Å skyte seg selv i foten - En historie om nynorskens plass i skolen

I vår ante vi et håp. Vi så lys i enden av tunnelen, alle vi norsklærerne. To tanker gav oss glade dager: "Endelig skjer det noe med nynorskundervisningen" og "endelig blir jobben vår gjennomførbar innenfor timeantallet vi skal utføre den på". Om natta drømte vi om én skriftlig karakter i norsk, om obligatorisk eksamen i sidemål etter VG2, og om obligatorisk eksamen i hovedmål etter VG3. Vi drømte om muligheter for fordypning, både i hovedmål og i sidemål. Vi drømte om å ha tid til å faktisk lære elevene formene i begge målformer, om å ha tid til å øve, om å ha tid til å bli gode. På lærerrommet snakket vi om oppsving for norskfaget, om en mulig slutt på mangelen på norsklærere som slutter på grunn av den uhyrlige rettemengden, og om alt vi nå kunne få til av utvikling og prosessvurdering innenfor hver av målformene, nå da vi kunne få ha fokus ett sted om gangen. Vi smilte mens vi snakket om hvordan nynorsken kom til å styrke sin stilling nå da Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet endelig skulle ta til vettet og prioritere, slik at både bokmålet og nynorsken skulle få blomstre som de ikke hadde gjort på aldri så lenge.

Så en junidag, rett før skoleslutt, sank mørket igjen inn  over oss. Midt under norskavdelingens siste møte gikk det ut befaling fra Kristin Halvorsen på Twitter om at hele Norge fortsatt skulle likestille hovedmål og sidemål, og om at nå var den nye norskplanen vedtatt. Uten endringer med tanke på hovedmålets og sidemålets stilling. Uten endringer i vurderingsform. Uten endringer i arbeidsmengde. Vantro så vi på hverandre. Oppgitte stønnet og sukket vi i kor i noen minutter, før pedagogisk leder grep inn: "Men dette kan vi ikke gjøre noe med, så kanskje vi skal gå videre?". Nei, dette kunne vi ikke gjøre noe med. Et læreplanforslag med støtte fra over 90 prosent av norsklærerne, med bred støtte i befolkningen, og som sannsynligvis ville gjort nynorsken mye mer spiselig for elevene? Nei, det hjalp visst ikke. Men hva kan da hjelpe? Ingenting? Ingenting! Ingenting kan visst stoppe nynorskens hastige ferd mot sin egen undergang.

La meg fortelle dere en historie. Den er sann, i den grad ens egne oppfatninger og opplevelser av virkeligheten kan sies å være sanne. Jeg har jobbet som lærer i fem år, og jeg har hatt en eller to norskklasser i alle disse årene. Jeg jobber på Østlandet, midt i riksmålsland. Men jeg gikk på en av Trøndelags siste nynorskskoler, jeg behersker målformen godt, og jeg tilbringer halvparten av ferietiden min på det beste Vestland, midt i nynorskens kjerneområde. Jeg er glad i nynorsken, jeg skriver og leser det gjerne, og jeg gleder meg over dets særpreg. Og det tror jeg at jeg klarer å formidle til elevene. Men det hjelper lite. De fleste elevene mine hater nynorsk. De steiler i møte med tekster skrevet på nynorsk, de skriver svensk og totendialekt når de prøver å formulere egne setninger, de gjør seg ikke flid i forsøket på å prøve å gjøre det ordentlig, og hvis jeg skulle fått betalt etter hvor mange ganger jeg har hørt "dette får jeg aldri bruk for" så hadde jeg vært rik. Og saken er jo dessverre den at de har helt rett: DETTE FÅR DE IKKE BRUK FOR! De får aldri bruk for å beherske nynorsk like godt som bokmål, for de vil aldri skrive nynorsk igjen etter at de er ferdige med VG3. De vil sannsynligvis styre unna tekster skrevet på nynorsk også, fordi de i utgangspunktet tolker alt som kommer på denne målformen negativt. Og det samme gjelder nok mange av foreldrene deres, og forsåvidt mange av mine ikke-norsklærerkolleger. De går i aggressivt forsvar så fort målsaken er tema: Hvorfor skal vi tilpasse oss mindretallet? Hvorfor skal vi bruke tid på dette språket som holder på å bli et språk for vestlendinger og spesielt interesserte akademikere? Og hvorfor i all verden skal dette telle like mye på vitnemålet som elevenes evne til å oppnå resultater i andre fag?

