Vurderingskaos og fraværsfrustrasjon
Tiden er inne for terminkarakterer i fagene, og i orden og adferd. Dette betyr møter. Tirsdag er min undervisningsfrie dag, men i dag har den likevel vært fylt med tre timer med gjennomgang av orden, adferd, IG og stryk. Dette har vært svært frustrerende, i det det hersker stor usikkerhet om hvordan regelverket skal tolkes. Mye er tvetydig, og mye virker rett og slett lite gjennomtenkt, eventuelt helt bak mål. Tenk bare på følgende:
Det er nå lærerens plikt å sørge for at elevene har vurderingsgrunnlag (altså at eleven får karakter i faget). Elevene er riktig nok pliktige til å møte opp, men om de ikke møter opp så får det liten/ingen konsekvens. Det finnes ikke lenger noen prosentgrense for hva som er for mye fravær, så i praksis vil elevene kunne ha 50-60 % fravær, så lenge de har møtt på vurderingssituasjonene. Det er altså greit at elevene er borte 2-3 dager, hver uke - om de bare er strategiske nok til å møte når det skjer noe viktig, så kan de fremdeles få karakter i alle fag. Om de ikke møter til vurdering så er læreren pliktig til å gi dem en ny sjanse, dette gjelder også for de elevene som ikke har gitt beskjed om årsaken til at de var borte. Dermed kan man ganske enkelt være borte om man ikke får lest/forberedt seg til en prøve - man får jo en ny sjanse uansett. Hvis man likevel skulle sprenge grensene og komme opp i 60-70 % fravær, så kan skolen likevel kanskje gripe inn med sin eneste sanksjonsmulighet, som er å bortvise elevene fra skolen. Eleven blir altså straffet for fravær med mer fravær. Som om ikke det er nok, så har Udir sydd en fin pute, også kjent som at elevene kan få stryke 14 dager av fraværet sitt fra vitnemålet, uten legeattest. For elever under 18 må foresatte skrive melding, for de over 18 holder det med egenmelding. Dette betyr at eleven på januar kan skrive en lapp hvor det står at han/hun var syk hver mandag i to måneder, og det er da synd for læreren, som likevel plikter å skaffe vedkommende elev vurderingsgrunnlag.
Høyt fravær kan dog virke inn på ordens- eller adferdskarakteren. Ja det stemmer, den kan virke inn på enten orden eller adferd. Ingen klare regler her heller. Ingen vet hvor mye fravær man må ha for at det skal virke inn, og det virker tilfeldig om man eventuelt går ned i orden eller adferd. Det vites heller ikke hva som ellers skal til for at noen skal gå fra god til nokså god her, komme for sent en gang, fem ganger, ti ganger? I tillegg skal forbedring regnes inn, så om elevene kommer for sent hver dag i september og oktober, derimot kommer tidsnok hver dag i desember, så har alle forsentkommingen ingen konsekvens (med unntak av et skremmebrev i posten).
På tross av dette er vi pålagt å føre fravær nitidig, og vi lager endeløse oversikter over hvilke vurderingssituasjoner som blir tilbudt, hvem som ikke møter, hvilken frist de har til neste sjanse, om de leverer eller ikke, om de har fått skremmebrev i posten, om vi har satt merknad... Dette for hva? Hele denne ordningen er vanvittig tosidig - på den ene siden skal vi kontrollere og dokumentere, på den andre siden får elevene fritt spillerom med fravær. Når politikerne snakker om å få ned frafallet i videregående skole, så ville det kanskje være en ide å starte med å sørge for at elevene må møte opp til undervisningen?
Slik systemet er nå senkes terskelen for hva elevene må prestere for at de skal få karakter. Vi tvinges til å sette karakterer på elever som ikke er til stede i undervisningen, og vi tvinges til å bruke masse tid på å løpe etter dem i gangene, noe som går på bekostning av undervisningsforberedelser og vurdering av de elevene som faktisk møter opp. Jeg er heller ikke i tvil om at dette systemet skaper store ulikheter mellom ulike skoler og fylker, fordi dette er så uklart og motstridende at det er dømt til å skape ulike tolkninger.
Jeg etterlyser dermed klarere regler, og fremfor alt må det bli lov å sette krav til elevene. Det må være klare krav til at de skal møte opp og delta i undervisningen og ved vurderingssituasjonene, og til at de skal gi beskjed ved fravær. Det burde vært selvsagt, i alle yrker er dette selvsagt, og skolen burde ikke være noe unntak. Selvfølgelig må vi gjøre alt for at flere skal komme seg gjennom videregående skole, men løsningen ligger ikke i denne retningen. Løsningen er ikke å senke kravene. Løsningen er ikke å la dem bestå som ikke er til stede, eller som rett og slett ikke klarer kravene. Det tjener vi ingenting på.
