Hvordan drøfte?

I sosiologien skriver vi for tiden på lange, lange oppgaver. Igjen deltar elevene i konkurransen om å vinne Holbergprisen i skolen, og vi er nå i innspurten. I den forbindelse har vi hatt den stadig tilbakevendende gjennomgangen av hvordan man skriver en god samfunnsfaglig oppgave. Mye er kjent stoff, mye kan de, men en ting står bestandig igjen som det vanskelige: Drøftingen. For hva er egentlig drøfting? Hvordan skriver man en drøftingsdel, og hva gjør at den blir god?

Her kommer et forslag til hvordan man forklare dette for elevene, som jeg har brukt med godt utfall:

Utgangspunkt: Elevene har en problemstilling, eller et nogenlunde konkret tema som de skal drøfte. Forklaringen går så som følger:

X = det du skal forklare. Om problemstillingen er “Hvorfor er ungdom i dag religiøse”, så er altså dette X. 

Y = det du forklarer X ut i fra, altså det som virker inn på X (dette er det vi vil kalle uavhengige variabler). Elevene kommer med forslag til variabler, som miljø, utdanning, familie osv. 

Dette tegnes samtidig på tavla (X først, Y-ene etterpå), ca. sånn:






Oppgavens hoveddel bygges så opp på følgende måte: 

  1. Beskrivelse av X (også kjent som teoridel). Her finner elevene artikler, tidligere forskning, evt. modeller og teori og beskriver disse. 
  2. Deretter, beskrivelse av alle Y-ene etter tur (også kjent som empiridel). Her kommer statistikk, intervjuer, undersøkelser osv. Alle Y-ene skal kun beskrives som resultater, skal det IKKE sies noe om X eller om problemstillinga. 
  3. Så kommer drøftingsdelen. Her gjør man følgende:
·        Hver Y sees her opp mot X. Hvordan kan kjønn forklare hvorfor ungdom er religiøse? Hvordan kan nasjonaliteten til foreldrene forklare, hordan kan miljø forklare…. Man går igjennom alle Y-punktene, og forklarer hvordan de påvirker X. 

·        For å få dybde i forklaringene spør man alle spørreordene man kommer på for hver Y. For eksempel med Y1; når/for hvem/hvordan/hvorfor/på hvilken måte påvirker miljøet om ungdom er religiøse i Norge. Dette gjentas for alle Y-ene. 

Etter at man er igjennom alle Y-ene, ser man dem opp mot hverandre. Hvilken Y har størst påvirkning på X, og når/hvorfor/på hvilken måte/for hvem? Hvilken Y har mindre påvirkning (gjenta spørsmålene)? Varierer det hvilken Y som har størst påvirkning? Hvorfor/hvorfor ikke? Igjen brukes spørreordene, helt til man har tømt X-en og Y-ene for all informasjonen de kan gi, og vips, til sammen blir dette rett og slett på magisk vis oftest god drøfting!  

Dette drøftingsoppsettet er laget med inspirasjon fra Gunnar Fermanns skriveveiledning for unge og lovende statsvitere ved NTNU, som er å finne her

Kommentarer

Anonym sa…
Du er en engel!! Så enkelt kan man forklare en drøfting. Har slitt med disposisjonen i et arbeidskrav jeg holder på med. Stor takk :)
Eva sa…
Takk, alltid hygeglig med positiv respons! Dette innlegget ligger støtt som det som har mest treff i denne bloggen, så det er tydeligvis populært:)
Anonym sa…
Finnes mange mange treff på hvordan en disposisjon skal se ut. Stikkordsmessig hva en drøfte del skal inneholde- men aldri en god forklaring mer enn drøft teori opp mot egne erfaringer osv.
Fikk en veldig god tilbakemelding på drøftedelen og godkjent på arbeidskravet :) Så god jul :)
Anonym sa…
Jeyyy, flink! Enkelt forklaring=)
Unknown sa…
Dette var flott forklart! Alikevel skal man beskrive y-ene som empiri del? Hva vil denne delen hete i en drøftingsoppgave?

Hilsen
Stein-Erik
Konge! Alltid sett på meg selv som skoleflink, men drøfting har jeg alltid stresset med og gruet meg til når jeg får dette i oppgave. Ingen som har klart å lære meg skikkelig hvordan man drøfter før nå. Dette var en enkel og grei bruksanvisning for å drøfte. Ler nesten når jeg ser hvor enkelt det kan bli forklart. Lærere over hele landet sliter med å få elever til å forstå en god drøftelse. Dette skulle vært i læreboken til elever i hele Norge. Jeg går selv på 2. året på høykskole, men har fremdeles ikke hatt kontroll på drøfting før nå.
Anonym sa…
Tusen takk for dette supre innlegget! Jeg har lett ganske lenge etter en enkel måte å gå fram på å drøfte. De fleste har sagt interpret your data osv, men spørsmålet er hvordan. Måten du har beskrevet her er forståelig. TUsen takkk!
Eva sa…
Takk for mye skryt til dette innlegget, flott at det kan hjelpe flere på vei!
Aron Oslo sa…
Sliter veldig med drøfting.. en trøst er at det er flere som sliter... nå skal jeg drøfte :: Hvordan gi en dement mulighet til mestring,deltagelse og verdighet i dagliglivet. .. får prøve meg på x og y da ☺😥

Populære innlegg fra denne bloggen

Statsbudsjettet 2011 og frafall i videregående skole

Arbeid med roman i norskfaget: Tante Ulrikkes vei

Spill Alias!