Skoletanker

I fjor jobbet min kollega Kine Dorich og jeg svært tett med Tante Ulrikkes vei i norsk på vg1. Siden har jeg delt dette opplegget i mange runder, senest for noen dager siden, da mine vg1-kolleger igjen skal lese boka med sine elever. Jeg sitter dermed med en følelse av at dette må jeg skrive ned, slik at flere kan la seg inspirere til å bruke en flott bok i undervisningen. Hos oss pleier vi å lese en roman i førsteklasse i forbindelse med kompetansemålet som handler om kulturmøter. I fjor var valget ganske lett, da T.U.V. hadde fått mye oppmerksomhet, og virket som en god måte å aktualisere stoffet på. I tillegg er det alltid for meg som har tyngden i samfunnsfagene en fordel å bruke bøker som gjør at jeg også selv kan aktivere samfunnsviteren i meg.  Arbeidet vårt startet med at vi satte oss ned og hadde en grundig brainstorming på ideer vi hadde til hvordan vi kunne jobbe. Dette dokumentet finner dere her . Jeg tar sjansen på å dele det selv om dette er på myldre- og skissestad...

Jeg burde vel ha lagt ut dette opplegget FØR og ikke etter valget, for nå er vel alle ferdige med å arbeide med de politiske partiene, kanskje? Men så langt kom jeg ikke, så her kommer det nå. Under følger et velutprøvd opplegg som jeg og kollegene mine har kjørt mange ganger, i arbeidet med å undervise om de politiske partiene. I forkant av dette har elevene gjerne hatt én økt om norsk politikk, og sannsynligvis har de brukt dette opplegget sammen med at de har fått en fin tavlegjennomgang om partier og ideologier, med vekt på ulike oppfatninger av begrepet rettferdighet. I økt 2 er det dermed klart for å leke litt. Og ja, vi snakker samarbeidslæring. Alltid. Samarbeidslæring .  Elevene deles i grupper på fire elever (hvis det ikke går opp, la det være fem elever på de resterende gruppene). Gruppene trenger ikke å være veldig godt planlagt, da elevene skal flyttes rundt utover i økta.  Hver gruppe får en stor plakat (A2), og en sprittusj å skrive med.  Læreren skal ...

Jeg hadde brukt opp alle kreative metoder for begrepsøving i går, da den perfekte påskeideen kom over meg: Hva med å bruke kortspillet GRIS som utgangspunkt? Tema vi skulle jobbe med var årsaker til brudd på menneskerettighetene, som i læreboka er satt opp med en rekke punkter som elevene kan sette seg inn i. Jeg skrev disse over i et worddokument, og lagde kort med ett begrep på hver. Hvert par fikk så et kortsett med alle årsaksforklaringene på.  Vi fulgte deretter oppsettet under, som er sakset fra powerpointen min. Først øverste ledd, så midterste, og til slutt nederste og mest konkurransepregede versjon av spillet. Merk at vi endte med å konkurrere om å FÅ bokstaver i siste runde, i stedet for å konkurrere om å IKKE få det. Kanskje hadde det da vært greit å bytte ut bokstavene sånn at elevene fikk lov å bli noe mer fordelaktig hvis de vant... Som oppfølging etter spilling hadde vi en skriveøving, med øving i å få ned det perfekte avsnittet. Dette gjorde vi med ins...

Ingenting er så behagelig som når man skal forberede en økt, og tenker at det blir mye jobb å få alt på plass. Men så, dukker på magisk vis en eller annen god oppgave opp! Enda mer behagelig er det når man i tillegg har laget den oppgaven selv, men bare hadde glemt at den eksisterte...  I Politikk og menneskerettigheter har vi det ganske ambisiøse målet om at vi skal "drøfte problemstillinger om fred og sikkerhet, økonomi, miljø, utvikling og bistand i tilknytning til internasjonalt samarbeid" (puh!). Den grunnleggende problemstillingen er egentlig for alle områdene de samme som de er generelt på den internasjonale arenaen: Hva er det som gjør samarbeid mellom statene vanskelig, når de på lang (eller også av og til på kort) sikt har felles interesse av å jobbe sammen mot felles mål. Klimaforhandlingene er jo en klassisk problemstilling i så måte. Til disse lagde jeg en oppgave i desember 2015, i etterkant av klimaavtalen i Paris. Denne er tilpasset samfunnsfag, og ligger på...

