Ja til fraværsgrense!
I dagens Aftenposten står et innlegg
signert rektor ved Dalane videregående skole, Aslaug M. Undheim som jeg ikke
klarer å la stå ukommentert selv om det nå vitterlig er sommerferie (nå er
dette flittig kommentert på Twitter, men blogging må også til).
Jeg har blogget om fravær i videregående skole en del ganger denne våren, så for dere som følger bloggen: Ja, det er fare for at jeg gjentar de gode argumentene nå, nok en gang.
Undheim skriver at "en elev kan ikke vise sin kompetanse uten å delta i opplæringen. Det er mange ulike måter å vise kompetanse på, ikke bare gjennom prøver. Fagkarakterene skal bygge på et bredt vurderingsgrunnlag, og på samlet kompetansemål i faget". Det er sant, men to store innvendinger finnes her. For det første, lærerne har mye å gjøre, og vi kan ikke teste i hver skoletime. Testing krever varsling på forhånd, grundige vurderingskriterier og dokumentasjon i etterkant. Dette har vi ikke tid til å drive med før og etter hver økt, fordi vi heller bruker tiden på det vi er ansatt for å gjøre, nemlig undervisning. For det andre, det er slik at sluttkompetansen skal telle mest. Hva da om en elev har 50 eller 60 prosent fravær, men møter på de to siste vurderingssituasjonene, som dekker alle kompetansemål? Udir er temmelig klare på at eleven da skal ha karakter selv om han/hun omtrent ikke har deltatt i undervisningen (se tidligere innlegg angående dette), og mitt klare inntrykk er at det er dette som praktiseres ved skolene rundt om.
Motargumentet mot å ha en fraværsgrense synes å være at da kan elevene være borte i 20 prosent (om det er grensa) av timene uten at det får konsekvenser, og at de vil spekulere i dette. Til det er mitt svar: I dag er det slik at noen elever fritt kan spekulere i å være borte ikke bare 20 prosent, men også 30, 40 og 50 prosent, fordi de, som oss, vet at vi ikke kan la være å gi karakter hvis de møter til vurdering. Og ja vel, det står i forskriftene at eleven skal møte til og delta i undervisningen, men vi har ingenting å komme med for å sanksjonere om det ikke skjer. De får nedsatt ordenskarakter, ja vel, de fleste av dem som gjør det får dårligere karakterer, ja vel, men de får et vitnemål, selv om de i praksis ikke har deltatt i undervisningen.
Det er lettere for oss som skal håndheve regelverket å gjøre unntak fra regelen om det trengs, enn å skulle håndtere anarki. Selvsagt må en, også med en prosentgrense, finne plass for at sykdom, idrett eller andre spesielle grunner kan spille inn, og da må vi såklart legge til rette for at vedkommende får karakter også om fraværet er for høyt. Men vær så snill dere som bestemmer dette, gi oss en grense å forholde oss til, gi oss et regelverk som er tydelig og konsistent, og som dermed er mulig å håndheve. Gi oss et regelverk som viser elevene at jobben deres er å være på skolen.
Jeg har blogget om fravær i videregående skole en del ganger denne våren, så for dere som følger bloggen: Ja, det er fare for at jeg gjentar de gode argumentene nå, nok en gang.
Undheim skriver at "en elev kan ikke vise sin kompetanse uten å delta i opplæringen. Det er mange ulike måter å vise kompetanse på, ikke bare gjennom prøver. Fagkarakterene skal bygge på et bredt vurderingsgrunnlag, og på samlet kompetansemål i faget". Det er sant, men to store innvendinger finnes her. For det første, lærerne har mye å gjøre, og vi kan ikke teste i hver skoletime. Testing krever varsling på forhånd, grundige vurderingskriterier og dokumentasjon i etterkant. Dette har vi ikke tid til å drive med før og etter hver økt, fordi vi heller bruker tiden på det vi er ansatt for å gjøre, nemlig undervisning. For det andre, det er slik at sluttkompetansen skal telle mest. Hva da om en elev har 50 eller 60 prosent fravær, men møter på de to siste vurderingssituasjonene, som dekker alle kompetansemål? Udir er temmelig klare på at eleven da skal ha karakter selv om han/hun omtrent ikke har deltatt i undervisningen (se tidligere innlegg angående dette), og mitt klare inntrykk er at det er dette som praktiseres ved skolene rundt om.
