Visualisering av Platons idealsamfunn og den sokratiske metode

For noen uker siden startet vi med temaet filosofi i Religion og etikk, som jeg nå har undervist siden februar. Dette er det morsomste jeg har jobbet med siden jeg startet som lærer, det er utrolig gøy å jobbe med stoff som en selv kan mye om! Mastergraden min i statsvitenskap inneholder stort sett studiepoeng i teori på feltet internasjonal politikk, og det overlapper i stor grad med filosofien, den største forskjellen er at fokus i statsvitenskapspoengene ligger på staten og statens funksjon.

Dermed startet jeg min religionskarriere med å kuppe hele temaet filosofi, og det har som sagt vært utrolig morsomt! Her kommer så en oversikt over hva vi gjorde i den andre økta vi hadde. Vi hadde i første økt gjennomgått Platons idelære, ved å bruke hulelignelsen og linjelignelsen. I tillegg hadde vi snakket om hva et ontologisk spørsmål er (hva er sannhet, hva er, hva er glede...).

For å illustrere hulelignelsen brukte vi bildet øverst til høyre. Selve teksten har elevene tidligere lest i norsk på VG2 (da for å utdype dikterrollen i romantikken), så dette var repetisjon. I tillegg gir linjelignelsen et godt bilde av hva disse ideene som de(n) som klatrer ut av hula er. Tanken her er at vanlige mennesker kun har tilgang til kunnskap gjennom sansene. Den kunnskapen vi da får er kun antagelser, og disse kan vi ha om ting, eller om avbildninger av ting. Viten derimot, får man gjennom tenkning. Matematikk (teoretisk sådan) er det laveste nivået her, mens den ypperste form for viten er den en oppnår når en har innsikt i ideenes verden. Dette er det kun filosofene som har, og det er dermed filosofene som er de beste lederne av et samfunn (vi andre har jo ikke kunnskap om hvordan verden egentlig henger sammen). Filosofene, hvis hovedegenskaper er visdom og ettertenksomhet, vil ikke nødvendigvis være interessert i å ta ledelsen, men nettopp det at de ikke styrer fordi de selv trakter etter den makten dette innebærer, men fordi de har innsikt i ideene som ligger bak alt det vi andre bare kan sanse, er det beste utgangspunkt for godt lederskap. 

Dermed var grunnlaget lagt for at vi kunne bruke en totimersøkt på å snakke om hvordan Platon så for seg at et samfunn skulle se ut, og for å bruke tid på den sokratiske metode. Her kommer en oversikt over opplegget:

Forberedelse før timen:

1. Lage ark med samme påskrifter som de som skrive til høyre på tavla i punkt 6, trengs til del 1
2. Finn passende dialog av Platon, kopier opp til elevene som skal bruke denne i del 2 (finnes enkelt på google, eller for eksempel i tekstboka til faget Historie og filosofi)
3. Opprett et samskrivingsforum på samskrive.ndla.no (eller annet), og bytt ut linken i del 3 med egen link.
4. Plukk ut elever som være “ansvarlige” for del 2 (fremføring) og del 3 (filosofer). Filosofene som skal lede del 3 må være i stand til å lede klassen rimelig selvstendig, og til å skjønne konseptet i en sokratisk samtale på egen hånd, slik at de kan stille de andre elevene gode spørsmål.
5. Finn eventuelt noen effekter som gjør det lettere for filosofer og fremførere å leve seg inn i rollene.
6. Skriv følgende på tavla: Til høyre: Skriv innhold i sjelen, positiv egenskap, negativ egenskap og egnet yrke. Midt på: Navn på elever som skal fremføre dialog, del 2. Til venstre: Navn på elever som skal være i filosofgruppa, del 3. 
7. Print instrukser til elevene som skal gjennomføre del 2 og 3. 

Når elevene er på plass: Gi instrukspapirer til elevene som skal delta i del 2 og 3, og send dem ut av klasserommet med beskjed om å forberede seg. 

