Den gode læreren - et eksempel
I løpet av min skolegang har jeg hatt mange gode lærere. Jeg husker fremdeles mange av dem godt, og enkeltepisoder sitter igjen. Jeg hermer dem ovenfor mine elever, av og til uten helt å vite hvorfor. Jeg gjør det jeg husker de gjorde, fordi jeg vet at det fungerte på meg. Det meste fungerer fremdeles. En liten episode fra ungdomsskolen står fremdeles klart for meg. Vi fikk ny lærer(vikar?) i heimkunnskap, vi var hennes første klasse. Jeg kan tenke meg at det ikke var noen kremjobb akkurat, heimkunnskap med mat og kliss og ville 8. klassinger? Enten grudde hun seg, eller så visste hun ikke hva hun gikk til. Eller kanskje gjorde hun det? I starten av timen satt vi i en stor ring. Det i seg selv var jo spennende. Men så, kom det store. Vi skulle fortelle litt om oss selv, navn, hvor vi kom fra og så videre. Og så, til slutt, måtte vi si hvilke(n) farge(r) vi hadde på tannbørsten. Hun skrev ned alle svarene, så vi skjønte at dette var viktig. Alle anstrengte seg veldig for å være presise....