Skoletanker

En måned uten blogging - skyldes mye jobbing, selvsagt. Jeg har startet i ny (del)stilling som pedagogisk leder for avdeling for historie og samfunnsfag på jobb, og endelig fått lov til å ta initiativ til noe jeg har hatt lyst til lenge, nemlig å arrangere et såkalt MiniStorting. Dette er et rollespill som går over flere dager, hvor elevene spiller stortingsrepresentanter/regjering, og gjennom dette skal de lære hvordan det norske politiske systemet fungerer i praksis. MiniStortinget har blitt arrangert blant annet ved Strand videregående skole, hvor jeg jobbet før jeg innfant meg på Østlandet, og siden den gang har jeg hatt kjempelyst til å dra dette i gang på mitt nye arbeidssted. I tillegg til det jeg fikk med meg fra Strand, har jeg brukt hjemmesiden til MiniStortinget ved Vågsbygd vgs som inspirasjon, her finnes en god og fullstendig oversikt over hva MiniStortinget går ut på. Og nå nærmer det seg. 16.-18. oktober skal det skje. 170 elever skal i aksjon som politikere. Jeg gled...

Temaet for dagen i politikktimen er kommunesammenslåing, etter at vi har jobbet med oppgavene til fylkene og kommunene. Gjennom dette øver vi også på hvordan stortingsrepresentantene jobber i fagkomitéer. Veldig spennende!

I første politikkøkt i august opplevde jeg noe jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve. Etter 7-8 minutter banket det på døra. Og inn kom de to søte jentene dere ser på bildet til høyre. Hanna og Siri, som var mine elever i fjor, og som nå er ferdige med videregående, lurte på om de kunne få lov til å være med i timen, fordi de savnet det? Sjelden blir jeg satt ut i et klasserom, men dette var et sånt øyeblikk hvor jeg bare ikke visste hva jeg skulle si eller gjøre. Men inn fikk de komme, og de ble der i økta ut, mot at jeg fikk ta bilde av dem, og skrive om dem og dette på generelt grunnlag. For utover høsten har jeg hatt besøk av flere gamle elever. Som er med i timene mine, eller som bare kommer innom for å slå av en prat. Og det er så utrolig hyggelig, og jeg setter veldig pris på å kunne kalle dem mine tidligere-elev-venner - alle sammen! Samtidig har det satt meg i et nytt dilemma. For med disse elevene, de gamle, har jeg et mye løsere forhold enn til de nye. I en ny gruppe vi...

I morgen kommer elevene, og jeg skal være kontaktlærer på VG1 for første gang på noen år. Det blir stas - jeg gleder meg veldig! Men jeg har i den anledning lyst til å skrive litt om noe som ikke er så stas, og som gjentar seg hvert år, nemlig dette: Elever kommer inn i videregående skole, uten å ha noen som helst forutsetning for å fullføre. Frafall i videregående skole er et stort satsningsområde, og alle partiene mener veldig mye om hvem som har skylden for dette. Og alle har glimrende løsninger, vi har NyGiv og satsing på lærerne, tilpasset undervisning og utvidet løp og alt hva man kan ønske seg... Men for hva? Faktum er at det ofte ikke hjelper, fordi elevene i utgangspunktet har så dårlige forutsetninger for å gjennomføre. Dette handler om elever som i ungdomsskolen har blitt fritatt fra vurdering i mange, eller også i en del tilfeller i alle fag. Det handler om elever som kanskje har vært borte fra undervisningen store deler av 9. og 10. klasse, og om elever som har så store ...

I vår ante vi et håp. Vi så lys i enden av tunnelen, alle vi norsklærerne. To tanker gav oss glade dager: "Endelig skjer det noe med nynorskundervisningen" og "endelig blir jobben vår gjennomførbar innenfor timeantallet vi skal utføre den på". Om natta drømte vi om én skriftlig karakter i norsk, om obligatorisk eksamen i sidemål etter VG2, og om obligatorisk eksamen i hovedmål etter VG3. Vi drømte om muligheter for fordypning, både i hovedmål og i sidemål. Vi drømte om å ha tid til å faktisk lære elevene formene i begge målformer, om å ha tid til å øve, om å ha tid til å bli gode. På lærerrommet snakket vi om oppsving for norskfaget, om en mulig slutt på mangelen på norsklærere som slutter på grunn av den uhyrlige rettemengden, og om alt vi nå kunne få til av utvikling og prosessvurdering innenfor hver av målformene, nå da vi kunne få ha fokus ett sted om gangen. Vi smilte mens vi snakket om hvordan nynorsken kom til å styrke sin stilling nå da Utdanningsdirektorate...

Skolestart nærmer seg! Ja jeg vet, det er noen uker igjen, men det nærmer seg like fullt. Og rundt om i Norges land sitter det en hel mengde med ferske lærere, som gleder seg og gruer seg og tenker frem mot debuten i klasserommet. Denne dagen de har ventet på i år etter år, og som nå er kommet. De skal inn i klasserommet og være sjefer, endelig på egen hånd. Jeg har i den anledning lyst til å komme med en oppfordring til alle dere lærere som måtte lese denne bloggen, nemlig denne: Vær rause! Ta dere tid til å hjelpe. Del opplegg. Spør hvordan det går. Og det er ikke nok å være på tilbudssiden, det holder ikke å si "kom gjerne og spør", uten å komme med noe konkret. Vær direkte, spør etter tema og situasjon, drøft og bidra, øs av det dere, vi, kan. Det er så utrolig nyttig for den ferske. Det koster så lite for den som er dreven. Da jeg selv startet som lærer for fem år siden, hadde jeg en stillingsprosent på 107 prosent, ja da, jeg tuller ikke, jeg ble ansatt som ny lærer...

Tre hektiske uker er tilbakelagt, og endelig er sommerferien her. Innspurten med tre vg3-klasser har vært heftig, og to partier til muntlig eksamen er tilbakelagt, sammen med at et godt antall med standpunktkarakterer er satt. Skoleavslutningen er gjennomført, og grilling med kontaktlærerklassen er avslutta. Så nå er de reist, alle sammen, og de fleste ser jeg aldri igjen. Nå er dette andre året jeg får være med på å sende ut en avgangsklasse som jeg har kjent i tre år, og det er like merkelig i år som i fjor. De reiser, og jeg skal være igjen? Det er det rareste synes jeg, for det føles som om de går videre ut i noe som jeg burde være med på, og som jeg kjenner bedre enn dem, enda. De skal jo bli studenter de fleste, og jeg føler meg fremdeles som en student, som venter på at en voksen skal banke på kontordøra for å si fra om at han eller hun tar over arbeidet nå. Men så er jeg den voksne, og jeg er ikke lenger student. Og det er de som skal flytte på hybel og leve på ris og knekkeb...