Rettegleder og rettesorger
Lærerlivet består av mye forskjellig, deriblant retting. I uendelige mengder. Siden skolestart har jeg vært forskånet fra denne aktiviteten, det tar litt tid å komme i gang med fagene før de første vurderingssituasjonene kommer. Men, nå er det slutt. I dette øyeblikk er 28 artikler om diverse aktuelle tema under produksjon, og i neste uke blir det 20 til. Det betyr helgejobbing og lange dager for norsklæreren. Sukk.
Dette betyr derimot IKKE at lesing av elevstiler i seg selv er en kjedelig adspredelse! Å være norsklærer er sånn sett fantastisk, fordi elevene viser så mye av seg selv i tekstene de skriver. Man blir kjent med den enkelte på en helt annen måte enn gjennom den vanlige samhandlingen i klasserommet, og man er så heldig å få innblikk i både gleder og sorger, tanker og baktanker. Av og til er nok ikke engang eleven selv klar over hvor mye informasjon om seg selv han eller hun legger i en tekst. Men, læreren vet det, ser det, og kan dra nytte av dette for å få et godt forhold til elevene.
Hva er så problemet? Jo, tiden. Det tar så mye tid med retting! Der jeg skulle ønske at jeg hadde en halvtime per oppgave, må jeg presse det ned i et kvarter (og da er jeg supereffektiv!). Der jeg skulle ønske at jeg kunne gi muntlige tilbakemeldinger, må jeg skrive alt. Der jeg skulle ønske jeg kunne stille spørsmål, der jeg ville diskutert tanker som elevene har, ender jeg med å skrive "gode spørsmål" eller "god drøfting". Punktum. Jeg har ikke tid til mer. Dessverre.
Som norsklærer har man mindre undervisningstid enn andre lærere. En HEL time mindre i uka enn en mattelærer, om begge er i 100 % stilling. En time, det er fire stiler det (som sagt, med supereffektiv retting). En norsklærer har MYE mer enn fire ekstra oppgaver å rette i forhold til en mattelærer, og norskoppgaver tar lenger tid å rette enn matteoppgaver (tro det eller ei...)! Dermed blir problemet altså tiden. Tiden styrer alt, og vi har ikke tid. Tid til å gi de gode tilbakemeldingene, tid til å fokusere på prosessen, tid til å skrive, og til snakke, om livet, om døden, om kjærligheten, og om alt annet som er viktig.
Akk, så filosofisk. Men, sånn blir det når man sitter halvdagsprøvevakt i et musestille klasserom, og gleder seg til å se hva elevene har skrevet, samtidig som man gruer seg til å jobbe hele søndagen for i det hele tatt å få litt fritid neste uke også.
Dette betyr derimot IKKE at lesing av elevstiler i seg selv er en kjedelig adspredelse! Å være norsklærer er sånn sett fantastisk, fordi elevene viser så mye av seg selv i tekstene de skriver. Man blir kjent med den enkelte på en helt annen måte enn gjennom den vanlige samhandlingen i klasserommet, og man er så heldig å få innblikk i både gleder og sorger, tanker og baktanker. Av og til er nok ikke engang eleven selv klar over hvor mye informasjon om seg selv han eller hun legger i en tekst. Men, læreren vet det, ser det, og kan dra nytte av dette for å få et godt forhold til elevene.
Hva er så problemet? Jo, tiden. Det tar så mye tid med retting! Der jeg skulle ønske at jeg hadde en halvtime per oppgave, må jeg presse det ned i et kvarter (og da er jeg supereffektiv!). Der jeg skulle ønske at jeg kunne gi muntlige tilbakemeldinger, må jeg skrive alt. Der jeg skulle ønske jeg kunne stille spørsmål, der jeg ville diskutert tanker som elevene har, ender jeg med å skrive "gode spørsmål" eller "god drøfting". Punktum. Jeg har ikke tid til mer. Dessverre.
Som norsklærer har man mindre undervisningstid enn andre lærere. En HEL time mindre i uka enn en mattelærer, om begge er i 100 % stilling. En time, det er fire stiler det (som sagt, med supereffektiv retting). En norsklærer har MYE mer enn fire ekstra oppgaver å rette i forhold til en mattelærer, og norskoppgaver tar lenger tid å rette enn matteoppgaver (tro det eller ei...)! Dermed blir problemet altså tiden. Tiden styrer alt, og vi har ikke tid. Tid til å gi de gode tilbakemeldingene, tid til å fokusere på prosessen, tid til å skrive, og til snakke, om livet, om døden, om kjærligheten, og om alt annet som er viktig.
Akk, så filosofisk. Men, sånn blir det når man sitter halvdagsprøvevakt i et musestille klasserom, og gleder seg til å se hva elevene har skrevet, samtidig som man gruer seg til å jobbe hele søndagen for i det hele tatt å få litt fritid neste uke også.
Kommentarer
Vi i klassen har snakket om måten du rettet våre stiler på, og vi savner den tilbakemeldingen. Den var mye mer nyttig enn hva du selv tror :)
Og det du sier med at vi legger mye personlig ned i tekstene, det har du rett i. Vi vet ofte selv at det er mye personlig i den, men tenker at dere tror at det kun er fantasi. ;P
GO HELG ! :D
Jeg er ikke fornøyd med tida jeg bruker - jeg er enig med deg i at jeg gjerne skulle hatt 30 minutter - men i så fall krever en bunke minimum 2 uforstyrrede arbeidsdager uten undervisning (helg/kveld osv). Noen norskkolleger har lagt innleveringen til slutten av neste uke - slik at de kan bruke høstferien til å rette.