Skoletanker

I morgen kommer elevene, og jeg skal være kontaktlærer på VG1 for første gang på noen år. Det blir stas - jeg gleder meg veldig! Men jeg har i den anledning lyst til å skrive litt om noe som ikke er så stas, og som gjentar seg hvert år, nemlig dette: Elever kommer inn i videregående skole, uten å ha noen som helst forutsetning for å fullføre. Frafall i videregående skole er et stort satsningsområde, og alle partiene mener veldig mye om hvem som har skylden for dette. Og alle har glimrende løsninger, vi har NyGiv og satsing på lærerne, tilpasset undervisning og utvidet løp og alt hva man kan ønske seg... Men for hva? Faktum er at det ofte ikke hjelper, fordi elevene i utgangspunktet har så dårlige forutsetninger for å gjennomføre. Dette handler om elever som i ungdomsskolen har blitt fritatt fra vurdering i mange, eller også i en del tilfeller i alle fag. Det handler om elever som kanskje har vært borte fra undervisningen store deler av 9. og 10. klasse, og om elever som har så store ...

I vår ante vi et håp. Vi så lys i enden av tunnelen, alle vi norsklærerne. To tanker gav oss glade dager: "Endelig skjer det noe med nynorskundervisningen" og "endelig blir jobben vår gjennomførbar innenfor timeantallet vi skal utføre den på". Om natta drømte vi om én skriftlig karakter i norsk, om obligatorisk eksamen i sidemål etter VG2, og om obligatorisk eksamen i hovedmål etter VG3. Vi drømte om muligheter for fordypning, både i hovedmål og i sidemål. Vi drømte om å ha tid til å faktisk lære elevene formene i begge målformer, om å ha tid til å øve, om å ha tid til å bli gode. På lærerrommet snakket vi om oppsving for norskfaget, om en mulig slutt på mangelen på norsklærere som slutter på grunn av den uhyrlige rettemengden, og om alt vi nå kunne få til av utvikling og prosessvurdering innenfor hver av målformene, nå da vi kunne få ha fokus ett sted om gangen. Vi smilte mens vi snakket om hvordan nynorsken kom til å styrke sin stilling nå da Utdanningsdirektorate...