Hvorfor bli lærer?

Jeg er (var) av typen evig student. Det har resultert i en bachelorgrad med fordypning i tysk og statsvitenskap, og en mastergrad i statsvitenskap. I tillegg litt historie, og et årsstudium i nordisk, noen ekstrapoeng i tysk fra ymse kurs i Tyskland og et års praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Tilsammen litt over 400 studiepoeng, fordelt over sju år som student. Masse moro har det vært, og jeg har fremdeles lyst til å studere. Religion, kanskje, eller språk, kanskje russisk? Eller spansk? Jeg har lyst til å ta filosofi, og mer tysk, og mer nordisk (språk), og for ikke å snakke om at det hadde vært moro med fonetikk, eller lingvistikk!  

Dette bruker jeg så til å være lærer, noe som er både givende og morsomt. Jeg har alltid villet bli lærer, og er rimelig sikker på at jeg gjør en god jobb, og jeg har det gøy mens jeg gjør det. Burde ikke det være bra? For alle er det tydeligvis ikke nok. Det skjer faktisk med jevne mellomrom at noen spør hva slags utdanning jeg har, elever er for eksempel ganske interessert i det. Når jeg så forteller om antall år og fag, så blir de først litt imponert, og så sier de: «...Men, hvorfor ble du lærer da?», eller «...og så velger du å være her sammen med oss!». De er ikke de eneste, det hender også at jeg møter andre, både med lang og kort utdanning, som lurer på hva som er vitsen. «Ja, dere får i alle fall lang ferie» er gjerne forklaringen de har på at noen kan velge å bli lærer, eller så antar de at det var vanskelig å få noen annen jobb, så da «måtte det vel bli det..?». Eller kanskje orka jeg ikke å ta doktorgrad? Du kunne jo blitt noe, og så ble du... lærer. Kanskje enda mer irriterende er det med dem som lurer på hva jeg kan. «Hva nytte kan du gjøre for deg da?». «Du som er lærer kan vel ikke så mye om dette», eller «vi hadde vel hatt mer bruk for en elektriker enn for enda en lærer».

Oftest orker jeg ikke å ta diskusjonen, for jeg vet at den ikke kommer til å ende opp med noe konstruktivt. Jeg skjønner det på en måte også, for mange må det fortone seg som et mareritt å skulle være lærer – og det kan det nok også være, om man ikke er motivert for det. Tenk å måtte drive med teori hver dag, og samtidig skulle forholde seg til 25 hormonelle tenåringer og alle deres problemer! Ja tenk det, tenk å FÅ LOV til å ha den jobben? Tenk å FÅ LOV til å holde på med det man interesserer seg mest for, og i tillegg kunne få være med å forme disse utrolige ungdommene. Jeg tenker på alle dem som har barn i skolen – de burde vite hvor stor rolle vi faktisk spiller, i et samfunn hvor det stadig stilles høyere krav om teoretisk kunnskap, og hvor foreldrene i stadig større grad kobler ut ettersom elevene blir eldre, og «voksne». Man får, og gir, så utrolig mye viktig! Jeg kan ikke forestille meg en annen jobb som er mer krevende, men som samtidig gir så mye tilbake.

Derfor, til alle dere som lurer på hvorfor noen vil bli lærere: Jo, fordi det faktisk finnes dem som er oppriktig interessert både i FAG og i MENNESKER. Som ikke bare vil ha en jobb som gir penger, men som også vil få brukt interessene sine. Som liker å være sammen med ungdommer, og å få lov til å spille den rollen som man som lærer faktisk kan ha – om man velger å ta den. Derfor. Så enkelt. Men tydeligvis for mange akk så vanskelig å forstå.

