Skoletanker

Den 15. november skal politikklassen min delta på et rollespill i regi av FN-sambandet. Scenarioet er forhandlinger i FNs sikkerhetsråd, med mål å klare å bli enige om en resolusjon gjeldende Irans atomprogram. Vi skal representere Togo, Storbritannia og Tyskland, i tillegg til Israel, som sammen med Iran er invitert med i forhandlingene. Sammen med oss skal tre andre skoler delta, og jeg gleder meg veldig til dette! Elevene er nå delt i landsgrupper, og de elevene som ikke skal være med på selve rollespillet har i klassen fått tildelt USA, Kina og Russland, slik at vi også får se hva disse landene står for før vi skal i aksjon. Nettsiden til rollespillet ligger her , ta en kikk, her ligger masse materiale ute som også kan brukes uten å legge et veldig stort opplegg rundt det. Første økt med intro til dette gikk av stabelen torsdag 25. oktober. Jeg hadde først invitert inn en god kollega som underviser i fysikk til å snakke litt mer generelt om hva som trengs for å lage atomvåpen...

Første periode i politikk og menneskerettigheter er over, og vi er (endelig) over på internasjonal politikk. På tirsdag hadde vi første økt, og jeg hadde for anledningen kjøpt meg klinkekuler. Mer om det senere. Temaet for masteroppgaven min var bruken av suverenitetsbegrepet i internasjonal politisk teori, altså en metaanalyse. I den forbindelse er det umulig å unngå Kenneth Waltz, svært kjent statsviter og strukturrealist, altså en som mener at strukturen i det internasjonale systemet, anarkiet, er det styrende for hvordan statene ter seg ovenfor hverandre. Statene vil gjøre det de kan for å sikre sin egen overlevelse og tenke strategisk. Ut i fra dette slutter Waltz blant annet at spredning av atomvåpen til flere land vil være positivt, å la Iran få utvikle atomprogrammet sitt i fred vil blant annet kunne sikre stabilitet i Midt-østen, i motsetning til den ustabiliteten en ser i dag, som Waltz mener at skyldes Israels atommonopol. Dette har han skrevet om blant annet i artikk...

Bloggen nærmer seg 60 000 visninger, og jeg er stolt, beæret og litt satt ut over at så mange leser det jeg skriver her! Siden jeg starta å blogge i november 2008 har jeg faktisk skrevet en hel masse her, nå når jeg klikker meg inn på diverse tidligere innlegg er jeg nesten overrasket over hvor mye fornuftig jeg har klart å produsere... Det første innlegget jeg skrev var en kort rapport om EU-debatt i 1STA ved Strand vgs (utenfor Stavanger), hvor jeg jobba det første året mitt som lærer. Siden har det blitt 163 innlegg, alle er å finne i menyen på høyre side. Takk til alle som er innom og leser, sjelden eller ofte, det er utrolig givende å vite at dere følger med!

Vi trenger folk på jobb, jeg legger den samme meldingen her som på Facebook, kanskje ser en eller annen den som er interessert? Rosenvilde videregående skole trenger en lærer 17 timer pr.uke til Vg1 Helse- og oppvekstfag, foreløpig fram til jul. I tillegg trengs vikar som kan ta norsktimer. Ta kontakt med meg eller skolen direkte: 67174700.

Lærervurdering er et tema i vinden for tiden, og med minlærer.no på banen har debatten fått en ekstra dimensjon. Vil vi ha anonyme vurderinger av navngitte lærere på nettet? Først som sist må sies at min klare mening er at lærervurderinger trengs i større grad enn det som praktiseres i dag. Det er også helt tydelig, synes jeg, at det trengs kvalitetssikring også av lærerstanden. Alle vet at det finnes lærere som ikke har noe i skolen å gjøre. Det gjøres ingenting med det. Alvorlige ting må skje for at man skal få beskjed om å gjøre noe annet. Mange steder sitter lærerne fremdeles på hver sin haug og praktiserer slik de selv synes er best. Mange gjør en god jobb som eneveldig hersker i sitt eget klasserom, andre burde aldri fått styringsrett. Når så det er sagt, så er jeg samtidig overbevist om at en nettside som minlærer.no ikke har noe å komme med. Tilfeldige, anonyme innlegg vil gi seg utslag i to ting: Man legger inn de lærerne man er kjempefornøyd med, og dem man virkelig ikke...

Vi er snart i mål med første periode i religionsundervisningen, hinduismen har vært vårt første stopp som valgfri religion, valgt med bakgrunn i at temaet for årets OD-dag er de kasteløse i Nepal. Tenkte i den forbindelse å fortelle om oppstarten vår. Jeg er glad i å trykke på følelsesknappene hos elevene, når det er mulig. Generelt er vi litt redde for å trå utenfor rammene våre, vi lærerne. Powerpointgjennomgang og jobbe med oppgaver i boka, det er det enkle og trygge. Men av og til passer det veldig godt å gjøre noe annet. Jeg har fått lov å gjøre følgende førsteøkt i to klasser, og jeg tror alle elevene husker den lenge. På forhånd hadde jeg anskaffet telys og lysestaker, noen med litt fine farger. Min gode teamkollega hadde funnet en lydfil med det kjente pranavamantraet. Jeg ankom klasserommet tidlig, dro bort pulter og stoler så det ble god plass på midten av rommet, og tente stearinlys midt i. Deretter ble lyset slykket og gardinene dratt for. Så satte jeg mantraet på midde...

Jeg er aktiv twitterbruker, og en av de større lærertingene som har skjedd der de siste ukene er at bloggen Lærerråd har gått sin seiersgang som utgangspunkt for diskusjoner omkring hverdagen i skolen. På bloggen skriver en del lærerstudenter/forholdsvis nyutdannede lærere om aktuelle tema innenfor hovedområdet skole, og jeg anbefaler alle å følge dem - mye godt stoff, både for de enige og de uenige. En del av innleggene de har skrevet har på Twitter fått kritikk fordi det ikke er realitetsorientert nok, inneforstått "dere vet ikke hva dere snakker om, fordi dere ikke jobber som lærere". Men er det stor forskjell på det? Jeg har tenkt en del på min egen situasjon, som fremdeles relativt fersk, men samtidig langt kommet i forhold til hvor jeg var da jeg starta som lærer for fire år siden. Har jeg forandret meg mye, og har jeg endret oppfatning omkring de sentrale tingene? Den største forskjellen fra år 1 til år 5 er definitivt at jeg jobber mindre. Relativt mye mindre. Nå...