hvor de har faste par og firergrupper, som vi anvender aktivt i hver økt. 

Men tilbake til tema, demokrati. Elevene hadde nå da fått masse teori, og de hadde jobbet med oppgaver innimellom. Tid for aktivitet, nærmere bestemt sirkeldebatt. Dette foregår på følgende måte. Elevene fikk i hver gruppe én stor plakat (a3 eller større), som de delte i fire ruter med et stort kryss. De får deretter beskjed om å skrive første overskrift i ruta øverst til venstre. Totalt skulle vi etterhvert ha fire overskrifter, slik disse er skissert i bildet til høyre her. 
Når elevene hadde skrevet den første overskrifta, innføres neste element: Bombetimeren. Det er allment kjent blant mine elever, og også nevnt før i denne bloggen, at jeg er stor fan av denne! Med nedtelling får elevene i hver gruppe dermed tre minutter til å skrive ned alle faktorene de kan komme på som kan underbygge eller forsvare eller brukes som argument for at verden vil bli mer demokratisk fremover. 

Så kommer det viktigste med opplegget, nemlig at elevene flytter på seg. Når bomben er sprengt, må elevene nummereres 1-4 på hver gruppe. Beskjeden er så at alle elever som har nummer 4, reiser seg og går til gruppa som sitter til høyre for dem (stor fordel om gruppene sitter i sirkel!). Når alle har beveget seg, får alle med nummer 1 på gruppa 30 sekunder til å oppsummere for den nyankomne hva gruppa har skrevet. Deretter får de nye gruppene 1 minutt til å skrive inn flere ting som de kommer på, eller som den nyankomne har med seg fra sin gruppe. 

Når minuttet er gått, er det på tide å flytte på nye elever. Nå er det lurt å flytte noen nye, f.eks. alle som har fått nummer 2 går to bord til høyre, alle som har nummer 3 går ett bord til høyre. Så må de skrive inn den nye overskriften, og prosedyren over gjentas: Først ett minutt til å skrive alt de kommer på som kan forsvare/underbygge/brukes som argument for påstanden, deretter flytte en person, deretter 30 sekunder på at den som har nr 1 på gruppa oppsummerer, deretter ett nytt minutt på å tilføye nye ting. Merk at nr. 1 på hver gruppe ikke flyttes - dette for å beholde kontinuitet i gruppene, og for at én person da alltid har oversikt over hver plakat. 

Prosessen gjentas for de to siste rutene, og her er det uendelig med muligheter: Man kan flytte elever frem og tilbake, la forskjellige personer oppsummere, flytte på nytt og gi mer/mindre tid. Det som er viktig å huske på, er bare å heller gi litt for knapt enn litt for mye tid. Dette opplegget fungerer fordi elevene blir litt stressa og "på" pga. timeren og at de skal flytte seg, og at de hele tiden kan bli bedt om å oppsummere det som de selv husker. På grunn av flyttingen må alle alltid ha kontroll og kunne fortelle hva de husker fra de ulike gruppene. Men, hvis de får for god tid, vil denne effekten forsvinne, fordi de rekker å snakke om andre ting og blir ukonsentrerte imens de venter på at tiden skal gå ut. Start dermed gjerne med litt god tid i første runde, og så kan den bli kort etterhvert. Det er bedre å ha flere korte intervaller med elevflytting imellom, enn én lang intervall hvor de går tomme for momenter å snakke om/skrive ned.

Planen med denne bloggposten var å avslutte dette innlegget med bilder av elevenes ferdige plakater. Disse har jeg klart å rote bort, så det var en glipp i planen, men forhåpentligvis er skissen av hvordan opplegget gjennomføres likevel forståelig. Denne metoden kan også med hell brukes på alle mulige emner hvor man har motstridende syn, ulike vinkler inn i argumentasjon, ulike sider av en case som skal diskuteres, eller ganske enkelt for/mot argumentasjon. Man trenger heller ikke ha fire hjørner, det kan godt være to- eller tredeling av arket. I avslutningen er det også fint å skrive, i dette konkrete opplegget avsluttet jeg med at elevene skulle velge ett argument, og skrive ett avsnitt hvor de underbygget dette argumentet. Man kan også gjerne avslutte med en muntlig klassediskusjon, hvor alle skal ta stilling til påstandene og begrunne disse for de andre.