Nettbrett - det neste nye i skolen?

Ett av hovedinnslagene på P2 i dag handler om bruk av nettbrett, en videregående skole har byttet ut den bærbare pc-en med nettbrett for alle elevene. Et google-søk viser at også flere andre skoler har prøvd dette, da gjerne i enkeltklasser, og som supplement enten til pc eller i tillegg til læreboka.

Det første som slår meg er: Det må jo være fryktelig tungvint å skulle skrive en firesiders norskoppgave med nettbrett? Så innser jeg at man da jo kan skrive den med touchpenn, rett på skjermen. Hmmm, eller kan man det? Det lurer jeg på.

Tanke nummer to i hodet er så: Nå er du jo veldig tradisjonell, Eva. Jeg har tidligere i flere innlegg kritisert tendensen til at man ved innføringen av pc i klasserommet bruker den som skrivemaskin, noe som både fører til mer uro i klasserommet og til at man ikke får utnyttet det læringspotensialet som ligger i alt hva denne pc-en har å tilby.  Men kanskje er også jeg fanget, kanskje har jeg hengt meg opp i tanken om at det å skrive på pc-en er det viktigste jeg, vi, gjør med den? På tide å utfordre seg selv altså.

denne bloggen fant jeg så en kortversjon av en Apple-presentasjon om bruk av iPad i undervisningen. Erfaringene som blir nevnt er på plussiden (1) bedre tilgang til lærestoff, (2) motivasjon hos elevene, (3) økt portabilitet og (4) lett å lage tankekart. På den negative siden var (1) skriving var vanskelig å starten, notatskriving er generelt vanskelig, (2) tungvint å bytte mellom apps (ulike programmer) og (3) en del tid går med til opplæring, spesielt i starten. Videre oppsummeres lærernes inntrykk, og helhetsinntrykket ser vel ut til å være at bruk av iPad, eller da vel også av nettbrett generelt, øker elevenes motivasjon.

Jeg er skeptisk. Skal man innføre enda en teknologidings i skolen, for å gjøre elevene mer interesserte? Skal vi enda en gang prøve å gjøre skolen mer spennende? Skal vi enda en gang prøve å leke oss frem til læring? Det er mulig at jeg nå høres ut som en aldrende teknologiskeptikker, men i mitt hode er det ikke mer spenning som trengs i klasserommet. Derimot kunne vi trenge mindre spenning, med mer fokus på å trene på utholdenhet, på det å gjøre noe selv om det er kjedelig, på det å holde ut med noe for at man skal få resultat etter lenger tid. Problemet for dagens skoleelever kan jo ikke være at de er understimulert og mangler morsomme og entusiasmeskapende innslag i undervisningen - enhver oppdatert lærer har jo skjønt at det er infotainment som gjelder. Men blir det bedre læring av det? Fører det at noe blir oppfattet som morsomt og spennende alltid til at man lærer mer?

Svaret har jeg ikke. Men det er verdt å tenke på, før man bruker et uendelig antall med kroner på å være den hippeste skolen i fylket. På min første arbeidsplass hadde man en visjon om at man var en av foregangsskolene i fylket når det gjaldt pc-bruk. Alle elevene hadde egne pc-er. Ingen hadde skrivebok. Skolen hadde heller ikke skrivebøker, og det var med nød og neppe at en nyutdannet lærer kunne be elevene om å kjøpe egne skrivebøker - skolen skulle jo være gratis... Jevnt over var det likevel, som tidligere nevnt, slik at pc-en ble brukt som leksikon og skrivemaskin, kanskje av og til som en litt avansert kalkulator. Man blir ikke en framtidsrettet teknologiforegangsskole av det, på samme måte som man ikke blir det av å ha økt tilgang til internett (en iPad er jo alltid på, så man trenger ikke bruke tid til å slå pc-en på) eller av at man har et godt redskap for å lage tankekart.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Statsbudsjettet 2011 og frafall i videregående skole

Arbeid med roman i norskfaget: Tante Ulrikkes vei

Spill Alias!