Frafall i vgs: Det handler om ungdomsskolen!

I morgen kommer elevene, og jeg skal være kontaktlærer på VG1 for første gang på noen år. Det blir stas - jeg gleder meg veldig! Men jeg har i den anledning lyst til å skrive litt om noe som ikke er så stas, og som gjentar seg hvert år, nemlig dette: Elever kommer inn i videregående skole, uten å ha noen som helst forutsetning for å fullføre.

Frafall i videregående skole er et stort satsningsområde, og alle partiene mener veldig mye om hvem som har skylden for dette. Og alle har glimrende løsninger, vi har NyGiv og satsing på lærerne, tilpasset undervisning og utvidet løp og alt hva man kan ønske seg... Men for hva? Faktum er at det ofte ikke hjelper, fordi elevene i utgangspunktet har så dårlige forutsetninger for å gjennomføre. Dette handler om elever som i ungdomsskolen har blitt fritatt fra vurdering i mange, eller også i en del tilfeller i alle fag. Det handler om elever som kanskje har vært borte fra undervisningen store deler av 9. og 10. klasse, og om elever som har så store problemer av ulik art at de ikke har klart å få til å delta i fagene. Og det er synd og dumt og en vanskelig situasjon for dem å takle - men det er en svært, svært vanskelig jobb å skulle kompensere for dette når de blir sendt inn i videregående skole, da uten de kvalifikasjonene som de ventes å ha.

Mange av disse elevene søkes inn på såkalt særskilt inntak. Det betyr at de har med seg papirer og uttalelser fra fagpersoner, som forteller om deres faglige og sosiale nivå og behov. Ofte er dette store vansker som vi, innenfor de faglige, strukturelle og økonomiske rammene i videregående skole, har problemer med å møte. En kan ikke dekke inn for år av tapt undervisning med en halvtimes ekstraundervisning i uka. Lærerne har ikke ressurser til å lage egen undervisning for enkeltelevene som ligger langt under det nivået som kvalifiserer til karakter 2 - og det skal vi vel egentlig heller ikke gjøre? Er det ikke vår, og min jobb, å undervise ut i fra de læreplanene vi har? Skal vi bryte disse ned til langt under det nivået de legger opp til, for så kunstig å konstruere ståkarakterer og sende disse elevene videre oppover i systemet, slik at problemet med manglende kompetanse forskyves opp i høyskolene og universitetene? På meg føles det som om ordene sier nei, men alt i systemet tilrettelegger for at dette skal skje.

Tilbake til de stakkars elevene - for det er dem det er synd på. Jeg kjenner ungdomsskolelærere i Oslo Øst som forteller om at elever hos dem aldri får under 3. Rektor har nemlig bestemt at hvis eleven kan snakke og skrive nogenlunde godt norsk, og stort sett møter opp, så er det en 3-er. Brudd på alle mulige lover? Ja visst, men på en skole hvor integreringen er god må jo resultatene være deretter? Og jeg ser det hos oss også. Ingen stryker jo i ungdomsskolen, så alle kommer seg til videregående. Og det er derfor de faller av her, kjære politikere. De faller ikke av fordi videregående skole ikke er bra nok, de faller av fordi de egentlig datt ut for lenge siden. Men i et barne- og ungdomsskolesystem som sender alle gjennom i samme takt, og hvor kvalitetssikringen på karakterene som elevene søkes med av og til virker å være en mangelvare, så er det ikke rart at frafallet skjer i det de møter faktiske fagkrav.

Det vi må gjøre da er ikke å senke fagkravene. Vær så snill, vi må ikke tilpasse oss ned dit at alle får ståkarakterer - også de som ikke kan noe. For dit er vi på vei - alle skal bestå, stykkprisfinansiering og hiv og hoi, ja dit er vi på vei! Jeg skulle ønske meg at vi heller kunne legge inn tidlig innsats, ta tak i problemene tidligere, og fremfor alt, det må gå an å stryke i ungdomsskolen. Man kan ikke få gå studiespesialisering hvis man har 1 i matematikk og norsk fra ungdomsskolen - da har man ingen forutsetning for å fullføre! Hvordan man da skal kunne kvalifisere seg vet jeg ikke - det er en annen sak. Men det er her svaret ligger om noen ønsker å løse problemet med frafall i videregående skole.

Kommentarer

Anita sa…
Problemet starter kanskje allerede i barnehagen. Barn med stort fravær allerede da, får ofte en lang historikk hvor de har høyt fravær, noe som kan følge dem resten av skoleløpet. Dette leder igjen, for de fleste, til store kunnskapshull. Jeg tror vi også må se på hjemmeforholdene. Enkelte foreldre har en alt for liberal holdning til å la barn få være hjemme. Foreldrene må være gode rollemodeller for barna sine når det gjelder oppmøte. I tillegg tror jeg det er svært viktig at alle parter i opplæringssystemet må samarbeide tettere om elever i "risikosonen".

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan skrive essay?

Digital debatt om medienes rolle i politikken