Internasjonale klimaforhandlinger

Ingenting er så behagelig som når man skal forberede en økt, og tenker at det blir mye jobb å få alt på plass. Men så, dukker på magisk vis en eller annen god oppgave opp! Enda mer behagelig er det når man i tillegg har laget den oppgaven selv, men bare hadde glemt at den eksisterte... 

I Politikk og menneskerettigheter har vi det ganske ambisiøse målet om at vi skal "drøfte problemstillinger om fred og sikkerhet, økonomi, miljø, utvikling og bistand i tilknytning til internasjonalt samarbeid" (puh!). Den grunnleggende problemstillingen er egentlig for alle områdene de samme som de er generelt på den internasjonale arenaen: Hva er det som gjør samarbeid mellom statene vanskelig, når de på lang (eller også av og til på kort) sikt har felles interesse av å jobbe sammen mot felles mål. Klimaforhandlingene er jo en klassisk problemstilling i så måte. Til disse lagde jeg en oppgave i desember 2015, i etterkant av klimaavtalen i Paris. Denne er tilpasset samfunnsfag, og ligger på nettsiden til samfunnsfagslæreverket Delta!, her. Etter å ha brukt noen økter på å sette oss inn i oljepolitikk og norsk olje- og klimapolitikk, passet det likevel fint med denne oppgaven også i Politikk og menneskerettigheter, når vi kunne vektlegge den siste delen av opplegget, som går som følger:

Hovedproblemet i klimaforhandlingene har alltid vært å komme frem til hvem som skal gjøre hva: Hvem skal få ha utslipp, og hvor høye skal de være? Del klassen i tre grupper. Gruppe A representerer rike land, gruppe B representerer mellomland som Brasil, Kina og India, mens gruppe C representerer utviklingsland.


Besvar i hver gruppe følgende spørsmål:

  • Hvilke kutt og tiltak bør deres eget land gjøre?
  • Hvilke kutt og tiltak bør de andre gruppene med land gjøre?
Diskuter deretter i klassen mellom landene, og prøv å komme frem til en rettferdig løsning på klimautfordringene. Til denne siste delen brukte elevene en link fra FN-sambandet om klimarettferdighet, som ligger herJeg delte elevene inn i seks grupper, to a-grupper, to b-grupper og to c-grupper. Disse fikk 20 minutter til å forberede debatt, og samle sine argumenter i et felles samskrivingsdokument. 

Deretter organiserte vi klasserommet i to "debattområder", det ene ser dere til høyre på bildet. Her sitter en a-gruppe, en b-gruppe og en c-gruppe på hver sin side av trekanten. De andre tre gruppene satt på samme vis i andre enden av klasserommet. Og så kjørte vi debatt, altså to debatter på en gang. Dette gjør det mindre skummelt for elevene å delta, da de ikke får følelsen av at alle de andre elevene hører på når man diskuterer i to grupper samtidig. 

Debatten pågikk i 10-15 minutter, med godt driv i begge debattgruppene. I etterkant oppsummerte vi debattene kort, med å slå fast det åpenbare: Det ER veldig vanskelig å komme til enighet, fordi statene HAR ulike interesser inn i klimasamarbeidet. 

Planen videre er nå at vi skal løfte debatten til teorinivå, med å bruke spillteoriscenarioet allmenningens tragedie. Dette fant jeg tilfeldigvis en utrolig fin podcast på i sommer da jeg drev og malte i kjelleren, i serien "Politikk og røvere", som tar opp ulike samfunnsvitenskapelige problemstillinger. Denne episoden heter "Kan vi løse kampen om jordens ressurser? Allmenningens tragedie og Ostroms svar", og gir en enkel og tydelig innføring i problematikken. Videre skal vi jobbe med dette med at elevene selv lager radiodiskusjoner hvor de diskuterer ulike problemstillinger i forbindelse med hvordan man må, kan eller bør få statene til å samarbeide for å bekjempe klimaendringene. Og ja, dette hadde jeg visst også gjort før, og det opplegget er beskrevet her :)

Dette til inspirasjon, nå vender jeg tilbake til vurdering av jobbsøknader. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan drøfte?

Hvordan skrive essay?