Motargumentet mot å ha en fraværsgrense synes å være at da kan elevene være borte i 20 prosent (om det er grensa) av timene uten at det får konsekvenser, og at de vil spekulere i dette. Til det er mitt svar: I dag er det slik at noen elever fritt kan spekulere i å være borte ikke bare 20 prosent, men også 30, 40 og 50 prosent, fordi de, som oss, vet at vi ikke kan la være å gi karakter hvis de møter til vurdering. Og ja vel, det står i forskriftene at eleven skal møte til og delta i undervisningen, men vi har ingenting å komme med for å sanksjonere om det ikke skjer. De får nedsatt ordenskarakter, ja vel, de fleste av dem som gjør det får dårligere karakterer, ja vel, men de får et vitnemål, selv om de i praksis ikke har deltatt i undervisningen.
Det er lettere for oss som skal håndheve regelverket å gjøre unntak fra regelen om det trengs, enn å skulle håndtere anarki. Selvsagt må en, også med en prosentgrense, finne plass for at sykdom, idrett eller andre spesielle grunner kan spille inn, og da må vi såklart legge til rette for at vedkommende får karakter også om fraværet er for høyt. Men vær så snill dere som bestemmer dette, gi oss en grense å forholde oss til, gi oss et regelverk som er tydelig og konsistent, og som dermed er mulig å håndheve. Gi oss et regelverk som viser elevene at jobben deres er å være på skolen.
Kommentarer
Dette er noko eg har inntrykk av at lærarar ynskjer seg fordi dei ikkje tør å seie at vurderingsgrunnlaget ikkje er til stades.
Ei vurdering i mange fag (dei utan ei stor heilårsprøve) går gjennom heile året. Då kan (skal?) både kompetanse synt gjennom prøver og i timane telje med. Dersom ein elev ikkje er til stades i undervisningstimane får han/ho ikkje synt sin kompetanse anna enn gjennom prøvene, og har dermed kanskje ikkje dekt heile læreplana. Då er vurderingsgrunnlaget for svakt, og læraren må gi "ikkje vurdert". Det er fullt mogleg å gjere, men det er for få som tør.
- Stein Olav,
(snart) student ved lektorutdanning for realfag, NTNU.
MEN jeg er ikke enig med deg, og jeg ønsker meg ikke fraværsgrense fordi jeg ikke tørr si noe om vurderingsgrunnlag. Saken er som følger; (1) man kan ikke la innsats i timene telle med uten at denne er formelt lagt opp som vurderingssituasjon, dvs. den skal være varslet, med vurderingskriterier, og hver enkelt elevs prestasjon må dokumenteres skriftlig i etterkant. Dette medfører at det i praksis ikke er mulig å ha mange vurderingssituasjoner. Jeg har vært rimelig kreativ selv med mange små vurderinger i de fleste fag, og lappetrekking slik at kun noen elever vurderes hver økt, men likevel blir det ikke veldig mange vurderingspunkter hver termin. Nå høres jeg noe nedlatende ut, men dette kommer du til å se når du kommer ut i læreryrket, det er et kjempeproblem at vi ikke kan la helheten spille inn i fagkarakteren, som deltagelse i timene for eksempel. Jeg skulle ønske at det kulle telle!
Hovedproblemet er dog at man ofte KAN få dekket alle læreplanmål ved få prøver. På vår skole er vi pålagt å la elever som står i fare for 1/IV en ekstra 5timersprøve i mai, som skal dekke alle kompetansemål (dette gjelder også samfunnsfagene og naturfag/språkfag). Hvis eleven møter til denne og består, så spiller det ingen rolle om vedkommende har 20 eller 60 prosent fravær - da må vi sette karakter. Om du ser nedover i bloggen vil du finne en printscreen fra Udir ang. dette, vi må faktisk sette karakter så lenge eleven har vurderingsgrunnlag, uansett fravær. Dette er vannvittig frustrerende både for læreren og for medelevene som møter til undervisningen.
Jeg har selv måttet gi karakter til elever med over 50 prosent fravær, og det er så utrolig urettferdig! Vedkommende hadde vært på alle større vurderingssituasjoner, fire i siste termin. Du er vel enig i at det ikke er riktig at systemet skal fungere slik?
Hilsen lektorstudent på andre året.