For meg som nynorskentusiast er det umulig å svare på disse spørsmålene, fordi premissene som er lagt for mitt forsvar er ubrukelige. Hadde jeg kunnet sagt: "De lærer nynorsk for å bedre generell språkforståelse" og "nynorsk er en viktig del av norsk kulturarv som må bevares" hadde jeg hatt så mye mer å gå på. Men disse argumentene kan ikke forklare de ekstreme tiltakene som enkelte i nynorskbevegelsen presser på bokmålsmajoriteten. For det er nå engang slik at det finnes en majoritet og en minoritet her. Jeg mener å huske at da jeg gikk på ungdomsskolen, på andre halvdel av 90-tallet, var det omtrent 13 prosent som hadde nynorsk som hovedmål. I dag er tallet litt over 6 prosent. Kjapp hoderegning forteller oss at eleven med nynorsk som hovedmål er en utdøende rase. Ville det ikke da tjene nynorsken å bygge opp noe godvilje fra alle dem som per nå blir røde i ansiktet bare de hører ordet sidemål? Hva har dere tenkt å gjøre, nynorskekstremister, når andelen med nynorsk som hovedmål går ned mot null? Skal dere fortsatt insistere på likestilling? Skal dere fortsatt rope og skrike om bevaring på noen svært få sine premisser? Jeg kan fortelle dere en ting: Det er å skyte nynorsken så grundig i foten som bare en skarpskytter kan gjøre det.

For å sikre forståelse og interesse for nynorsken kreves en helt annen tilnærming enn den vi ser i dag. En må innse at språk ikke bare er politikk, det er også pedagogikk. Nynorsken overlever ikke på grunn av tvang, den overlever på grunn av positiv formidling, glede og særpreg. Og det er det en umulighet å få til innenfor de rammene som dagens system gir oss. Når elevene skal skrive to tekster i hovedmål og to i sidemål i løpet av én termin er mulighetene for å bruke tid på gode tekster, på den spennende historien, og på utvikling av eget språk omtrent fraværende. Men det virker ikke som om det spiller noen rolle. Det virker som om hovedpoenget for dem som står bak nynorskens fortsettende selvdestruerende framferd i skolen er formell og lovmessig likestilling, uavhengig av om dette bidrar til å drepe alle muligheter for økt praktisk og faktisk bruk av nynorsk.


Kommentarer

♥ Elin sa…
Godt skrevet! Jeg deler dine synspunkter, og overraskelsen fra departementet.
Hei!

Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no

Hilsen Magne i VG
Anonym sa…
Du har nok helt rett i det du skriver. Men det kan ikke ene og alene være fordi vi har sidemåls-ekstremister. Mye av æren kommer nok av at et sidemål rett og slett ikke interesserer alle.

Sidemål er i seg selv ikke av noe interesse for meg selv. Jeg bruker heller tiden på å lære meg et kodespråk for å utvikle programmer. Da snakker vi om Java, C++, html osv. Så tenker du kanskje: Er det et språk da? Ja det er et språk vi bruker for å kommunisere med datamaskinen for å fortelle hva den skal gjøre. Når man da får mange slike er ikke lenger et sidemål som ny-norsk veldig interessant da det ikke har noen slik nytte som f,eks kodespråk.

Vi vil bruke mindre tid på ting som ikke interesserer oss og mer på det som gjør det. Slik er ganske sikkert alle mennesker. Når vi da skal lære oss alle former for språk, om det er utenlandske språk som tysk, spansk og engelsk i tillegg de som går under fagspråk vil et sidemål som ny-norsk drukne i en storm av språk vi ønsker å lære oss.
Anonym sa…
Nå er det slik at de som jobber i det offentlige er forpliktet til å svare på et brev med samme språk det er skrevet på. Det betyr at hvis du sitter i forvaltningen og får et brev fra en nynorsk, så må du enten la oppgaven gå til en av dine kolleger som bekerker dette språket - eller la være å svare.
Anonym sa…
"Nå er det slik at de som jobber i det offentlige er forpliktet til å svare på et brev med samme språk det er skrevet på. Det betyr at hvis du sitter i forvaltningen og får et brev fra en nynorsk, så må du enten la oppgaven gå til en av dine kolleger som bekerker dette språket - eller la være å svare."

Eventuelt bare bruke en automatisk oversetter, da eneste forskjell mellom bokmål og nynorsk er valg av ord og bøyninger. Alle setningsstrukturer er like og det er derfor trivielt for et program å oversette mellom disse språkene.

Forøvrig vil jeg takke nynorskekstremister for å drepe nynorsken. Håper de klarer det samme med bokmål så vi kan alle gå over til å kommunisere på engelsk, et språk som faktisk blir brukt ute i verden.
M sa…
Eg kan tilrå boka "Kva skal vi med sidemål? Argument og fakta" som kom ut tidlegare i år. Denne vesle boka bør vere pensum både for lærarar og elevar som har nynorsk som sidemål.
Anonym sa…
Anonym, kl. 16.01: Det stemmer ikke helt - det gjelder statlige ansatte. Kommunalt ansatte skriver på kommunens vedtatte målform.

