Skriving og epistemologi i religionsfaget

Denne våren har vi på jobb hatt skriving i alle fag som fokusområde. Vi har jobbet i grupper, vurdert skriving på kryss av fagene i språk- og samfunnsfagsseksjonene, laget opplegg som inkluderer skriving, og nå til sist skal vi presentere spesifike opplegg som vi har brukt i fagene våre. Jeg har vært i religionsgruppa, og vi skal legge frem et tretimeropplegg med tema filosofi, med undertema epistemologi (erkjennelseslære).

Vi bruker i religion læreverket Eksistens. Ettersom jeg kom inn midt i året skal jeg ikke uttale meg om religionskapitlene, men jeg synes ikke filosofikapitlet i boka er spesielt godt - det er både grunt og mangelfullt. Ettersom dette er et av de temaene jeg brenner (mest) for har jeg dermed laget masse opplegg, blant annet dette altså om epistemologi. Vi starta med et eksperiment som en kollega av meg hadde brukt før, nemlig "Hjerne på boks". Konseptet går kort sagt ut på at elevene i grupper får presentert påstanden "Er vi bare hjerner på boks", og så skal de begrunne og finne argumenter for hvorfor/hvorfor ikke. Med dette som utgangspunkt hadde alle fire klassene på trinnet snakket om hva vi kan vite, hva kan vi ha kunnskap om? Som bakgrunn lå også Platons idelære som hadde vært tema uka før, sammen med at vi hadde vært innom en del sentrale ontologiske spørsmål som "hva er sannhet", "hva er kunnskap", "hva er godhet" og så videre. 

Så, altså. Ettersom vi ikke er helt parallellagt delte vi de fire klassene i to, og jeg hadde så forelesning om Hume og Kants syn på hva kunnskap er og hva man kan ha kunnskap om først for den ene gruppa, så for den andre. Powerpointen fra forelesningen kan du finne her, du trenger programmet Dropbox for å se filen, tror jeg (ja, det er første gang jeg bruker Dropbox' delingsfunksjon).

Når gruppa var ferdig med forelesning, gikk de tilbake til klasserommene, hvor de svarte på disse skriveoppgavene:

1. Grei ut om hvordan David Hume og Immanuel Kant mente at man kan oppnå kunnskap om verden.
2. Det kategoriske imperativ lyder “act only on that maxim through which you can at the same time will that it should become an universal law”. Hvordan kommer Kant frem til at det er dette som er moralsk riktig? Grei ut. 

Dette gjorde de med utgangspunkt i en fiffig liten wordle, laget på www.wordle.net - veldig enkelt, det er bare å laste inn masse sentrale begreper eller en hel lang tekst, og så lager wordle en sånn fancy oppsummeringssak. Denne under, sammen med at de hadde fått utdelt powerpointen i papirform, skul gi elevene en pekepinn og forhåpentligvis noen tydelige minner om hva som er det sentrale hos de to filosofene.

Illustrasjonen ligger også her

Elevene skrev rimelig godt etterpå, så en del hadde de skjønt. Det fungerer også godt å skrive rett etter at de har hatt en gjennomgang så lenge de har stikkord å forholde seg til. Ofte kan dette fungere bedre enn å bruke oppgaver fra boka, min erfaring er at de da ofte blir sittende å lete etter nøkkelordene som det spørres etter i oppgavene, uten at de leser hele teksten og/eller forstår sammenhenget i stoffet de jobber med, målet blir heller å bli fortest mulig ferdig med oppgavene. Etter at vi gjorde dette i filosofi har jeg også brukt samme formel i sosiologien flere ganger - vi gjennomgår et tema, diskuterer og får operasjonalisert begreper og teori, og deretter får elevene en eller to case som de skriver 250-300 ord om. Jeg har oftest vurdert dette med måloppnåelse (det gjorde vi også i opplegget skissert over), det tar 40 sekunder per elev å se om vedkommende har forstått bare noe, en hel del eller det aller meste, forutsatt at elevene leverer kun tekst og ikke hele dokumenter. En annen fordel er at de også får levert inn noe som man faktisk kan bruke som vurderingsgrunnlag senere om de mangler vurderingssituasjoner, det er mye enklere hvis man faktisk har helhetlige, om enn korte tekster, enn hvis man kun sitter med besvarelser av simplere repetisjonsoppgaver fra boka.