Skoletanker

I lys av at vi lærerne snart skal inn i forhandlinger om arbeidstiden vår, har jeg lyst til å skrive litt om hvordan en undervisningsøkt eller -periode faktisk formes. Ideen fra KS er at lærerne, som i Danmark, ikke lenger skal ha den faste avsatte tiden til planlegging underveis i året, samtidig som skoleåret utvides. Denne utvidelsen skjer ikke for elevene, og tanken er så at mye av undervisningen for et skoleår skal planlegges i en større samlet bolk før man kjenner klasser og elever som man faktisk skal ha. For en lærer er dette et uforståelig ønske, og det vitner om total mangel på forståelse for hvordan god undervisning faktisk legges opp. Her kommer dermed en oversikt over hvordan en god undervisningsperiode eller -økt kan planlegges. Legg merke til underveis: Om undervisningen skal planlegges i august, før man kjenner klassen og elevene, og før man kan ta hensyn til alle uforutsette ting underveis, så vil det kun være mulig å planlegge ut i fra punkt 1 og 2 (læreplanmål) og...

Aliaslapper til POME-elevene Siste uka før jul kommer snart - og det er en hårfin balansekunst å finne på noe som gir litt lett og fin julestemning, samtidig som man ikke kan se julefilm i alle timer i en uke. Så jeg anbefaler igjen Alias som repetisjons-/koseøkt. Det er veldig morsomt, spennende, og ikke minst lærerikt! Hovedpoenget med Alias er at man skal forklare ord uten å bruke ordet. Man trekker en lapp, og på lappen står ordet "konge". Da kan man forklare med å si "statsoverhode som bruker krone" eller "tittelen til Harald V", men man kan altså ikke si ordet "konge". Man kan heller ikke oversette til andre språk, bruke kroppsspråk, stave, eller bruke en annen form av ordet (som adjektivsformen kongelig for å komme frem til ordet konge). Skoleutgaven av spillet går så som følger: Forberedelsen er enkel, men tar litt tid. Skriv opp (et utvalg av) alle begreper og ord som kan være relevante i faget. Ta gjerne også med aktuelle nav...

Med tema internasjonal politikk på timeplanen i de siste seks ukene i politikklassen, har vi jobbet først med konflikten i Kongo, før vi nå har starta med å sette oss inn i hva som skjer i Syria. I den anledning har jeg lyst til å skrive litt om et dilemma som stadig har møtt meg i denne perioden, nemlig dette: Hvor går grensen for hva man kan, skal og bør formidle av grusomhet til elevene? Hva forventes det at jeg som lærer skal være i stand til å sette meg inn i og behandle av fryktelig stoff? Og ikke minst, hvor skal jeg legge lista for hva jeg tenker at elevene må og skal kunne forholde seg til?  Problemet dukker opp i mange sammenhenger. Det går greit å fortelle om hvor mange som er voldtatt i Kongo når en snakker i prosenttall. Det blir mye verre når en skal lese artikler om det samme, hvor eksemplene er enkeltpersoner, ofte svært unge. Og når man kommer over i dokumentarform krevde det en lang diskusjon på kontoret i forkant før jeg valgte å vise en BBC-dokumentar om vold...

I dag har vi starta med nytt tema i politikklassen, og Syria står på timeplanen. Den store fordelen (og ulempen) med å undervise i samfunnsfag er at man kan og må behandle aktuelle ting, så nå har jeg i en måneds tid lest meg opp for å kunne drive undervisning om et tema jeg fra før av kunne veldig lite om. Litt overskudd har heldigvis kommet underveis, så i dag har vi et oppstartsopplegg som jeg er særs fornøyd med. Vi starta økta med å vise på kart hvor Syria ligger. Deretter så vi en Urixepisode om Syria og diplomatiet i etterkant av de kjemiske angrepene 21. august i år, uten å kommentere eller diskutere eller forklare ytterligere. Jeg har så brukt noen timer på å finne en rekke illustrasjoner som viser ulike aspekter ved konflikten i Syria. Det er bilder av George Bush og Obama, av Assad, ulike kart (kjemiske våpen, befolkningsgrupper i Syria, støtte til Assad-regimet), og en rekke stikkord, flagg og cartoons som viser ulike situasjoner rundt, (sammenhengen mellom) aktører i ko...