Høyt fravær, hva gjør det?

Tiden er kommet for å sette standpunktkarakterer. Jeg er nesten ferdig, noen få elever skal ha en siste vurderingssituasjon før alt er i boks. Mange gode karakterer, noen ikke fullt så gode, mange fornøyde elever, noen ikke fullt så fornøyde. En stort sett fornøyd lærer, som likevel får litt bismak i munnen innimellom. For karakter får de, elevene, nesten uavhengig av om de har møtt til undervisningen eller ikke.

Et av hovedmålene for videregående opplæring i dag synes å være at flest mulig elever skal bestå. Det er jo et hederlig mål, men man må spørre seg om det er hensiktsmessig på lang sikt. Det er jo fint at elever får papirer på at de har gjennomført videregående skole, men hvilket innhold har karakterene hvis eleven kun har deltatt i halvparten av undervisningstimene? Hva har eleven lært? Har eleven den kompetansen som det å bestå et fag signaliserer? Når det blir et mål i seg selv at eleven skal gjennomføre, er ikke det å skyve problemene foran seg?

Situasjonen kommer hvert år i mai, vi har elever som har skyhøyt fravær, mange opp mot 40 prosent. Men, de er jo strategiske, så de har møtt til vurderingspunktene underveis, eller de har møtt til en av de ekstrasjansene som de har fått servert. Trekk fra oppmøtet på disse dagene, så står man igjen med undervisningsdeltagelse i kanskje halvparten av timene. Likevel er talen klar, disse elevene må få karakter. De har nesten ikke fått opplæring, de har deltatt lite i den opplæringen de har fått. De har ofte brukt opplæringstiden til helt andre ting enn fag, slik at den faktiske deltagelsen kanskje kryper ned mot 20 prosent. Likevel får de karakter. Fordi... Slik er reglementet. Elevene skal gjennom. Hvis det er noen som helst mulighet, så skal de gjennomføre, og det er vår, min, jobb, å "hjelpe" dem til dette. Jeg gir karakterer til elever jeg knapt har sett, og som knapt vet hva fagene mine dreier seg om. Men karakterer får de. Om jeg som lærer velger å ikke gi dem karakter, så er det min beslutning, mitt ansvar, min kappe. Ikke deres problem, deres ansvar, deres kappe.

Det føles urettferdig. De andre elevene, de som er her, de belønnes ikke for innsatsen de legger ned underveis. De fraværende (i alle betydninger av ordet) elevene går ut av videregående med papirer som sier at de har deltatt og bestått, noe som rett og slett ikke er tilfelle. Det de har gjort er å dumpe innom av og til, og de har funnet ut når vurderingssituasjonene er og møtt da. Hva har de lært? Lite fag. Mye om hvilke (manglende) konsekvenser det har å ikke følge reglene. Mye om (at man ikke trenger å ha) respekt for systemet. Dette har de med seg videre i sekken, sammen med vitnemålet som de aldri igjen må vise frem. Fraværsdagene ligger dermed godt gjemt... Og så lurer vi på hvorfor elevene har vansker for å tilpasse seg i universitets- og høyskolesystemet, og i arbeidslivet? Det er ikke noe å lure på, svaret ligger jo i lærdommen de har med seg fra skolen.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Statsbudsjettet 2011 og frafall i videregående skole

Arbeid med roman i norskfaget: Tante Ulrikkes vei

Spill Alias!