Valgadferd 1: Skillelinjer i norsk politikk..

Et nytt skoleår er i gang, og POME-klassen har fått to økter med norsk politikk. Når det er valgår MÅ vi jo starte med skillelinjene og de politiske partiene, så her kommer et lite innlegg om hvordan dette kan gjøres. Målet her er at elevene skal bli kjent med ulike modeller for valgadferd, i tillegg til selvsagt at de skal bli enda bedre kjent med partiene i Norge.

Vi starta økta med et såkalt dialogspill. Dette er forklart på denne siden før, men kort sagt fungerer det slik at elevene sitter i grupper, med hvert sitt spillbrett (A4-ark) som er delt i tre soner for JA, USIKKER og NEI. De får så utdelt en rekke påstander på kort i en bunke, som ligger opp ned. En på gruppa trekker et kort, og leser opp påstanden (for eksempel "Vi bør prioritere å bygge ut kollektivtrafikk før vi bygger ut E18", som er en sentral sak i valget i Bærum). Eleven legger lappen i en av sonene, og begrunner sitt syn. Deretter begrunner de andre elevene etter tur sine syn. Etter at alle har sagt sitt synspunkt, skal gruppa prøve å komme til enighet om hvor kortet skal ligge. Når de har blitt enige (eller har blitt enige om at de ikke kan bli enige) trekker nestemann neste kort. 

For meg var det så et poeng å både få frem sentrale saker i valgkampen, og å illustrere Rokkans skillelinjemodell. De kjenner ikke modellen fra før, så jeg hadde en idé om å prøve å få til en induktiv tilnærming. Elevene spilte dermed spill, med en rekke påstander som dere kan hente ved å trykke her (lenke til dropbox). 

Slik så tavla ut til slutt. Navnet på skillelinjene er skrevet helt sist.
Etter at gruppene hadde gjennomgått påstandene, tegna jeg opp den første påstanden på tavla, som en linje med "mer skatt" og "mindre skatt" i hver sin ende av linja. Jeg plasserte så partiene på linja. Deretter gjorde vi det samme med alle de andre påstandene, men nå fikk elevene plassere partiene (hvis man kjenner elevene godt kan de gjerne komme frem og skrive på tavla - det gjorde ikke mine ferske POME-elever her). Etter at alle påstandene var kommet opp hadde vi dermed en fin illustrert oversikt over de politiske skillelinjene i Norge, som dere ser på bildet. 

Til slutt var det så bare å "legge på" siste teorilag, ved å gi skillelinjene navn, og forklare hva som er tanken med modellen, nemlig at hvilke saker man er opptatt av og hvilke(n) skillelinje(r) som er viktigst, gjerne vil gi seg utslag i at man velger ett av partiene eller det partiet som ligger likt plassert på skillelinja med det man selv er. Innen vi kom hit hadde jo elevene allerede tenkt den tanken mange ganger tror jeg, så da ble det enkelt å skjønne hvordan mekanismen fungerte.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Statsbudsjettet 2011 og frafall i videregående skole

Det årlige statsbudsjettet er på plass, og det er spennende å se hva som er lagt inn av skolesatsing. Disse to tiltakene må vel så sies å være de mest interessante: Man skal satse på å øke fullføringsprosenten i videregående skole. Dette skal gjøres ved å bedre overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole, ved å yrkesrette yrkesfagene på vgs i større grad, og ved å etterutdanne lærerne i ungdomsskolen.  Kommunene skal få økonomisk kompensasjon for helårseffekten av tiltaket om gratis leksehjelp som kom i fjor. Mer penger inn i skolekommunekassa altså, slik at ekstra timetall kan opprettholdes.  For det første: Var det ikke slik at man skulle øke antallet lærere? Kristin Halvorsen har tidligere lovet at man skulle ned i 15 elever per gruppe i 1.-4. klasse, og det skulle være 20 elever per gruppe for de eldre barna. Dette ser det dog ikke ut til at regjeringen har råd til . For det andre: Det er tydelig at frafall i videregående skole er en kampsak. Det kan så synes logisk at
Les mer

Arbeid med roman i norskfaget: Tante Ulrikkes vei

Bilde
I fjor jobbet min kollega Kine Dorich og jeg svært tett med Tante Ulrikkes vei i norsk på vg1. Siden har jeg delt dette opplegget i mange runder, senest for noen dager siden, da mine vg1-kolleger igjen skal lese boka med sine elever. Jeg sitter dermed med en følelse av at dette må jeg skrive ned, slik at flere kan la seg inspirere til å bruke en flott bok i undervisningen. Hos oss pleier vi å lese en roman i førsteklasse i forbindelse med kompetansemålet som handler om kulturmøter. I fjor var valget ganske lett, da T.U.V. hadde fått mye oppmerksomhet, og virket som en god måte å aktualisere stoffet på. I tillegg er det alltid for meg som har tyngden i samfunnsfagene en fordel å bruke bøker som gjør at jeg også selv kan aktivere samfunnsviteren i meg.  Arbeidet vårt startet med at vi satte oss ned og hadde en grundig brainstorming på ideer vi hadde til hvordan vi kunne jobbe. Dette dokumentet finner dere her . Jeg tar sjansen på å dele det selv om dette er på myldre- og skissestadiet,
Les mer

Spill Alias!

Bilde
Aliaslapper til POME-elevene Siste uka før jul kommer snart - og det er en hårfin balansekunst å finne på noe som gir litt lett og fin julestemning, samtidig som man ikke kan se julefilm i alle timer i en uke. Så jeg anbefaler igjen Alias som repetisjons-/koseøkt. Det er veldig morsomt, spennende, og ikke minst lærerikt! Hovedpoenget med Alias er at man skal forklare ord uten å bruke ordet. Man trekker en lapp, og på lappen står ordet "konge". Da kan man forklare med å si "statsoverhode som bruker krone" eller "tittelen til Harald V", men man kan altså ikke si ordet "konge". Man kan heller ikke oversette til andre språk, bruke kroppsspråk, stave, eller bruke en annen form av ordet (som adjektivsformen kongelig for å komme frem til ordet konge). Skoleutgaven av spillet går så som følger: Forberedelsen er enkel, men tar litt tid. Skriv opp (et utvalg av) alle begreper og ord som kan være relevante i faget. Ta gjerne også med aktuelle nav
Les mer