Forøvrig er jeg helt enig med synspunktene i bloggen. Først i voksen alder overvant jeg hatet fra all tvangen i skoletiden, ved å oppdage Arne Garborg. La elevene heller få fordype seg i god litteratur på begge målformer.
Anonym sa…
Ja dette stemmer jo helt. Jeg er en mann på over 55, vokste opp i ei nynorskkommune, og en av lærerne var nynorsktyrann. Og måtte helst finne et vanskeligst mulig nynorskord i stedet for mer vanlige.
I dag er jeg nynorskhater,får jeg et offentlig brev på nynorsk så returnerer jeg det, og ber om o få det på forståelig norsk. Støter jeg på en artikkel i blad eller avis så hopper jeg over.
Når det her i landet er ca 6% som bruker nynorsk, hvorfor er da NRK forpliktet til å ha 25% nynorsk i sendingene. Derfor dytter de på oss de fleste filmene med nynorsk teksting.
Det er ikke rart at norsk kunnskapene i landet er dårlig, når to så nærliggende skriftspråk skal læres. Bare forvirring,
Det samme er med Dansker, som har bodd i Norge i 15-20 år. De snakker fortsatt Dansk.
Så la Nynorsken få en fredelig død. Overlat den til spessielt interesserte, som forsker på utdødde språk, som den tidligere gammelnorsken. Mer som Islandsk.
Fred over nynorskens minne.
Anonym sa…
Kommunens vedtatte målform ja. og hvem bestemmer den? Jo, kommunestyret, som er overrepressentert av lærere og kommunalt ansatte. Kommer fra en nynorsk lærerskole, miljøskadd.
Kanskje er det på tide ved kommunevalg å kunne krysse av for ønsket kommunal målform. At et så lite land skal ha tre offisielle språk er bare tåpelig. Med den EU påvirkning vi har, vær fornøyd med å kunne beholde norsk i det heletatt.
Anonym sa…
Det er helt sant, alt du sier. Selv gjorde jeg det overraskende godt i nynorsk, stort sett femmere hele veien - men det var til tross for manglende interesse. For jeg avskyr det faktum at vi påtvinges et språk som altså brukes av skarve 6% av befolkningen. Det er jo vanvittig! Snakk om minoritetstyranni!

Jeg hatet nynorsk så lenge jeg hadde det på skolen. Nå, noen år senere, har jeg i større grad innsett at det har en viss skjønnhet, særlig etter at jeg ble kjent med den nå avdøde pater Arnfinn Haram, som skrev et særdeles nøkternt, lettlest og pent nynorsk. Men til tross for at jeg er blitt mer positivt innstilt til nynorsken, er jeg helt imot at elever skal påtvinges dette totalt ubrukelige faget i skolen. At de skal lære om det er klart, men det skal ikke være nødvendig å ha noen grundigere innføring i nynorsk enn det vi får i norrønt. Alle kan stort sett forstå nynorsk, uansett om de er aldri så dårlige i å skrive det selv - så hvorfor legge så ekstremt mye krefter ned i å lære oss dette, når vi alle kommer til å holde oss til vår egen morsmålsform uansett?
Helgolans Baluba sa…
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Anonym sa…
Da jeg gikk på vgs, fikk jeg samme tilbakemelding på alle tekster jeg skrev på nynorsk: "Grammatikken er bra, men flyten er ikke så god, språket høres liksom ikke så nynorsk ut." Vi satt jo bare og terpet på ein gut-guten-gutar-gutane og at vi skulle bruke flere a-endelser og skrive kvifor isteden for hvorfor. Skikkelig mislykket, hvordan skulle flyten bli bra når vi bare hadde grammatikk-timer? Jeg synes godt man kan jobbe med nynorske tekster på skolen, men å prøve og lære oss å skrive bra nynorsk med de verktøyene vi får i norsktimene er helt usakelig. Og hva slags toskeregel er det at statlige ansatte må svare på brev på den målformen de mottok det på? Jeg tror de aller fleste forstår begge målformene, selv om man ikke selv skriver begge feilfritt!
knutsemikkel sa…
Til bloggeren:

Jeg stusser over tallene du viser til fra grunnskolen? Det må være fra vgs.? - Sjekk denne:

http://www.allverden.no/polorg/bokmal/rapport.html.

