Sykeattest ved fravær - ja takk!
Aftenposten skriver mye om skole for tiden, og sist lørdag var det fraværssystemet som fikk sin artikkel (som du kan lese her). Her intervjues to elever fra Rosenvilde VGS., hvor jeg jobber, angående det nye fraværssystemet. Fra fjerde sykdomsdag må elevene ha attest fra lege på at de er syke, ellers regnes fraværet som skulk. Temaet er tankevekkende, for det er ganske alvorlig når man må strekke seg til at det ikke lenger holder med at foreldrene skriver under på at barna deres er syke.
Elevene i Aftenposten skjønner ikke helt hvorfor det må være sånn, men de ser at en del kanskje jukser og sier at de er syke når de ikke er det. Det kan nok være, men min erfaring fra fjorårets system er at det ikke bare er elevene som jukser. I fjor fikk elevene rimelig plutselig lov til å stryke 14 dager av fraværet sitt, kun med foreldrenes underskrift. Jeg kan ikke se annet enn at dette førte til massivt misbruk av systemet. Det er begrenset hvor detaljert man kan være i en offentlig blogg når det gjelder dette, men det var (urovekkende) mange tilfeller av søknader om stryking av fravær pga. sykdom, hvor foreldre hadde signert på fravær på dager/timer som av ulike grunner åpenbart ikke hadde noe med sykdom å gjøre. Hva gjør man da som lærer? Og hva skyldes dette, vet ikke foreldrene når barna har vært borte, tar de det barna sier for god fisk? Eller tenker de at det ikke er så viktig om man stryker litt for mye fravær, bare det kommer ens egne barn til gode?
Min umiddelbare tanke er: Tenk på hvilket signal dette sender ut! Tenk på hva elevene lærer om tilstedeværelse og innsats, når foreldrene underskriver på at de har vært syke på dager hvor de ikke var det. Hva slags innstilling formidler man da? Hvorfor lurer man på hvorfor ungdom dropper ut av videregående og får høyt sykefravær når de kommer ut i jobb, når dette er beskjeden de har med seg hjemmefra? Så kan argumentere til og fra med at vi må stole på elevene, vi må lære dem å ta ansvar for seg selv, og så videre, og så videre. Vel, det er riktig, men med ansvar kommer krav, og om verken foreldre eller barna selv klarer kravene, så kan de vel heller ikke få ansvaret?
(Legene derimot, er ikke så begeistret for denne ordningen. Det får eventuelt få sin kommentar i et senere innlegg).
Elevene i Aftenposten skjønner ikke helt hvorfor det må være sånn, men de ser at en del kanskje jukser og sier at de er syke når de ikke er det. Det kan nok være, men min erfaring fra fjorårets system er at det ikke bare er elevene som jukser. I fjor fikk elevene rimelig plutselig lov til å stryke 14 dager av fraværet sitt, kun med foreldrenes underskrift. Jeg kan ikke se annet enn at dette førte til massivt misbruk av systemet. Det er begrenset hvor detaljert man kan være i en offentlig blogg når det gjelder dette, men det var (urovekkende) mange tilfeller av søknader om stryking av fravær pga. sykdom, hvor foreldre hadde signert på fravær på dager/timer som av ulike grunner åpenbart ikke hadde noe med sykdom å gjøre. Hva gjør man da som lærer? Og hva skyldes dette, vet ikke foreldrene når barna har vært borte, tar de det barna sier for god fisk? Eller tenker de at det ikke er så viktig om man stryker litt for mye fravær, bare det kommer ens egne barn til gode?
Min umiddelbare tanke er: Tenk på hvilket signal dette sender ut! Tenk på hva elevene lærer om tilstedeværelse og innsats, når foreldrene underskriver på at de har vært syke på dager hvor de ikke var det. Hva slags innstilling formidler man da? Hvorfor lurer man på hvorfor ungdom dropper ut av videregående og får høyt sykefravær når de kommer ut i jobb, når dette er beskjeden de har med seg hjemmefra? Så kan argumentere til og fra med at vi må stole på elevene, vi må lære dem å ta ansvar for seg selv, og så videre, og så videre. Vel, det er riktig, men med ansvar kommer krav, og om verken foreldre eller barna selv klarer kravene, så kan de vel heller ikke få ansvaret?
(Legene derimot, er ikke så begeistret for denne ordningen. Det får eventuelt få sin kommentar i et senere innlegg).
Kommentarer