Kommentarer

Joachim sa…
Godt innlegg, minner meg litt om video jeg så for en stund siden med Slam-poeten Taylor Mali - "what teachers make" http://www.youtube.com/watch?v=RxsOVK4syxU
Ida - teacher to be sa…
Veldig bra innlegg med mange gode poeng. Studerer selv til å bli lærer. Selv om man gjør det samme flere ganger, er ingen dager like. Det er utrolig givende å få forme mennesker. Penger er i så måte ikke en issue. Kan ikke se for meg at det er like givende å være for eksempel rørlegger.
Hufsa sa…
Synes det er flott at det er folk som VIL bli lærere, og gjøre en god jobb fordi de finner det givende, og ikke pga. ferien eller andre ting:P Norge trenger gode lærere:)
Eva sa…
Takk for hyggelige tilbakemeldinger - og noen må vise frem at mange lærere faktisk brenner for yrket sitt!
Anonym sa…
Jeg kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver her. Jeg er også lærer (realfag i vgs). Jeg er utdannet sivilingeniør fra NTNU. Når folk får høre at jeg har den utdannelsen er de VELDIG overrasket over at jeg er lærer. Føler ofte at folk nesten ikke tror meg når jeg sier at jeg trives godt med å være lærer og ikke kan tenke meg noe annet.
Anonym sa…
Fantastisk innlegg. Er selv lærer på videregående skole. Det er så flott og se når ungdommer gir av selv, prøver og lærer.
Og kan få ta del i deres liv på gode og onde dager, er fantastisk.
Mange ganger har jeg ønsket at deres forelder kunne ha vært fluer på veggen- det er så mange nydelig øyeblikk i et klasserom. Det er en ære og få låne andres barn, og en ære jeg prøver å gi tilbake i form av og legge til rette for at ungdommen skal få lære seg kunnskaper som de har behov for i en videre karriere.
Det er krevende og være lærer, så en må virkelig ville…! Slik som i andre yrker hvor man jobber med mennesker. Vi kan ikke sove, vi må være løsningsorienterte og søkende.
Ofte når jeg føles at jeg ikke lykkes er når de overordnete organisatoriske forholdene ikke er i orden i en hektisk hverdag. Eller endringsprosesser som blir satt i gang som er så store, at du i utgangspunktet vet at de er mislykkes lenge før de når målet. Fordi det pågår mest sannsynlig tre store endringsprosesser parallelt med denne.
Mang eldre lærere hevder at det å være lærer er en livsstil…
Jeg synes jeg har en myk og tøff jobb- jeg liker å være lærer!!
Rs sa…
Flott innlegg!
Er selv lærer i videregående. Du har mange gode poeng.
Anonym sa…
Lærer må være et fint yrke ja. Ikke noe arbeidspress,som det er i de fleste andre yrker. Du må ikke levere noe spesielt, ikke fysisk arbeid. Rett og slett betalt latmannsliv. Jeg kan ikke fatte at noen vil bli noe annet enn lærer.
Inga sa…
Bra, Eva! Det er så bra at noen sier at de faktisk liker jobben sin. Jeg er sikker på at du gjør en god jobb :)
Anonym sa…
Anonym 17.35:

Ikke noe arbeidspress? Er du helt riktig, eller? Det er masse arbeidspress i læreryrket. Anbefaler deg å ikke uttale deg om ting du ikke har greie på. Veldig tydelig at du ikke har kjennskap til læreryrket. En lærervenn av meg skal nå igang med å rette 200 samfunnsfagprøver, 50 bokmålsstiler og 25 nynorskstiler. Dette skal være ferdig før desember. I tillegg skal hun forberede timer hver dag og ha undervisning som vanlig. Ikke arbeidspress, sa du???
Anonym sa…
Åpenbart at vedkommende som sier dette om læreryrket er enten dum og uvitende eller kun ute etter å provosere. Provosere oss som faktisk jobber med dette og vet hvilke krav og utfordringer man møter daglig. Noe vedkommende til en viss grad klarer med slike usanne og uvitende kommentarer. Jeg trøster meg derfor med at personen antakeligvis er nettopp både dum og uvitende. På den måten føler jeg litt sympati med en som ikke har blitt tilgodesett med så intellekt fra naturens side. Det er dog artig at han/hun vil bruke sin sikkert uhyre verdifulle og givende fritid til å lese seg opp og kommentere på noe han/hun åpenbart ikke vet noe om. Hilsen en sliten lærer.
Anonym sa…
Jeg har alltid hatt veldig stor respekt for lærere som du ser trives i jobbe sin og legger i en innsats. Det finnes selvfølgelig de som sitter bak kateteret og filer neglene, men de personene finner vi i alle yrker!!! Jeg er super takknemlig for svært mange av lærerne jeg har hatt i oppveksten og kommer aldri til å glemme dem. Jeg kan garantert fremdeles ringe til flere av mine lærere som jeg hadde på videregående og de kan ta telefonen ved å si "Hei silje!" selv om jeg var ferdig på skolen i 2008.
Anonym sa…
Kjempebra sagt! Dagens for meg! :D Er lærer selv og det skjer aldri at det er en dag uten noe spennende som skjer!
Anonym sa…
To forskjellige kommentarer. Første jeg må kommentere på er "rettepress"-innlegget til Anonym.


