Glassgata og flygelet

I glassgata på jobb står et flygel. Hva er så glassgata? Nei, det er ikke den skumle, lange korridoren hvor rektor og avdelingslederne sitter. Glassgata er den store gangen som alle må gå gjennom for å komme til klasserommene, og det er der mange av elevene spiser maten sin. Det er her alle elevene samles ved starten og ved slutten av skoleåret, og det er her alle de større arrangementene som OD og politiske debatter introduseres. Her ligger inngangen til biblioteket og til auditoriet, til kantina og til helsesøster og rådgiver - glassgata er dermed det sentrale samlingspunktet i skolebygget.

Midt i denne glassgata står det altså et flygel. Og det er ikke til pynt, det står ikke på utstilling. Det er ikke et klenodium til bruk ved spesielle anledninger. Flygelet står der klart til bruk, og det blir brukt. Enhver som vil kan bruke flygelet når de vil, det gjelder både de ansatte og elevene. Stadig er det dermed noen som setter seg ned og spiller, med alle som måtte befinne seg i gata, i kantina eller i administrasjonen som publikum. Det er julesanger til jul, det er klassisk musikk, det er Lisa gikk til skolen og andre (lettere) slagere, og det er ulike typer popmusikk. Alt mulig kommer ut av flygelet, daglig sitter det noen der og fyller rommene rundt med flygelmusikk.

Daglig ja, tenker du vel nå. Det er vel daglig bråk også, daglig hamring på tastaturet, daglig må lærerne ut og skjenne. Lærerne må vel vokte flygelet sitt med argusøyne? Nei, vi må ikke det. Flygelet er alles, og dermed også alles ansvar. Om alt som spilles på det ikke er nøye innøvd kvalitetsmusikk, så blir det aldri herjet med, ikke ødelagt.

Et flygel, med nærmere tusen potensielle brukere. Et flygel. Jeg liker å tenke at dette flygelet sier noe om stemningen blant dem som kan ta det i bruk - jeg liker å tenke at det sier noe om miljøet på arbeidsplassen, blant elever og blant lærere. Flere ganger har jeg fortalt om dette flygelet i samtale med elever og foreldre som spør hvordan det er å gå på denne skolen, og det er i mitt hode blitt et symbol på den gode følelsen som jeg tror hersker hos oss som går frem og tilbake forbi det, dag etter dag.

Så mye kan man altså si, om et flygel, i en gang kalt glassgata, på en relativt vanlig videregående skole.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Statsbudsjettet 2011 og frafall i videregående skole

Det årlige statsbudsjettet er på plass, og det er spennende å se hva som er lagt inn av skolesatsing. Disse to tiltakene må vel så sies å være de mest interessante: Man skal satse på å øke fullføringsprosenten i videregående skole. Dette skal gjøres ved å bedre overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole, ved å yrkesrette yrkesfagene på vgs i større grad, og ved å etterutdanne lærerne i ungdomsskolen.  Kommunene skal få økonomisk kompensasjon for helårseffekten av tiltaket om gratis leksehjelp som kom i fjor. Mer penger inn i skolekommunekassa altså, slik at ekstra timetall kan opprettholdes.  For det første: Var det ikke slik at man skulle øke antallet lærere? Kristin Halvorsen har tidligere lovet at man skulle ned i 15 elever per gruppe i 1.-4. klasse, og det skulle være 20 elever per gruppe for de eldre barna. Dette ser det dog ikke ut til at regjeringen har råd til . For det andre: Det er tydelig at frafall i videregående skole er en kampsak. Det kan så synes logisk at
Les mer

Arbeid med roman i norskfaget: Tante Ulrikkes vei

Bilde
I fjor jobbet min kollega Kine Dorich og jeg svært tett med Tante Ulrikkes vei i norsk på vg1. Siden har jeg delt dette opplegget i mange runder, senest for noen dager siden, da mine vg1-kolleger igjen skal lese boka med sine elever. Jeg sitter dermed med en følelse av at dette må jeg skrive ned, slik at flere kan la seg inspirere til å bruke en flott bok i undervisningen. Hos oss pleier vi å lese en roman i førsteklasse i forbindelse med kompetansemålet som handler om kulturmøter. I fjor var valget ganske lett, da T.U.V. hadde fått mye oppmerksomhet, og virket som en god måte å aktualisere stoffet på. I tillegg er det alltid for meg som har tyngden i samfunnsfagene en fordel å bruke bøker som gjør at jeg også selv kan aktivere samfunnsviteren i meg.  Arbeidet vårt startet med at vi satte oss ned og hadde en grundig brainstorming på ideer vi hadde til hvordan vi kunne jobbe. Dette dokumentet finner dere her . Jeg tar sjansen på å dele det selv om dette er på myldre- og skissestadiet,
Les mer

Spill Alias!

Bilde
Aliaslapper til POME-elevene Siste uka før jul kommer snart - og det er en hårfin balansekunst å finne på noe som gir litt lett og fin julestemning, samtidig som man ikke kan se julefilm i alle timer i en uke. Så jeg anbefaler igjen Alias som repetisjons-/koseøkt. Det er veldig morsomt, spennende, og ikke minst lærerikt! Hovedpoenget med Alias er at man skal forklare ord uten å bruke ordet. Man trekker en lapp, og på lappen står ordet "konge". Da kan man forklare med å si "statsoverhode som bruker krone" eller "tittelen til Harald V", men man kan altså ikke si ordet "konge". Man kan heller ikke oversette til andre språk, bruke kroppsspråk, stave, eller bruke en annen form av ordet (som adjektivsformen kongelig for å komme frem til ordet konge). Skoleutgaven av spillet går så som følger: Forberedelsen er enkel, men tar litt tid. Skriv opp (et utvalg av) alle begreper og ord som kan være relevante i faget. Ta gjerne også med aktuelle nav
Les mer