Why Iran should get the bomb og klinkekuler: Intro til internasjonal politikk

Første periode i politikk og menneskerettigheter er over, og vi er (endelig) over på internasjonal politikk. På tirsdag hadde vi første økt, og jeg hadde for anledningen kjøpt meg klinkekuler. Mer om det senere. Temaet for masteroppgaven min var bruken av suverenitetsbegrepet i internasjonal politisk teori, altså en metaanalyse. I den forbindelse er det umulig å unngå Kenneth Waltz, svært kjent statsviter og strukturrealist, altså en som mener at strukturen i det internasjonale systemet, anarkiet, er det styrende for hvordan statene ter seg ovenfor hverandre. Statene vil gjøre det de kan for å sikre sin egen overlevelse og tenke strategisk. Ut i fra dette slutter Waltz blant annet at spredning av atomvåpen til flere land vil være positivt, å la Iran få utvikle atomprogrammet sitt i fred vil blant annet kunne sikre stabilitet i Midt-østen, i motsetning til den ustabiliteten en ser i dag, som Waltz mener at skyldes Israels atommonopol. Dette har han skrevet om blant annet i artikkelen "Why Iran should get the bomb", som ble publisert i Foreign Affairs i utgaven for juli-august.

Jeg synes dette er fascinerende teori, og har dermed hatt kjempelyst til å introdusere dette for elevene. Og som tenkt så gjort. Artikkelen på nesten fem sider med akademisk engelsk ble printa ut, og klinkekuler kjøpt inn. Et vanlig bilde på statene i anarkiet er biljardkuler - de reagerer spontant på hverandres bevegelser. Min plan var dermed å erstatte biljardkulene med klinkekuler for å illustrere poenget.

Før timen starta fikk jeg fjerna bordene fra midten av klasserommet, og etter som elevene kom inn i klasserommet fikk de utdelt hver sin kule. De satte seg så i en ring, og fikk beskjed om å velge ett land som var representert ved deres kule. Deretter fikk noen av landene komme inn i ringen. Nå husker jeg ikke nøyaktig rekkefølge på landene, men jeg skal prøve å gjengi seansen så nøyaktig som mulig.

USA er første kule i ringen. Deretter kommer Norge og Sverige. USA har atomvåpen (illustrert med vannflaske), Norge og Sverige har det ikke. Hva er det nå naturlig for Norge og Sverige å gjøre? Jo, de må være venner med USA. Ikke fordi de liker USA bedre enn de liker andre, men fordi USA har makt over dem. Så kommer Tysklandskula. Fremdeles vil Tyskland være venner med de andre, og alle fire kulene ligger sammen på golvet. Alle er avhengige av USA, som har bomben. Men så kommer Irankula. Må Iran være venner? Nei, de vil ikke være venner, fordi de føler at USA truer dem, fordi USA har bomben, og masse støtte. Hva er da det rasjonelle å gjøre for Iran, som føler at USA truer dets eksistens? Naturligvis vil de ha atomvåpen! Her kommer spørsmålene. Men kan de ikke prøve å samarbeide? Vil de ikke prøve å bli venner? Alle vil jo egentlig helst ha fred? Jeg spør: Vil de alltid ha fordel av å samarbeide, når deres egentlige mål er å overleve som stat? Trenger vi demokrati, menneskerettigheter, fred og glede for å overleve som stat? Nei, vi gjør ikke det. Og hvordan definerer vi uansett fred? I realismen er fred fravær av krig. Kan vi etterspørre mer? Ligger det ikke i menneskets natur å være egoistisk? Elevene diskuterer og ser på kulene. Jeg innfører så India og Pakistan. Begge har atomvåpen. Alle de andre kulene var imot at de skulle ha det. Men er ikke situasjonen dem i mellom stabil nå? Joda, svarer elevene.

Vi sender alle kulene ut på golvet, og lar dem illustrere verden. Jeg spør: Hva skal til for å skape fred her? Elevene foreslår samarbeid, forhandlinger, diplomati, til og med krig, verdensregjering... Men eksemplene våre viser hele veien at det ikke fungerer, det blir jo ikke fred av dette. Til slutt foreslår ei jente "gi alle atomvåpen!". Mange ler. Jeg lar diskusjonen gå litt til før jeg går tilbake til svaret. Vil noen tørre å gå til angrep på hverandre om alle har, eller er på lag med noen som har atomvåpen? Vil det ikke det, rasjonelt sett, være en god løsning? 

Og der er vi ved starten på Waltz' artikkel. Denne seansen tok nærmere en halvtime, teksten brukte vi nærmere en time på. Sammendrag av den finnes her, hele teksten kan kjøpes for en billig penge. Anbefales!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan skrive essay?

Digital debatt om medienes rolle i politikken