200 prøver og 75 stiler før september.

Prøvene bør være enkle nok å ta 10 av i timen. Bør ikke ta spesielt mange dagene. Mesteparten vil være middelmådige, et fåtall vil være elendige, og et fåtall vil være bra. Okay - utfordringen er å finne ut om en besvarelse står til 2, 3 eller 4.

Noen besvarelser vil være brilliante. Noen vil være elendige. De fleste vil være middelmådige.


Når det kommer til _stilene_ så er det klart at disse er mer utfordrende. Her er det snakk om å finspikke på språk, setninger, og massiv retting. 75 stiler kan jeg se for meg at er en utfordring.

Men de 200 samfunnsfagsprøvene? Bah, speedrun!
Anonym sa…
Så, andre kommentar.. etter første som var svar på rettings-biten.

Jeg har lyst til å bli lærer. Jeg har bare ikke lyst til å bli lærer for den gemene hop...

Jeg har tilbrakt masse tid som lærer på forskjellige ungdomscamper.

Jeg har tilbrakt masse tid på forskjellige jobber, for å lære opp nye medarbeidere.

Jeg _elsker_ å lære fra meg. Matte, fysikk, IT, samfunnet rundt meg. Jeg liker å lære fra meg - forutsatt at alle som deltar er interessert i å lære.

Interessen min faller betydelig i det jeg har elever som ikke er interesserte. Uinteresserte elever er noe av det mest demotiverende jeg kan tenke meg. Jeg kan egentlig aldri tenke meg å undervise for en skoleklasse med elever som pliktskyldig møter opp.

Det å motiver _en_ enkeltelev kan jeg godt ta på meg som en utfordring. Det å prøve å motivere mange av dem på en og samme tid?

Ikke for meg.

Uansett -- læreryrket er kjempeviktig. Jeg tror noe av problemet i dag er at det ikke lenger er noe særlig med krav for å kunne bli lærer. Det å kunne bli lærer krever ikke noe mer enn .. drittkarakterer + lærerskole?

Hvis vi hadde hatt et visst dybdekrav til kunnskaper, så hadde det nok vært betydelig mer respekt å hente for lærere. Magister innen et emner - annet enn "lærer" fra lærerhøyskolen .. kunne være en start.

Du har flere hundre studiepoeng. Du er en av de vi ønsker å ha som lærere. De fleste av dine kolleger.. ikke helt det samme.

Uansett -- takk for at du er lærer!
siwlie sa…
De beste lærerne er jo de som har mer kunnskap enn det en får på lærerhøyskolen.

Jeg skulle gjerne vært lærer inne "mitt yrke". Så mye mer inspirerende når en underviser noe en virkelig kan og har dybdekunnskaper om.

Stå på
Henning sa…
Jeg vil også rette oppmerksomheten mot det som ble omtalt som "rettepress"-innlegget.

Jeg er selv lektorstudent, og kommer til å undervise matte og fysikk i videregående skole. Jeg tenker at når jeg kommer til å ha 4-5 klasser som er vidt forskjellige, blir det feil å skulle legge opp til det samme undervisningsopplegget i samtlige klasser. Tempoet må altså variere i disse klassene. Dermed vil også prøvene komme til å bli naturlig fordelt, slik at ikke alle klassene mine har prøve på samme uke. Det vil også komme meg til gode, da jeg slipper ha 100-125 retteklare prøver hengende på samvittigheten. Når man evner å planlegge prøvene såpass at man faktisk rekker å komme seg gjennom én bunke med prøver før man får inn neste, blir arbeidspresset betraktelig lettet.