For tiden er alle samfunnsfagsklasser hos oss i gang med hovedområdet politikk og demokrati i samfunnsfag. Og i alle klasser sånn omtrent, for min del i alle fall i tre, har vi nå kjørt en øvelse på bakgrunn av en artikkel som sto i Aftenposten etter Stortingsvalget i 2013. Artikkelen tar utgangspunkt i fem personer som er på fisketur, med svært varierende innsats. Aftenposten har så bedt de politiske partiene om å fordele fisken som fiskerne får, etter hva de synes er en rettferdig fordeling. I undervisningen har vi gitt det samme utgangspunktet til elevene: Fem personer er på fisketur, innsats og humør varierer. Fordel fisken mellom dem. Deretter har alle gruppene forklart sine svar, og så har vi diskutert fordelingen i klassen. Dette blir veldig interessant når vi videre kan se på hva de ulike partiene vil gjøre, og hvordan de argumenterer for sin fordelingsmodell. Dette innebærer mellom annet Rødts fordeling, slik bildet her viser. Partienes fordeling av fisk blir særlig intere...

Er det lov å bruke et blogginnlegg til å reklamere for et annet blogginnlegg, når man selv skriver (har skrevet) begge? Ja, det må det vel være? Mitt innlegg med undervisningsopplegg om norsk utenrikspolitikk, for faget Politikk og menneskerettigheter, er nå publisert på FAGSNAKK, som er Cappelen Damms fagblogg. Sjekk innlegget på  http://fagsnakk.no/samfunnsfag/2017/01/03/a-undervise-i-norsk-utenrikspolitikk/

I dag var klokka veldig tidlig kl. 8, og en tretimersøkt om kriminalitet kjentes ikke ut som akkurat det jeg hadde lyst til å gjøre. Så sukk og stønn, arbeide litt med oppgaver i boka, sukk og stønn, vi må gjennomgå dem også. Men så...! Av og til, bare faller det idéer inn i hodet. Etter pausen skulle vi jobbe med årsaker til kriminalitet, og jeg tenkte: Dette, er jo mat for mons. Så når pausen kom, henta jeg farget papir i fire ulike farger (antallet treergrupper jeg fikk i klassen), noen sakser og penner, samt heftmasse, tape eller annet som gjør at elevene får til å henge papir opp på veggen. Deretter gikk opplegget som følger (selvfølgelig alltid med bomb countdown i bakgrunnen). 1. Elevene deles i grupper på tre, som får utdelt ca. 20 lapper (eller flere), en farge per gruppe. Første oppgave er så å skrive ned alle årsaker de kan komme på som kan forklare hvorfor noen blir kriminelle. Elevene får fire minutter (med countdown) på å skrive ned alt de kan komme på, etter å ha fått...

Jeg er medforfatter av læreverket Delta! Samfunnfag for VG1/VG2, utgitt på Cappelen Damm i 2013. Hver sommer er det fornyingstid, og en del av fridagene brukes til å lage årsplaner, skrive nye tekster, oppdatere faktamateriale og lage nye oppgaver til nettsiden. Denne sommeren er i så måte intet unntak, og det er egentlig deilig. Når man er glad i jobben sin, så er sju uker uten faktisk ganske lenge. Legg til at sommerferien tilbringes med to små barn, så er det faktisk veeeldig avslappende å sette seg foran pc-en og lage undervisningsopplegg. De siste dagene har fokus hos meg ligget på kapitlene våre om økonomi og arbeidsliv. Ikke akkurat mine favorittemaer, det må jeg vel innrømme. Men det er likevel spennende områder å arbeide med, for jeg lærer faktisk en del underveis selv også. I tillegg er det nyttig å faktisk tenke på hvordan undervisningen kan bli spennende, på de hovedområdene som jeg selv har litt mindre giv inn i. Som statsviter fordypet i internasjonal politikk, er det l...