Del 1: Visualisering av Platons bysamfunn

Når elevene inn, får de tildelt post-it-lapper i ulik farge, eller annet som viser at de blir delt i tre grupper, filosofene (4 stk), vokterne (8 stk) og arbeiderne/håndtverkerne (resten). Hensikten med å gi dem lapper (uten å si hvorfor) i starten, er at de da selv vil begynne å samle seg i "sin" gruppe, og det virker samlende innad i gruppa (mot de andre gruppene). Hver gruppe får så utdelt ark, ett ark for hvert av punktene i tabellen under. De bruker så noen (få) minutter til å sortere lappene etter de fire momentene som står til høyre på tavla, og på å tenke seg til hvorfor de tre første punktene (innhold i sjelen, positiv egenskap, negativ egenskap) fører frem til egnet yrke/posisjon i samfunnet. Etter litt tid stiller alle seg i ring, og gruppene forklarer for hverandre. Lærer fyller inn der det trengs.

Filosofene	Vokterne	Arbeider/håndtverkerne
Gull, visdom, ettertenksomhet, lederskap	Sølv, ånd (mot), voldelighet, politi/militær	Bronse, begjær, smålighet, fysisk arbeid

Oppsummering mens elevene fortsatt står i ring, gjøres gjerne ved å stille elevene ledende spørsmål slik at de selv kommer frem til hvordan Platons tanker henger sammen: Platon så på bystaten som den ultimate samfunnsform, men understreket at alle er nødvendige i systemet for at samfunnet skal gå rundt. Samfunnet samler de tre elementene som også kjennetegner menneskets sjel: Rasjonalitet, mot og begjær. I tillegg var utdanning et gode forbeholdt filosofene, men dette ble også naturlig om man tenker på at "bronsemenneskene" aldri kommer til å ha bruk for utdanning ut over det de trenger for å utføre arbeidet sitt. 

Del 2: Utdrag fra Platons “Staten”

To elever kommer inn og fremfører en dialog av Platon  – dette illustrerer den sokratiske metode. Disse forklarer etterpå hva den sokratiske metode er. 

Instruks til elevene:

Dere skal nå fremføre utdraget fra Platon for de andre. Dere kan ha manus, men prøv å leve dere inn – jo mer innlevelse jo bedre!

Deretter (når dere er ferdige med fremføringen) skal dere kort forklare for klassen hva den sokratiske metode er. Stoffet dere trenger til dette finner dere her:

Legg inn passende utdrag:)

The term Socratic questioning is used to describe a kind of questioning in which an original question is responded to as though it were an answer. This in turn forces the first questioner to reformulate a new question in light of the progress of the discourse (diskusjonen). Fra wikipedia (the socratic method), 16.2.12.

Den sokratiske metoden begynner med questioner spørre respondenten et spørsmål som "Hva er skjønnhet?" Når respondenten svarer, spør questioner deretter respondenten en rekke målrettede spørsmål som fører respondenten å svare med et svar som beviser deres opprinnelige svaret på "Hva er skjønnhet" false. Når respondenten blir klar over at deres opprinnelige svaret er ugyldig, den questioner så spør igjen, "Hva er skjønnhet?" Fjerne respondentens tillit til at de har en klar forståelse av skjønnhet readies respondenten til å tenke kritisk.

Den sanne Formålet med den sokratiske metode er ikke å definere skjønnhet, eller rettferdighet, eller andre komplekst tema, men heller å forbedre mennesket ved å øke deres forståelse. Metoden bruker dine egne ord for å overbevise deg om at du vet mindre enn du opprinnelig trodde. Når mindre sikker på, blir du tvunget til å åpne ditt sinn til ulike muligheter du ikke hadde vurdert. Fra http://www.digoo.info/sprak/2010/1112/Hva-er-den-sokratiske-metode.html, 16.2.12.

Eksempel:

• Filosof: Hva er et menneske? 
• Elev: Et menneske må ha en kropp 
• Filosof: Så hvis mennesket ikke har en fungerende kropp, er man da ikke lenger et menneske? 
• Elev: Hvis kroppen til et menneske ikke fungerer, så er man jo død. 
• Filosof: Men hvordan definerer du da “å fungere”? Er man ikke da et menneske hvis man er lam?

