Valgadferd 1: Skillelinjer i norsk politikk..

Et nytt skoleår er i gang, og POME-klassen har fått to økter med norsk politikk. Når det er valgår MÅ vi jo starte med skillelinjene og de politiske partiene, så her kommer et lite innlegg om hvordan dette kan gjøres. Målet her er at elevene skal bli kjent med ulike modeller for valgadferd, i tillegg til selvsagt at de skal bli enda bedre kjent med partiene i Norge.

Vi starta økta med et såkalt dialogspill. Dette er forklart på denne siden før, men kort sagt fungerer det slik at elevene sitter i grupper, med hvert sitt spillbrett (A4-ark) som er delt i tre soner for JA, USIKKER og NEI. De får så utdelt en rekke påstander på kort i en bunke, som ligger opp ned. En på gruppa trekker et kort, og leser opp påstanden (for eksempel "Vi bør prioritere å bygge ut kollektivtrafikk før vi bygger ut E18", som er en sentral sak i valget i Bærum). Eleven legger lappen i en av sonene, og begrunner sitt syn. Deretter begrunner de andre elevene etter tur sine syn. Etter at alle har sagt sitt synspunkt, skal gruppa prøve å komme til enighet om hvor kortet skal ligge. Når de har blitt enige (eller har blitt enige om at de ikke kan bli enige) trekker nestemann neste kort. 

For meg var det så et poeng å både få frem sentrale saker i valgkampen, og å illustrere Rokkans skillelinjemodell. De kjenner ikke modellen fra før, så jeg hadde en idé om å prøve å få til en induktiv tilnærming. Elevene spilte dermed spill, med en rekke påstander som dere kan hente ved å trykke her (lenke til dropbox). 

Slik så tavla ut til slutt. Navnet på skillelinjene er skrevet helt sist.
Etter at gruppene hadde gjennomgått påstandene, tegna jeg opp den første påstanden på tavla, som en linje med "mer skatt" og "mindre skatt" i hver sin ende av linja. Jeg plasserte så partiene på linja. Deretter gjorde vi det samme med alle de andre påstandene, men nå fikk elevene plassere partiene (hvis man kjenner elevene godt kan de gjerne komme frem og skrive på tavla - det gjorde ikke mine ferske POME-elever her). Etter at alle påstandene var kommet opp hadde vi dermed en fin illustrert oversikt over de politiske skillelinjene i Norge, som dere ser på bildet. 

Til slutt var det så bare å "legge på" siste teorilag, ved å gi skillelinjene navn, og forklare hva som er tanken med modellen, nemlig at hvilke saker man er opptatt av og hvilke(n) skillelinje(r) som er viktigst, gjerne vil gi seg utslag i at man velger ett av partiene eller det partiet som ligger likt plassert på skillelinja med det man selv er. Innen vi kom hit hadde jo elevene allerede tenkt den tanken mange ganger tror jeg, så da ble det enkelt å skjønne hvordan mekanismen fungerte.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan drøfte?

Hvordan skrive essay?