For noen uker siden fikk jeg et godt tips av en annen lærer, som fortalte at han hadde latt elevene lage radiodebattprogrammer om ett av diskusjonstemaene i Politikk og menneskerettigheter. Siden har jeg tenkt: Neste gang vi skal debattere noe, så skal jeg ta metoden i bruk. Og som sagt, så gjort. De siste øktene i Politikk har vi brukt til å lære om oljens posisjon i internasjonal politikk, og videre nå om klimaet, og om norsk klimapolitikk som en av verdens største oljestater. Vi skal i følge læreplanen drøfte både olje og miljø, og sette dette i forbindelse med internasjonalt samarbeid. Så, da stoffet var gjennomgått, og elevene var arbeidsklare, skred vi til verket. Elevene ble delt i åtte grupper. De diskuterte følgende fire problemstillinger:  Overnasjonalitet er løsningen på allmenningens problem, 1/JA, 5/NEI  Demokratiet må ofres for miljøet, hvis det blir nødvendig, 2/JA, 6/NEI  V esten har et historisk ansvar for klimaproblemene, og må dermed ta større ku...

For noen år tilbake var tegneserieappen bitstrips en stor slager blant lærerne på min skole. Dette er en app, og et gratis program online, hvor man kan lage egne figurer og putte dem inn i forhåndslagede, eller egenlagede scenarioer. Selv om appen ikke får frem like mange vitser om kolleger i disse dager, er programmet fortsatt fint å bruke i undervisningen. Dagens oppgave foregår i religionsklassen, hvor vi jobber med etikk. Sist uke gjennomgikk vi sentrale begreper, og de tre "store" argumentasjonsmodellene pliktetikk, konsekvensetikk og dydsetikk. Disse brukte vi på de to kjente scenarioene togdilemma og båtdilemma (disse finnes enkelt på google, eller ta en kikk i gjennomgangspowerpointen som ligger her ). I dag er så planen å øve på å bruke modellene. Elevene har dermed valgt et dilemma som de vil jobbe med. De fleste har valgt ett av dem vi jobba med sist uke, eller ett av dem de nå har lest om i lekse: Tidsbruk på jobben, aktiv dødshjelp, eller selvbestemt abort. O...

Diskuterer vi fortsatt i 2015 om vi er for eller mot atomvåpen, og om vårt medlemsskap i NATO er smart/verdifullt? Jada, i Politikk og menneskerettigheter gjør vi fortsatt det. Min flotte klasse og jeg er nå langt inne i utenrikspolitikkens spennende verden, hvor vi har gått via EU og EØS, innom flyktningkrisen, videre inn i utenrikspolitikk og spesifikt nå til norsk sikkerhetspolitikk. Og da blir de store spørsmålene igjen aktuelle.  Så i dag har vi diskutert NATO og om verden generelt og Vesten spesielt kan og bør klare å ta avstand fra atomvåpen. Og det ble så gøy, så her kommer en liten skisse av dette ganske enkle, men suksessfyllte opplegget. Elevene har altså på forhånd fått gjennomgått: Utenrikspolitikk (mål, midler, påvirkningsfaktorer) Norsk utenrikspolitikk i overblikk Vi har EU, EØS og flyktningkrisen bak oss Vi har også jobbet mye med konflikten i Syria og internasjonal politisk struktur og teori rundt dette Når vi så skulle inn i dette opplegget, kunne...

