Hva gjør man med sure elever?

I år har jeg for første gang sure elever. Jeg hadde hørt om dem, men jeg trodde ikke at de fantes, for jeg hadde aldri møtt dem før. Jeg har hatt elever i alle kategorier som man kanskje kan oppfatte som krevende; utagerende, høylytte, kranglete, passive, stille, bråkete, rare, populære, upopulære, sinte, faglig svake, faglig sterke... Men aldri sure.

Jeg har tenkt mange ganger tidligere at elever kan være utfordrende. De kan stjele oppmerksomheten og avlede meg og/eller klassen totalt. Likevel har det aldri vært noe stort problem, fordi disse elevene likevel oftest har vært lette, eller i alle fall ikke særlig vanskelige, å få på over på sitt lag. De er nemlig blide, eller de blir i alle fall blide om man jobber litt med dem. Man kan tåle så uendelig mye mer, og elevene har så utrolig mye mer å gå på når de er ukonsentrerte, eller når de bråker, bare de smiler. Bare de er positive!

Men nå har jeg altså fått noen få i den andre kategorien. De smiler ikke, og det aller meste som kommer fra lærerfronten blir møtt med himling med øynene og hviskende kommentarer. Forsøkene på å oppnå kontakt blir møtt med det samme (altså himling med øynene og hviskende kommentarer), evt. med total stillhet. Til nød kan det være slengkommentarer som tydelig er lagt inn for å vise at de i alle fall ikke er enige, eller at det som blir sagt er utrolig teit.

Heldigvis får ikke disse elevene med seg de andre elevene på samme måte som de blide (og ukonsentrerte) elevene gjør. De har ikke appell i gruppa, fordi de jo er sure også mot de andre medelevene. Jeg skjønner så ikke helt hva de oppnår – de blir ikke populære, de får ikke gode resultater, og de gjør sin egen hverdag betraktelig tyngre ved at de har konstant negativt fokus på det som skal skje.

Jeg lurer nå på hva man gjør i en sånn situasjon. Hvordan snur man de sure? Hvordan får man dem til å smile, hva gjør man for at de skal bli bare ørlittegrann positive? Hva gjør man for å få dem over på sitt lag, over på klasselaget? Jeg har prøvd faglig motivasjon, det fungerte ikke, for alt som ikke fungerer faglig er på grunn av at oppleggene er dårlige og innholdet kjedelig, ergo er det min feil. Jeg har prøvd å smile og være blid, og det fordrer bare passivitet. Jeg har prøvd med humor, og da er det rulling med øynene som gjelder. Jeg har lyst til å være sarkastisk, men jeg aner at det ikke er veien å gå. Samtidig har jeg ikke lyst til å konfrontere og ta den store samtalen om dette heller, i frykt for at det skal gjøre situasjonen verre enn den er.

Så tja, hva skal man gjøre? Jeg vet ikke, men jeg slår fast at jeg inntil videre mye heller vil ha tjuefem blide bråkebøtter enn to negative og sure elever.

Kommentarer

Miss Beany sa…
Som ungdomsskolelærer så opplever jeg til stadighet dette fenomenet! Men for å være ærlig så forekommer det sjeldnere enn en skulle tro. Men jeg snakker alltid med vedkommende om det hvis det plager meg. Snakker om både himling og diffuse kommentarer. Så gir jeg det en time der de kan visse at de vil forbedre seg og om de ikke gir seg sier jeg at jeg ringer foreldrene. . Jeg ringer også foreldrene og forteller om hva jeg opplever og at dette går på det å ha respekt for en voksen osv. Foreldrene setter seg først i forsvar så etter noen minutter bruker de å skjønne hva som er greia også spiller man på samme lag. Da bruker det å gå over. Så sprer jungeltelegrafen seg og de vet at hvis de oppfører seg på den måten blir det tatt tak i. Heller det enn å ignorere det. Men jeg gjør det stort sett fordi elevenes sure humør o.l påvirer hans/hennes læring i en negativ retning. Noe jeg hele tiden er bevisst på i samtale med foreldrene og eleven selv. Så skjerper de seg etterhvert. Husk at alle er egentlig gode og snille på bunnen! Eller at alle har i alle fall en god og smilende side som de egentlig har lyst å vise
Anonym sa…
Jeg forstår hvor frustrerende det må være å ha sure elever! Har sett prima eksempler på det... Men du må vite at du er en fantastisk flink lærer og at din lærer-stil EIER! Du er uten tvil blandt topp to lærere jeg noen gang har hatt!
Hilsen en av dine blide elever :)
Eva sa…
Først, veldig hyggelig anonym kommentar - det setter jeg pris på!

Jeg har ellers planlagt en samtale med vedkommende elever etter neste time, i tillegg til å snakke med kontaktlærer, så får vi se hva som skjer videre.
Randi sa…
Vær deg selv Eva! :) Du er topp på alle måter, snart forstår nok også de sure elevene det. Keep up the good work :)
SøsterMari sa…
Noen er kanskje bare sure fordi de kan være sure, for at de ikke ser at det er en negativ konsekvens med å være sur.

Dumt for dem, dumt for deg, dumt for klassen. Å snakke med dem er nok et steg i riktig retning, skal du se :) Du fikser det!

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan skrive essay?

Digital debatt om medienes rolle i politikken