Skoletanker

En hit på jobb hos oss har i det siste vært samskriving. En av lærerne introduserte et nytt verktøy for dette, og plutselig hadde vi lærerne fått en ny metode å prøve ut. Samskriving fungerer sånn at elevene har et felles nettdokument som de kan skrive i, og alle kan skrive samtidig fra hver sin pc. Dette fungerer dermed nærmest som en chat, samtidig som det gir elevene mulighet til å jobbe med et felles prosjekt på samme tid også når de ikke sitter sammen. Vi har brukt samskrivingssiden på http://samskrive.ndla.no . Her velger en av elevene "skriv saman no", og får dermed opp et vindu som ser sånn ut: http://samskrive.ndla.no/GjJA6sghXm (dette er et samskrivingsrom som jeg har laget som eksempel, gå gjerne inn og test ut hvordan det hele fungerer). Eleven sender så linken til de andre elevene, og vips så har alle tilgang til rommet. Dette kan også selvfølgelig gjøres ved at lærer lager en link til hver gruppe på forhånd, disse kan så for eksempel legges i en mappe på It...

Så er tiden kommet, fra og med 17. januar er jeg ute i svangerskapspermisjon. Rart er det å skulle være borte fra jobb helt fram til sommeren, og enda rarere er de merkelige tingene som skal skje i løpet av de neste ukene. I utgangspunktet hadde jeg en ide om at jeg kom til å savne jobb med en gang, og det å skulle være borte fra elevene så lenge sto for meg som det verste med hele det hele. Men, nå når tiden er kommet, så er det ganske godt å kunne roe ned, og jeg får jo (forhåpentligvis de samme) elever(ene) fra høsten igjen også. Dette betyr også at det nok blir skrevet færre innlegg utover våren - men kjenner jeg meg selv rett så slipper vel ikke engasjementet og skrivelysten helt taket. Så får vi se, hvor mye det blir tid til.

I glassgata på jobb står et flygel. Hva er så glassgata? Nei, det er ikke den skumle, lange korridoren hvor rektor og avdelingslederne sitter. Glassgata er den store gangen som alle må gå gjennom for å komme til klasserommene, og det er der mange av elevene spiser maten sin. Det er her alle elevene samles ved starten og ved slutten av skoleåret, og det er her alle de større arrangementene som OD og politiske debatter introduseres. Her ligger inngangen til biblioteket og til auditoriet, til kantina og til helsesøster og rådgiver - glassgata er dermed det sentrale samlingspunktet i skolebygget. Midt i denne glassgata står det altså et flygel. Og det er ikke til pynt, det står ikke på utstilling. Det er ikke et klenodium til bruk ved spesielle anledninger. Flygelet står der klart til bruk, og det blir brukt. Enhver som vil kan bruke flygelet når de vil, det gjelder både de ansatte og elevene. Stadig er det dermed noen som setter seg ned og spiller, med alle som måtte befinne seg i gata,...

"- Regjeringen og Kristin Halvorsen er [...] selv skolens største tidstyv. Lærere og rektorer drukner i nye rundskriv, forskrifter og lovendringer". Trine Skei Grande har et fornuftig utspill i dagens VG (saken er også kommentert på Venstres hjemmesider ). Som Skei Grande ganske riktig påpeker medfører stadig nye papirer ovenfra at mye verdifull tid går bort i regellesing og -tolking. Nye regler og forskrifter er ikke alltid like lette å tolke (det tilhører vel egentlig sjeldenhetene), og det betyr at det gjerne må drøftes både i plenum og på avdelingsnivå før den enkelte får implementert de nye endringene i sitt eget arbeid. Slikt vil nødvendigvis stjele verdifull tid fra undervisningsarbeidet, også i de tilfellene hvor endringene er små og/eller unødvendige, i det man jo er pliktig til å forholde seg til alle de nye formuleringene som blir sendt ut. De fleste lærere bruker mye tid på administrasjon og papirflytting, og mengden øker og øker, uten at noe forsvinner. Dette ...