Vi jobber med internasjonale forhold i samfunnsfag, og på agendaen i dag står globalisering. Men hva er det? Det er ikke alltid lett å få begrepet til å bli konkret, uten at det blir "alle blir venner og hører amerikansk musikk". Så vi prøver å gå mer analytisk til verks, og bruker en ordentlig modell for hva globalisering er. Denne har vi gjennomgått, og nå skal elevene finne bilder som illustrerer eller forklarer de ulike punktene. Disse skal de lage en enkel presentasjon av, og så skal vi bruke presentasjonene som utgangspunkt for å gå videre inn i konsekvensene gvlobalisering har for klimaet på kloden. Kjapp og lett måte å få frem innholdet i globaliseringen på!

I norskklassen min, 1SFB, starta vi i går med lyrikk. Her kommer i den forbindelse et lite tips til en temaoppstart som kan brukes for mange ulike tema. Jeg pleier ofte å ha en drodling på tavla, hvor elevene kommer med innspill/tanker til hva de tenker/kan/assosierer med tema. Dette bruker jeg å la være elevstyrt, altså jeg lar en elev være ordstyrer mens en eller to andre skriver stikkordene som kommer opp på tavla. Kanskje kan jeg også da rekke opp hånda og komme med innspill på lik linke med elevene.  I går tok vi en liten vri på opplegget. Vi kjørte "last man standing", en konkurranse som ble hyppig brukt av lærerne da jeg gikk på videregående. Elevene sto ved pultene, og fikk tema "lyrikk". Dermed skulle de etter tur, når de blir pekt på, si ett ord som hadde sammenheng med lyrikk. Det kan være assosiasjoner, forfattere, virkemidler eller hva som helst. Hvis de sa noe som er sagt før, eller noe som ikke har sammenheng med tema, eller ikke kommer på noe, m...

I dag har vi hatt siste økt med tema norsk politikk i faget Politikk og menneskerettigheter. Med utgangspunkt i et læreplanmål som omhandler massemedienes innvirkning på norsk politikk har vi hatt digital debatt, med utgangspunkt i fire problemstillinger: Massemediene har uheldig påvirkning på det norske demokratiet Staten kan og bør kontrollere innholdet i massemediene Sosiale medier er et gode for demokratiet Mediene presser politikerne til å gjøre en god jobb For å få dette til brukte vi diskusjonsverktøyet i It's learning. Som dere ser: Konsentrerte elever, og jeg synes det er veldig greit å også debattere uten å måtte være muntlige, slik får man også større balanse slik at de som er muntlig sterke ikke alltid får den største fordelen i en diskusjon.

Nytt tema i politikktimene er fra i dag demokrati, hurra! Jeg begynte å forberede en powerpoint for å gjennomgå historien (i læreplanen står omtrent at elevene skal kjenne til demokratiets utvikling), men så kom jeg på: Alle tidslinjer egner seg fortreffelig som brettspill, a la det gode gamle stigespillet. Så da var det bare en ting å gjøre, nemlig å ta fatt på en tidslinje. Timen i dag starte jeg så kun med noen basisbegreper som alle elevene vel kjenner fra før, før de nå sitter i grupper og spiller. God stemning i klasserommet, og forhåpentligvis lærer de også mens de spiller.  Spillet er laget som en lang linje, med tre typer spesialfelter. Grønn er historiske punkter med ordre/oppgaver, rød er rykk tilbake til forrige røde felt, og blå er rykk frem til neste blå felt. Læringen ligger i de grønne feltene som inneholder sentrale punkter i demokratiets utvikling. Her er det også lagt inn en del humor slik at elevene BÅDE skal ha det morsomt OG for at de skal huske bedre det...

Aliaslapper til POME-elevene Siste uka før jul kommer snart - og det er en hårfin balansekunst å finne på noe som gir litt lett og fin julestemning, samtidig som man ikke kan se julefilm i alle timer i en uke. Så jeg anbefaler igjen Alias som repetisjons-/koseøkt. Det er veldig morsomt, spennende, og ikke minst lærerikt! Hovedpoenget med Alias er at man skal forklare ord uten å bruke ordet. Man trekker en lapp, og på lappen står ordet "konge". Da kan man forklare med å si "statsoverhode som bruker krone" eller "tittelen til Harald V", men man kan altså ikke si ordet "konge". Man kan heller ikke oversette til andre språk, bruke kroppsspråk, stave, eller bruke en annen form av ordet (som adjektivsformen kongelig for å komme frem til ordet konge). Skoleutgaven av spillet går så som følger: Forberedelsen er enkel, men tar litt tid. Skriv opp (et utvalg av) alle begreper og ord som kan være relevante i faget. Ta gjerne også med aktuelle nav...

