Statsbudsjettet 2011 og frafall i videregående skole

Det årlige statsbudsjettet er på plass, og det er spennende å se hva som er lagt inn av skolesatsing. Disse to tiltakene må vel så sies å være de mest interessante:
  • Man skal satse på å øke fullføringsprosenten i videregående skole. Dette skal gjøres ved å bedre overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole, ved å yrkesrette yrkesfagene på vgs i større grad, og ved å etterutdanne lærerne i ungdomsskolen. 
  • Kommunene skal få økonomisk kompensasjon for helårseffekten av tiltaket om gratis leksehjelp som kom i fjor. Mer penger inn i skolekommunekassa altså, slik at ekstra timetall kan opprettholdes. 
For det første: Var det ikke slik at man skulle øke antallet lærere? Kristin Halvorsen har tidligere lovet at man skulle ned i 15 elever per gruppe i 1.-4. klasse, og det skulle være 20 elever per gruppe for de eldre barna. Dette ser det dog ikke ut til at regjeringen har råd til.

For det andre: Det er tydelig at frafall i videregående skole er en kampsak. Det kan så synes logisk at man innfører tiltak i nettopp videregående skole. Men, faktum er at elevene i mange tilfeller er langt ute å kjøre lenge før de kommer dit, og på det tidspunktet de går ut av ungdomsskolen er de både faglig og sosialt allerede havnet i feil kategori. Det er nok ikke tvil om at man kan "redde" en del ved å gjennomføre tiltakene skissert over, men for mange vil ikke dette være tilstrekkelig. Tiltakene måtte ha blitt satt inn mye før.

Det tiltaket som så videreføres i småskolen er leksehjelpen. Alle skal ha tilbud om gratid leksehjelp, dette for at de elevene som har foreldre som hjelper dem ikke skal få forsprang - alle skal få like mye hjelp med leksene. Det er så tydelig det som skal løse alle problemene fra 1. til 10. trinn - bare alle får hjelp med leksene i småskolen, så kommer det til å gå bra?

Nå skal det sies at jeg personlig ikke holder dette for et godt tiltak i utgangspunktet. De fleste klarer å hjelpe småskolebarna sine med leksene, det faglige nivået er ikke høyere. I tillegg burde man tenke på hvor mange timer disse barna nå tilbringer på skolen, i steden for sammen med foreldrene sine. Dette forskyver oppdrageransvaret, i tillegg til at disse barna må være fryktelig slitne etter lange dager. Som lærer i videregående skole vet jeg hvor slitne mine 17-åringer er når klokka passerer 14, og jeg antar at det ikke er annerledes når de er helt små.

I tillegg vil ikke dette med leksehjelp fange opp problemene, når like mange elever sitter og skal ha hjelp med leksene som det sitter elever i klasserommet til vanlig. Hva får Halvorsen & Co. til å tro at det da blir mer ro/konsentrasjon/læring enn det hadde blitt om elevene skulle gjort det hjemme? Igjen er lærerantallet sentralt, man må ha små grupper med gode lærere som vet hva de driver med, både pedagogisk, sosialt og faglig.

Etter det man kan lese i statsbudsjettet skal det så ikke skje noe på mellom- og ungdomstrinnet, med unntak av litt videreutdanning av lærerne. Igjen er det samme signal som er sendt ut før - hvis bare lærerne var bedre, så ville problemene løse seg opp. Jeg skal ikke gå inn i alt som burde/kunne/skulle blitt gjort i ungdomsskolen, det må bli et nytt innlegg, men det burde vært åpenbart at det er her tiltakene bør settes inn, og ikke i videregående skole hvor elevene allerede har mange år med negative opplevelser i skolen bak seg.

Kommentarer

Anonym sa…
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan drøfte?

Hvordan skrive essay?