Del 3: Illustrasjon av den sokratiske metode

Instruks til elevene: 

Den sokratiske metode brukes for å beskrive en type utspørring. En lærer (filosof) spør ut en elev (en som vet mindre) om et tema. Metoden kjennetegnes av at eleven får et spørsmål. Når eleven svarer, så sender filosofen svaret tilbake til elevene som et nytt spørsmål, eller med et utsagn som får eleven til å tenke videre. For eksempel:

• Filosof: Hva er et menneske?
• Elev: Et menneske må ha en kropp
• Filosof: Så hvis mennesket ikke har en fungerende kropp, er man da ikke lenger et menneske?
• Elev: Hvis kroppen til et menneske ikke fungerer, så er man jo død.
• Filosof: Men hvordan definerer du da “å fungere”? Er man ikke da et menneske hvis man er lam? 

Dere skal nå være filosofene i en slik utspørring. Dere skal spille filosofen etter tur, de andre skal delta ved å hjelpe filosofen. Dette gjør dere ved å bruke et samskrivingsdokument (samskrive.ndla.no) – Sokrates (hovedfilosof) får sitte med pc-en, og dere andre bruker pc-ene deres til å skrive inn ting som Sokrates kan svare eleven med. Filosofen kommer til å sitte på kateteret, mens de andre elevene sitter i halvsirkel foran dere. Hjelperne sitter bakerst i rommet. Dere får spørre hvem dere vil av de andre elevene, eller bytte mellom hvem dere spør.  

Det dere nå skal gjøre, er:  

1. Velge dere ett spørsmål hver som dere skal være “hoved”filosof på (se punkt 3 under).
2. Finne frem til denne siden: http://samskrive.ndla.no/twKEkDOXjn (samskrivingssiden deres), sjekk at alt fungerer, opprett evt. ny side gjennom samskrive.ndla.no, og få kontakt med hverandre
3. Diskutere spørsmålene som vi skal ta opp etterpå, slik at dere har litt bakgrunn for å spørre ut de andre på en god måte. Disse er: 

• Er mennesket rasjonelt, dvs. at det velger sine handlinger ut fra en vurdering av nytte og kostnad, eller er handlinger mer styrt av normer, følelser eller omgivelser?
• Hva vil det si at noe er rettferdig?
• Kan mennesket ha fri vilje, altså være upåvirket av kultur, arv og miljø?
• Er det mulig å oppnå det perfekte?
• Hva er sannhet?
• Er alt i forandring?   

I tillegg (om den sokratiske metode): 

1. Den sokratiske metoden begynner med questioner spørre respondenten et spørsmål som "Hva er skjønnhet?" Når respondenten svarer, spør questioner deretter respondenten en rekke målrettede spørsmål som fører respondenten å svare med et svar som beviser deres opprinnelige svaret på "Hva er skjønnhet" false. Når respondenten blir klar over at deres opprinnelige svaret er ugyldig, den questioner så spør igjen, "Hva er skjønnhet?" Fjerne respondentens tillit til at de har en klar forståelse av skjønnhet readies respondenten til å tenke kritisk.
    
2. Den sanne Formålet med den sokratiske metode er ikke å definere skjønnhet, eller rettferdighet, eller andre komplekst tema, men heller å forbedre mennesket ved å øke deres forståelse. Metoden bruker dine egne ord for å overbevise deg om at du vet mindre enn du opprinnelig trodde. Når mindre sikker på, blir du tvunget til å åpne ditt sinn til ulike muligheter du ikke hadde vurdert (Fra http://www.digoo.info/sprak/2010/1112/Hva-er-den-sokratiske-metode.html, 16.2.12.).  
    

Elevene var veldig fornøyde i etterkant, og også flere uker etterpå kan jeg nå henvise til hva vi gjorde i denne økta, og da husker de fleste hva vi gjorde, og dermed også hvordan Platons idealsamfunn så ut og hva den sokratiske metode er.

Beklager til slutt for at layouten i dette innlegget ikke er helt god, neste gang jeg legger ut undervisningsopplegg skal dere få hente dem fra Drop-box.