Med tema internasjonal politikk på timeplanen i de siste seks ukene i politikklassen, har vi jobbet først med konflikten i Kongo, før vi nå har starta med å sette oss inn i hva som skjer i Syria. I den anledning har jeg lyst til å skrive litt om et dilemma som stadig har møtt meg i denne perioden, nemlig dette: Hvor går grensen for hva man kan, skal og bør formidle av grusomhet til elevene? Hva forventes det at jeg som lærer skal være i stand til å sette meg inn i og behandle av fryktelig stoff? Og ikke minst, hvor skal jeg legge lista for hva jeg tenker at elevene må og skal kunne forholde seg til?  Problemet dukker opp i mange sammenhenger. Det går greit å fortelle om hvor mange som er voldtatt i Kongo når en snakker i prosenttall. Det blir mye verre når en skal lese artikler om det samme, hvor eksemplene er enkeltpersoner, ofte svært unge. Og når man kommer over i dokumentarform krevde det en lang diskusjon på kontoret i forkant før jeg valgte å vise en BBC-dokumentar om vold...

I dag har vi hatt fagsamtale om politikk og demokrati i førsteklassen min i samfunnsfag, som også deltok på MiniStortinget forrige uke. Og det høres kanskje søkt ut å skrive akkurat dette, men for en opplevelse! Jeg har jobbet som lærer i fem år, og aldri før jeg har jeg opplevd så mange elever med så gode karakterer; jeg er ordløs, satt ut og vanvittig glad på en gang. Poster dermed skrytebeskjeden min til dem her på bloggen også, så kan alle sammen få lese om hvor flinke de er! Nå har jeg lagt karakterer og vurderingskommentarer på ITL. Dere som er på høyeste kompetansenivå har ikke fått kommentar, dere finner nivået deres i vurderingskriteriene, dere som er på middels nivå har fått en kommentar som dere kan og bør lese. For alle gjelder selvsagt: SPØR hvis dere lurer på noe eller vil ha nærmere begrunnelse for karakteren dere har fått.  Totalt sett er dette det råeste snittet jeg har sett, i mine fem år som lærer har jeg aldri hatt en klasse som har vært i nærheten av dette ...

Onsdag til fredag sist uke arrangerte vi altså MiniStorting på Rosenvilde, med 170 elever i aksjon. Elevene stilte stortingsrepresentanter og regjering, og presse, og hele programmet var lagt opp så de i størst mulig grad skulle kunne arbeide som det gjøres i den virkelige politikken. Vi startet på onsdag med åpning ved ordfører i Bærum, og fortsatte med trontale ved statsministeren. Denne ble etterfulgt av partiarbeid, hvor elevene forberedte trontaledebatt, og komitearbeid som skulle skje dagen etter. Dagen ble så runda av med trontaledebatten. Torsdag gikk frem og tilbake mellom komite- og partiarbeid, avbrutt av spørretimen på ettermiddagen. Alt viste denne dagen frem mot plenumsdebatt med votering som skulle skje på fredag. I løpet av torsdags formiddag dro spillet seg kraftig i gang, og det ble tydelig at den store spilleren var KrF. Jeg hadde satt opp spillet med en flertallsregjering med FrP, H, V og KrF, og de hadde tilsammen bare fire mandater mer enn de andre partiene. D...

MiniStortinget er i gang, og vi er nå på dag nummer 2. Vi er nå i spørretimen, etter at elevene har jobbet i regjering og komiteer i hele dag. Dagen avsluttes med avrunding i komiteene, før vi går inn i den store plenumsdebatten med votering i morgen.