Lærereufori

Torsdag er den lengde arbeidsdagen min. Seks undervisningstimer i ett strekk, alle på VG3 studiespesialisering. Først Religion og etikk, deretter Politikk og menneskerettigheter - teoritunge fag som krever sin mann (kvinne) i både gjennomgang og undervisningsopplegg. Mange engasjerte elever som stiller spørsmål, veldig lite rom dermed for å komme litt dårlig forberedt eller uten å ha fullstendige planer klare.

I utgangspunktet kan det synes som en slitsom dag? Men det er fantastisk. Jeg går inn i gangene på torsdager, inn under glasstaket og ser ned på elevene som går rundt, og gleder meg til å starte. Henter kaffe, tar en prat med lærerne for de andre klassene som ligger parallelt med min om hva vi skal gjøre, printer litt og får på plass de siste praktiske tinga før timene skal i gang. Får alt med meg bort til klasserommet, går inn døra, mange smilende ansikter! Lufte litt, skrive litt på tavla, hilse på de siste som kommer inn, svare på noen spørsmål, og så dra undervisninga i gang.

På dagens program: Summe litt i grupper om leksa fra sist, gjennomgå litt med noen nye begreper om retninger i islam. Jobbe med svært opplegg for begrepslæring - finne ut at det tar for lang tid, endre opplegg underveis, le med elevene, endre opplegg igjen, få det til å funke. Gjennomgå nytt stoff, nå islamisme, mange hender i været, mange interesserte blikk, alle skriver. Endelig ferdig, ønske god vinterferie, pause. Ny time. Elevene gleder seg, de vet hva vi skal gjøre. Entusiasme. Smil. Glede. Vi skal forberede debatt i debattlag, om økonomisk globalisering. Alle skriver, vi er i samskrivingsdokument. Mange spørsmål underveis, alle gruppene diskuterer og drøfter tema, jeg jobber med å understreke ulike typer argumentasjon. Alle er gira. Vi tar pause, og flytter pulter frem til panel. Debattantene tar plass, de andre teller poeng eller deltar via samskrivingsverktøy. Alle jobber kjempegodt, argumentasjonen er god og riktig. Elevene smiler, klapper, prater. Lærer! Jeg sitter bakerst, og smiler. Debatten er over, elevene lander på pultene mine, hvor de skriver for å få ut adrenalinet i kroppen. Så er timen ferdig.

Jeg har ikke rukket å spise noe særlig, og masse arbeid ligger og venter på meg når jeg kommer tilbake på kontoret. Jeg har glemt en avtale med en elev, og noen karakterer jeg skulle legge ut. Men energien, fra elevene, sitter i kroppen. Torsdag ettermiddag har jeg lyst til å jobbe. Dette er dagen da jeg produserer modelltekster, og hvor åpenbaringer om fantastiske opplegg detter inn i hodet. Hvor jeg har lyst til å lese fagtekster, og gjerne planlegger for neste uke, fordi jeg har lyst til å fortsette der vi slapp.

Dette er lærereuforien. Dette er grunnen til at vi fortsetter. Denne følelsen er grunnlaget for innsatsen vi legger ned. Hvordan lære mer nå? Hvordan dra alle inn? Hvordan få dette enda bedre til? Planlegge, tenke, vurdere, gjøre, le litt, endre, gjøre, vurdere, planlegge. Med glede. Å, så mye glede.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan drøfte?

Hvordan skrive essay?