En aldri så liten debatt om språkpolitikk

Denne idéen er vel verken helt ny eller helt original, men når man sitter der på kontoret og lurer på hva i all verden man skal gjøre, så er det kanskje fint å få sett denne som inspirasjon uansett? Vi er kommet nesten i mål nå med norsken på vg2 ST, og skulle i gang med læreplanmålet som omhandler språkutvikling på 1800-tallet. Vi har jobbet lenge og vel med romantikk og nasjonalromantikk, med mye tekstlesing og -tolkning, så litt variasjon ville gjøre godt.

Jeg starta timen med en kjapp gjennomgang av språkutviklingen frem til 1800-tallet. En kjapp powerpoint til dette ligger her om noen har lyst til å bruke den. Deretter jobbet elevene med et enkelt samarbeidslæringsopplegg. Vi bruker CappelenDamms læreverk Moment, og her er kapitlet delt veldig fint inn i underdeler som viser de ulike synene på hvordan språket norsk skulle lages. I grupper på fire fikk hver elev tildelt én modell, som de leste godt på, for så å presentere disse for hverandre. Her er det godt rom for differensiering, i det både lengde og innhold naturlig nok ligger på ganske ulikt nivå for de forskjellige modellene.

Når alle hadde lest godt på sin del, satte jeg så alle med samme del sammen, slik at vi dannet fire store grupper. Én på hver gruppe fikk så i oppgave å lede en gjennomgang av stoffet, slik at vi sikret at alle hadde fått med seg det vesentligste. Så gikk vi tilbake i små grupper, hvor elevene la frem informasjon om sin modell, mens de andre noterte. Denne delen avsluttet vi så med en kahoot med faktaspørsmål om språkutvikling på 1800-tallet.

Så, var det på tide med paneldebatt. Min erfaring er at det alltid er moro, men at noen lett blir passive. Jeg har dermed med hell forsøkt i andre klasser å få flere med. Dette løser jeg ved å lage roller i gruppene. I denne debatten hadde vi tre elever på hver gruppe, og hver gruppe fikk tildelt en debattant. De som deltok, var:

  1. En embetsmann (etterhvert fikk han navnet Carl)
  2. Johann Sebastian Welhaven
  3. P.A. Munch
  4. Henrik Wergeland
  5. Asbjørnsen og Moe, representert ved Asbjørnsen
  6. Knud Knudsen
  7. Ivar Aasen
I hver treergruppe, hadde de så tre roller:
  1. Debattant
  2. Debatthjelper. Denne deltok også i debatten, gjennom en åpen chat med debattanten. Det betyr at hun/han kan komme med innspill, innlegg, svar osv. som debattanten kunne bruke i debatten. Vedkommende kan også hjelpe til med eksempler og hente fram argumenter
  3. Poengteller. Denne rollen innebærer å telle poeng for en av debattantene fra en annen gruppe. Hun/han må dermed følge nøye med på hva én av debattantene sier, og notere poeng for innlegg, argumenter og motargumenter mot de andre deltagerne.
I treergruppene fikk elevene så en halvtime til å forberede argumenter for sin sak. Her brukte de boka og de notatene de hadde tatt tidligere i økta, i tillegg til internett. Jeg ga her to stikkord: Finne argumenter FOR egen sak, og kritikk MOT de andre.

Etter at halvtimen var gått, samlet vi oss så til debatt i klasserommet. Debattantene ble stilt opp foran, og de starta med 10-20 sekunder (bare noen setninger hver) til å presentere sitt syn. Så var det ordet fritt, og klart for debatt. Jeg var ordstyrer, og passet på å alltid gi dem ordet ved å bruke navnet på deres rollefigur. Slik fikk vi alltid understreket hvem som mente hva i debatten.

Debatten ble meget god, og de ulike synene kom veldig tydelig frem. Elevene var også veldig fornøyde, og flere sa at dette ville de huske veldig godt fordi de hadde hørt hva de ulike sa i debatten. Så får vi se, om det hjelper når vi neste uke skal kjøre muntlig vurdering med utgangspunkt i de samme rollene. Da skal elevene lage debattprogram i radioformat. Det blir spennende!

Her noen blinkskudd fra debatten (selvfølgelig brukt med elevenes tillatelse):

P.A. Munch gyver løs på Henrik Wergeland

Asbjørnsen forklarer forskjellen på Berg og Fjell, mens Knud Knudsen venter på å få ordet

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan skrive essay?

Digital debatt om medienes rolle i politikken