En reise til Sør-Afrika: Sosiologiopplegg med tema kultur

I sosiologien har vi nå startet med tema kultur, som siste bolk før vi kommer til repetisjon før eksamen. Under følger et opplegg som vi startet opp med, for å få en litt (mer) interessant vri på begrepene vi nå skal lære, fremfor alt etnosentrisme og kulturrelativisme. Tanken her er at elevene skal lære fagbegreper, reflektere rundt hvordan en sammenligner kulturer, og i tillegg repetere metode.

Klipp ut resten av dokumentet, så har elevene noe å drive med i en god time:)

Dere er sosialantropologer, og dere skal reise til Sør-Afrika for å skrive en spennende artikkel om San-folkets matkultur. En lang reise står foran dere, men dere vil finne ut mye interessant. Før dere reiser må dere ta stilling til følgende:

1. Hvor lang tid skal dere tilbringe hos San-folket for å få et godt bilde av deres matkultur?

2. Skal dere delta i livet deres, bo i familiene, delta i matlaging og spise sammen med dem, eller skal dere være ikke-deltagende? Hva er fordelene/ulempene med metoden dere velger?

3. Hvordan skal dere samle inn data? Skal dere notere underveis eller etterpå, filme, ta lydopptak? Skal alle delta sammen eller skal dere dele dere opp og gjøre observasjoner hos forskjellige familier?Finnes det andre ting dere bør tenke på i forbindelse med innsamlingen?

Etter å ha bestemt dere for metode, reiser dere ned. Dere gleder dere over varmen, og er spente på møtet med innbyggerne. Den første dagen går fint, dere blir servert et festmåltid, og alle virker glade og fornøyde. Dagen etter støter dere derimot på et problem.

En av landsbyboerne er svært fiendtlig innstilt ovenfor dere, og beskylder dere for å drive et etnosentrisk forskningsprosjekt.

4. Hvordan forklarer dere for den sinte landsbyboeren at dere slettes ikke er etnosentriske, men derimot svært opptatt av å se kulturer ut i fra sin egen kontekst?

5. Landsbyboeren svarer dere på dette med å si at kulturrelativisme er vel heller ingen god løsning. Hva svarer dere på det?

Endelig roer det hele seg, og dere får fortsette med arbeidet. Natten nærmer seg.

Om kvelden blir dere igjen servert et fantastisk måltid. Dere gleder dere over dette og er imponert over den matkulturen dere møter. Om kvelden diskuterer dere likevel heftig. En av dere insisterer på at dette ikke er representativt med alle disse store måltidene, og metoden dere fungerer dermed ikke.

En av de andre på gruppa foreslår at dere bare skal late som om dere ikke har merket noe, men dere kan i dagene som kommer stille spørsmål til barna i landsbyen om hva de pleier å spise. Slik vil dere få de opplysningene dere trenger.

6. Hvilke følger (positive og negative) kan dette få for forskningsopplegget deres?

7. Hvilke andre metoder kan dere bruke for å få frem den informasjonen dere faktisk leter etter?

8. Hvilken metode velger dere til slutt for å komme til bunns i problemet?

På tross av lange metodediskusjoner så fungerer det fremdeles ikke. Dere får fremdeles bare servert store festmåltider, og i tillegg har den fiendtlige landsbyboeren fra tidligere i uka begynt å samle støtte hos de andre, noe som fører til at mange er negativt innstilt til dere. Dere diskuterer igjen, og kommer frem til at dere har oversett noe viktig. Dere har nemlig tenkt at dette samfunnet er egosentrisk, mens det i større grad er sosiosentrisk. Sistemann på gruppa ser ned… Han har glemt hva sosiosentrisk betyr! Dere andre trår hjelpende til:

9. Hvordan vil dere forklare forskjellen på et egosentrisk og et sosiosentrisk samfunn for deres uvitende gruppemedlem?

10. Hvorfor kan dette være grunnen til at dere ikke får skikkelig kontakt med innbyggerne i landsbyen?

11. Hva vil dere nå gjøre for å endre innbyggernes holdning til dere, og for å (endelig) få innsikt i den egentlige matkulturen?

Endelig fungerer alt som det skal, og dere samler inn masse data. Alt går strålende, og dere…

12. …skriver postkort hjem til familiene deres hvor dere forteller om alt dere har lært på disse dagene.

Kommentarer

Anonym sa…
Hei!

For øyeblikket går jeg VG1 Studiespesialisering, og vurderer daglig å utdanne meg til barneskolelærer eller ungdomsskolelærer en gang i fremtida. Riktignok bør det nevnes at jeg enda ikke har vokst i fra "ubestemt-syndromet", og skifter fremdeles mening 2345225 ganger årlig.

Men uansett; som elev med snart elleve års erfaring har jeg mange nok tanker og meninger om undervisning, gode pedagoger - og ikke minst dårlige. Spesielt i år har de negative erfaringene steget til værs, da jeg går på en liten vidregående skole hvor det helt tydelig er noe alvorlig galt med holdninger og grunnprinsipp. Derfor er det så herlig å lese bloggen din og få en bekreftelse på at det faktisk eksisterer engasjerte lærere med masse tanker og refleksjoner omkring yrket sitt; lærere som er så opptatte av å gjøre en god jobb; lærere som forstår at de besitter et av verdens aller "viktigste yrker" (i den grad jeg skal tillate meg selv å rangere yrker - for egentlig er jeg en konsekvent forkjemper av at alle yrker er av lik betydning - bare på ulike måter...).

Vit i alle fall at jeg leser bloggen din og skulle ønske enkelte av mine lærere var like engasjerte som deg, og hadde noen av de samme tankegangene.

Hils elevene dine på en dårlig dag og si at de er priviligerte! : )
Eva sa…
Tusen takk for hyggelig tilbakemelding, veldig stas å lese dette! Det er også veldig morsomt å vite at du leser fast OG har tenkt kanskje muligens å bli lærer, mye av det jeg skriver her er jo tenkt som inspirasjon.

Det finnes ellers mange slike lærere, som er opptatt av å gjøre en god jobb og som vet at de har et viktig yrke, og som koser seg i klasserommet med elevene. Om de ikke finnes akkurat hos deg/dere, så finnes det mange rundt omkring.

Skal ellers huske dette en dag elevene mine er negative, og da minne dem på at de er priviligerte og at jeg er flink;) Tenker det får opp stemningen!

Populære innlegg fra denne bloggen

Statsbudsjettet 2011 og frafall i videregående skole

Arbeid med roman i norskfaget: Tante Ulrikkes vei

Spill Alias!