Det er nå lærerens plikt å sørge for at elevene har vurderingsgrunnlag (altså at eleven får karakter i faget). Elevene er riktig nok pliktige til å møte opp, men om de ikke møter opp så får det liten/ingen konsekvens. Det finnes ikke lenger noen prosentgrense for hva som er for mye fravær, så i praksis vil elevene kunne ha 50-60 % fravær, så lenge de har møtt på vurderingssituasjonene. Det er altså greit at elevene er borte 2-3 dager, hver uke - om de bare er strategiske nok til å møte når det skjer noe viktig, så kan de fremdeles få karakter i alle fag. Om de ikke møter til vurdering så er læreren pliktig til å gi dem en ny sjanse, dette gjelder også for de elevene som ikke har gitt beskjed om årsaken til at de var borte. Dermed kan man ganske enkelt være borte om man ikke får lest/forberedt seg til en prøve - man får jo en ny sjanse uansett. Hvis man likevel skulle sprenge grensene og komme opp i 60-70 % fravær, så kan skolen likevel kanskje gripe inn med sin eneste sanksjonsmulighet, som er å bortvise elevene fra skolen. Eleven blir altså straffet for fravær med mer fravær. Som om ikke det er nok, så har Udir sydd en fin pute, også kjent som at elevene kan få stryke 14 dager av fraværet sitt fra vitnemålet, uten legeattest. For elever under 18 må foresatte skrive melding, for de over 18 holder det med egenmelding. Dette betyr at eleven på januar kan skrive en lapp hvor det står at han/hun var syk hver mandag i to måneder, og det er da synd for læreren, som likevel plikter å skaffe vedkommende elev vurderingsgrunnlag.
Høyt fravær kan dog virke inn på ordens- eller adferdskarakteren. Ja det stemmer, den kan virke inn på enten orden eller adferd. Ingen klare regler her heller. Ingen vet hvor mye fravær man må ha for at det skal virke inn, og det virker tilfeldig om man eventuelt går ned i orden eller adferd. Det vites heller ikke hva som ellers skal til for at noen skal gå fra god til nokså god her, komme for sent en gang, fem ganger, ti ganger? I tillegg skal forbedring regnes inn, så om elevene kommer for sent hver dag i september og oktober, derimot kommer tidsnok hver dag i desember, så har alle forsentkommingen ingen konsekvens (med unntak av et skremmebrev i posten).
På tross av dette er vi pålagt å føre fravær nitidig, og vi lager endeløse oversikter over hvilke vurderingssituasjoner som blir tilbudt, hvem som ikke møter, hvilken frist de har til neste sjanse, om de leverer eller ikke, om de har fått skremmebrev i posten, om vi har satt merknad... Dette for hva? Hele denne ordningen er vanvittig tosidig - på den ene siden skal vi kontrollere og dokumentere, på den andre siden får elevene fritt spillerom med fravær. Når politikerne snakker om å få ned frafallet i videregående skole, så ville det kanskje være en ide å starte med å sørge for at elevene må møte opp til undervisningen?
Slik systemet er nå senkes terskelen for hva elevene må prestere for at de skal få karakter. Vi tvinges til å sette karakterer på elever som ikke er til stede i undervisningen, og vi tvinges til å bruke masse tid på å løpe etter dem i gangene, noe som går på bekostning av undervisningsforberedelser og vurdering av de elevene som faktisk møter opp. Jeg er heller ikke i tvil om at dette systemet skaper store ulikheter mellom ulike skoler og fylker, fordi dette er så uklart og motstridende at det er dømt til å skape ulike tolkninger.
Jeg etterlyser dermed klarere regler, og fremfor alt må det bli lov å sette krav til elevene. Det må være klare krav til at de skal møte opp og delta i undervisningen og ved vurderingssituasjonene, og til at de skal gi beskjed ved fravær. Det burde vært selvsagt, i alle yrker er dette selvsagt, og skolen burde ikke være noe unntak. Selvfølgelig må vi gjøre alt for at flere skal komme seg gjennom videregående skole, men løsningen ligger ikke i denne retningen. Løsningen er ikke å senke kravene. Løsningen er ikke å la dem bestå som ikke er til stede, eller som rett og slett ikke klarer kravene. Det tjener vi ingenting på.
Kommentarer