Når det er tenkt, tenker jeg videre på din lærervenn. Som du antyder, har vennen din 200 prøver å rette, samt 75 stiler. Dette tilsvarer enten 8 samfunnsfagklasser som har hatt prøve innenfor et kort tidsrom, eller rett og slett to eller fler prøver fra hver klasse. Dette mener jeg sier mer om din lærervenns motivasjon til yrket sitt og evne til å prokastinere enn bloggerens kunnskap om yrket sitt.

Så en kommentar rettet til bloggeren. Det gleder meg å se nok et godt bidrag i den norske skole, og min motivasjon for å bli lærer blir økt betraktelig etter å ha lest flere innlegg på bloggen din! Håper vi ses i arbeidslivet eller på et universitet!
Søster-Thea sa…
Eva, når jeg får barn skal jeg flytte dit du er lærer! Og jeg har sagt det før; det er virkelig ingen jeg respekterer mer enn de som er lærere for ungdom. Og liker det.
Linn sa…
Sier meg enig med Søster-Thea. Det står stor respekt av dere lærere som brenner for yrket deres. Dere lærere som har kunnskap dere ønsker å dele. Dere lærere som har tålmodighet og en evne til å lære fra dere og som klarer og inspirere de unge, slik at de blir motivert for læring. Takk til alle dere lærere som gir av dere selv, deres bidrag, bringer samfunn og utvikling fremover.
Eva sa…
Det er utrolig morsomt å lese alt dette, og takk til alle dere som skriver positive kommentarer - det er utrolig gøy å ha med seg!

Jeg vil også be dere som skriver om at lærerne egentlig ikke har så mye å gjøre, eller at det egentlig bare er et spørsmål om å spre arbeidet godt utover lese disse to innleggene (kanskje helst det siste): http://evakosberg.blogspot.com/2010/10/arbeidsmengden-i-norskfaget-en.html og http://evakosberg.blogspot.com/2009/04/lrerne-har-for-mye-ferie.html
Anonym sa…
Virker som de fleste her er lærere på videregående/lektorer. Det må være en drøm å slippe å forholde seg til foreldre i den grad man må på grunnskolen. Kombinasjonen overbeskyttende curlingforeldre, bortskjemte unger uten grenser, et skole-hjem samarbeid preget av frykt for foreldre er på vei til å ødelegge norsk grunnskole. Man vurderer elever i større og større grad etter hva foreldre ønsker av prestasjoner, av frykt for konflikter og dertil endeløse rekker av møter. Kombinert med en frykt for skoleledelsen i kommunen som presser på resultater, fører dette til svært dårlige arbeidsforhold blant lærere i norsk grunnskole. Tar man også med at en lærer stort sett har opp mot 30 elever alene, så ser ikke fremtiden lys ut. Jeg opplever også at skoleledere jukser seg til gode resultater på nasjonale prøver ved å gi lærerne detaljerte instrukser for undervisning i et par uker før prøvene, og i tillegg la små grupper ta prøvene slik at skoleleder kan gå rundt og gi elevene SVÆRT tydelige hint om riktig svar. Dette er ikke tull, men er blitt observert i en treårsperiode nå. En praksis vi kjenner igjen fra Storbritannia da de begynte med nasjonale prøver. Det er også et poeng at lærernes status blant foreldre, elever, ledere og generelt i befolkningen har sunket i takt med økende andel kvinner i yrket. Vi trenger engasjerte lærer som vil kjempe for arbeidsforhold, lønn og status i yrket sitt. Da må man peke på det som ikke fungerer og mobilisere for å gjøre noe med det. Og vi kan ikke stole på at utdanningsforbundet gjøre den jobben eller fokuserer på de riktige tingene.
Anonym sa…
Vel, vi lærere i grunnskolen har det ikke bare fælt.
Er du redd for vestkantforldrene, så flytt da vel.
Ikke glem alle de hardtarbeidende barna som ståler når de har fått gode resultater på nasjonale prøver.
Hvorfor bli lærer? Fordi det er den viktigste jobben som finnes!
Uten oss blir ingen sykepleiere,leger,rørleggere osv.
Alle som tjener fett med penger må ha lært ABC hos en av oss først.

Så få vi ta de små og store fightene som finnes på enhver arbeidsplass.

Selv jobber jeg i ungdomsskolen.
Det er også helt fantastisk - FAKTISK!

Takk til alle dere kollegaer som også er stolte av jobbene deres!

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan skrive essay?

Digital debatt om medienes rolle i politikken