Romanvalgets kvaler

Å velge roman for lesing i norsken er vanskelig, det syntes jeg i fjor, og det synes jeg i år. Man skal slå et slag for lesegleden, samtidig som man skal prøve å finne en bok som kan gi elevene noe. I tillegg skal en prøve å treffe mange elever, noen leser mye og noen leser lite - alle skal ha noe å velge i.

Man starter gjerne prosessen med å tenke på klassikerne, på de store verkene som alle jo bør lese. Jeg er likevel litt mot denne tankegangen, etter et grusomt møte med Hamsun i den nette alder av 18. "Pan" var et mareritt. Jeg leste den igjen 7 år senere, og fikk følelsen av at dette er STOR litteratur. Det betyr nødvendigvis ikke at det er stor litteratur for en 18-åring, det viktigste da er at vedkommende liker å lese, slik at man får lyst til å lese mer senere.

Nå er vi fire parallellagte klasser på vg1 studieforberedende, og det gjør det hele litt enklere, fordi vi lærerne da kan velge hver vår bok, og elevene kan da følge undervisningen til en av de fire. Dermed står hver enkelt litt mer fritt, og jeg lurer på om jeg skal driste meg til å lese den mye omtalte "Min kamp" (første bok). Jeg er dog veldig, veldig usikker. Er dette for tungt for elevene, risikerer jeg å gå dem en dårlig opplevelse med en bok som de på et senere tidspunkt kunne hatt stor (større) glede av? I tillegg er boka på over 400 sider, er det for mye? Samtidig bør jo de som leser mye kunne få en utfordring, kanskje er dette noe for dem?

Vi får se, valget skal ikke taes før på torsdag, så jeg har fremdeles to dager å tenke på.

Kommentarer

Miss Beany sa…
Hva ble det til da?
Eva sa…
Jeg droppa "min kamp", men leser den nå på egenhånd, og må innrømme at jeg er frelst.. For klassen sin del valgte jeg "kollektivt selvmord" - finsk svart humor, og den ser ut til å falle i smak hos dem som har valgt den!

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan skrive essay?

Digital debatt om medienes rolle i politikken