Ellers var det etter flere norsklæreres mening også problematiske sider ved enda en obligatorisk sentralgitt skriftlig eksamen i norskfaget på vg2. Trenger vi virkelig flere? Og det blir vel ikke mindre vurderingsarbeid av slik for de utslitte "norskhestene" i skolen?

Finnes det overhodet faglige argumenter for den obligatoriske skriftlige parallellopplæringa i norskfaget i skolen? Her er det ikke engang snakk om et valg. Ja hvis sidemålsopplæringa styrker de språklige ferdighetene i begge målformer hos alle elever (som både Språkrådet og målbevegelsen ustanselig hevder), hvorfor da gjennomføre dette med statlig tvang? En underlig argumentasjon.

At den skriftlige sidemålstvangen også svekker nynorsk hovedmål, er hevet over tvil. Lekkasjen over til bokmålet i nynorskskolene utarmer nynorsken - og det poengterer du på en fin måte.

Og hadde flere norsklærere kommunisert ut de store pedagogiske og didaktiske problemene ved dette betente 100-årige sidemålsprosjektet i det norske skoleverket, hadde dette vært et avsluttet kapittel for mange år siden.

For på underlig vis er det norsklærerlauget selv, stort sett, som holder dette pedagogiske ”liket” flytende – sammen med de årlige og statlige millionoverføringene til målbevegelsen selvsagt: Keep the problems going, so the money keeps flowing, er det tause munnhellet der i gården. Lekkasjen til bokmålet har de rett og slett gitt opp, ifølge Vebjørn Sture i Norsk Målungdom.

Og at denne norskutredningen via direktoratet ville floppe, forutsa flere, bl.a. undertegnede, for flere år siden. At SV ville gå imot målbevegelsens råd og ”trusler”, var vel lite trolig. For målbevegelsen og dens ”omland” er ranket svært høyt i SVs offerhierarki - og SV støtter alltid ofre.

Norsklærerne og deres begredelige arbeidssituasjon nådde dessverre ikke opp denne gangen. Og på underlig vis ble her SV’s skolefallitt blottet for all verden – og særlig for de mange på venstresiden i skoleverket som kunne ha holdt dem flytende. Trist og litt morsomt på samme tid.
Anonym sa…
Mitt problem med nynorsk er at det ikke er nynorsk men et ødelagt språk, ymse rester av hva det en gang var.

Aasen roterer i graven.
Anonym sa…
Til veldig mange av dykk, det er ikkje 6% av befolkninga som skriv på nynorsk, det er 6% i dag som vel det som hovudmål.

Tykkjer det er trist at skriftspråket døyr ut, vil tru at ein god del av Noregs befolkning hadde hatt enda større problem med å forstå kva eg seier om dei ikkje hadde hatt nynorsk i skulen, men flott artikkel, mange gode argument her, norskopplæringa må endrast.
Anonym sa…
Det er ca. 12% av befolkningen som bruker nynorsk regelmessig og ikke 6% som noen påstår. Og ca. 27% av norske kommuner har nynorsk som sin målform.
Mitt problem med både nynorsk og bokmål er at ingenting av det er norsk. Det er GATE DANSK. Bokmål høres og ser helt likens ut som når færøyinger skal snakke dansk, eller islendinger for den slags skyld. Ek kann ekki sýna virðing fyrir þér!
Anonym sa…
Vi burde holdt en folkeavstemming og fått avklart hva folket ønsker en gang for alle. Flertallet vinner i alt annet, målform burde ikke være anderledes. Jeg er for øvrig vestlending, men vokste heldigvis opp i en kommune som bruker bokmål - og hater nynorsken som pesten. La folk få snakke hvilken dialekt de vil, men la oss ha et skriftspråk å forholde oss til. La ungdommene få bruke tid og energi på fag de får bruk for - nynorsk er et avsluttet kapittel så snart de er ferdige på skolen.
Norn sa…
Den første tanken var: Har vi et samlet korps av naive lærere.
Graf Grausam sa…
@anonym 08.08 23:14

Du skriver: "Tykkjer det er trist at skriftspråket døyr ut, vil tru at ein god del av Noregs befolkning hadde hatt enda større problem med å forstå kva eg seier om dei ikkje hadde hatt nynorsk i skulen,..."

Språk er et kommunikasjonsmiddel. Om du snakker et kaudervelsk som det er tilnærmet umulig å forstå uten spesialopplæring, så er det du som er problemet i kommunikasjonen.

Jeg kan ikke for mitt liv skjønne hvorfor det skal være viktigere å snakke en utydbar dialekt fremfor å frembringe et klart budskap til mottakeren.

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan skrive essay?

Digital debatt om medienes rolle i politikken