Den gode læreren - et eksempel

I løpet av min skolegang har jeg hatt mange gode lærere. Jeg husker fremdeles mange av dem godt, og enkeltepisoder sitter igjen. Jeg hermer dem ovenfor mine elever, av og til uten helt å vite hvorfor. Jeg gjør det jeg husker de gjorde, fordi jeg vet at det fungerte på meg.

Det meste fungerer fremdeles.

En liten episode fra ungdomsskolen står fremdeles klart for meg. Vi fikk ny lærer(vikar?) i heimkunnskap, vi var hennes første klasse. Jeg kan tenke meg at det ikke var noen kremjobb akkurat, heimkunnskap med mat og kliss og ville 8. klassinger? Enten grudde hun seg, eller så visste hun ikke hva hun gikk til. Eller kanskje gjorde hun det? I starten av timen satt vi i en stor ring. Det i seg selv var jo spennende. Men så, kom det store. Vi skulle fortelle litt om oss selv, navn, hvor vi kom fra og så videre. Og så, til slutt, måtte vi si hvilke(n) farge(r) vi hadde på tannbørsten. Hun skrev ned alle svarene, så vi skjønte at dette var viktig. Alle anstrengte seg veldig for å være presise. Min tannbørste var hvit med blå på, litt pinlig ettersom blå som kjent er en guttefarge. Men hun sa at det ikke fantes gutte- og jentefarger, og skrev videre.

Resten av året lurte vi hver eneste time på hva som skulle skje med tannbørstene våre. Hvorfor skulle hun vite det? Hver gang hun nevnte dem hadde hun full oppmerksomhet, og jeg husker at jeg lurte på om det var greit å bytte tannbørste. Hun hadde jo skrevet ned fargene på den forrige?

Nå i ettertid ser jeg at dette jo var et genialt trekk. Hun fikk alles oppmerksomhet, og sikret seg kontakt med oss fra første stund. Hun, og faget, ble kjempespennende! Senere fant jeg da også ut at hun var en god lærer. Streng og med full kontroll, men rettferdig. Da vi begynte i tiendeklassen hadde vi også stående invitasjon til å komme hjem til henne etter fest, da skulle vi få knekkebrød med nugatti. Vi gikk aldri dit, i alle fall gjorde ikke jeg det. Kanskje er det like greit. Kanskje hadde det ødelagt litt av elev-lærer-magien.

Jeg tror hun er der fortsatt. Jeg tror hun fortsatt er lærer. Jeg håper det!

Kommentarer

Randi :) sa…
Det er så koselig med sånne mennesker som setter igjen spor i oss. Det er liksom noe spesielt med dem, og ofte lærer vi mye mer av slike mennesker. Hurra! :D

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan drøfte?

Hvordan skrive essay?