Kva er det med nynorsken?

Rett før helga hadde vi skriftlig vurderingssituasjon i begge norskklassene mine (jeg har én på VG1 og én på VG2, begge på studiespesialiserende), begge i sidemål. For alle mine elever betyr det nynorsk, slik det er det for de fleste elever i norsk skole i dag.

Jeg vet ikke helt hva jeg forventet. I fjor hadde jeg også to norskklasser, men ettersom jeg da jobbet i Rogaland, hadde omtrent 40 prosent av elevene nynorsk som hovedmål. Det var ikke stor forskjell på nynorsknivået hos dem som hadde det som hovedmål/sidemål, og selv om det nok var slik at elevene jevnt over skrev bedre bokmål, så var det ikke ekstremt stor forskjell.

At det er forskjell mellom Rogaland og Østlandet skjønner jeg, men likevel er jeg litt overveldet. Når man har hatt nynorskundervisning i mange år, så må en kunne forvente at et minste felles multiplum av kunnskap har gått inn? En kan selvsagt diskutere om nynorsk (sidemål...) bør være valgfritt, men det er en annen sak. Når man per dags dato faktisk har det som eget fag, så overrasker det meg at mange tydeligvis ikke legger ned noen innsats i det hele tatt. Skjer dette med enkelte områder i andre fag, som naturfag eller engelsk? Tar halvparten av klassen mental pause i timene når man snakker om Storbritannia, fordi det er mer interessant/givende/relevant å lære om USA? Nei, slik er det ikke, og slik bør det ikke være med nynorsken heller.

Når det store flertallet ikke ser ut til å ha hørt om a-verb og e-verb (hoppar - hoppa, spiser - spiste), eller blir overrasket over det faktum at intetkjønnsord ikke har ending i ubestemt flertall (eit tre - fleire tre) når de faktisk har hatt nynorskundervisning i mange år, er det grunn til å lure. Er det lærerne? Er det undervisningen? Eller er det en del elever som rett og slett ikke har skjønt at man faktisk skal lære nynorsk?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan drøfte?

Hvordan skrive essay?