Skoletanker

Før denne terminen startet skrev jeg dette innlegget , hvor jeg satte meg tre mål for høsten: Mer tid på elevene face-to-face, mindre kommunikasjon på It's Learning (ITL). Mer tid på fellesgjennomgang etter vurderingssituasjoner, og mindre tid på individuell retting. Større spillerom for elevene, spesielt i tysken. Når det gjelder det første punktet, så har dette løst seg litt selv. Dette på grunn av at ITL-kulturen ved skolen jeg nå jobber på ikke er like sterk som ved skolen jeg jobbet på før, elevene forventer ikke i samme grad svar på ITL etter arbeidstid, og jeg har blitt flinkere til ikke å logge meg på ITL om jeg ikke faktisk skal jobbe. Det har dog kostet litt å bli flinkere til å snakke med elevene når det trengs, det er så utrolig lett å bare sende ut en melding i steden for å ta de litt vanskelige samtalene ansikt til ansikt. Jeg må manne meg opp hver gang, men jeg er blitt flinkere. Fellesgjennomgang etter vurderingssituasjoner har jeg også blitt flinkere til, men forbe...

Nå er det to jobbdager igjen før juleferien, for min del har jeg en jobbtime igjen, som jeg skal bruke til avslutning med klassen min på tirsdag. Jeg har heller ikke undervist siden onsdag, torsdag satt jeg kun vakt i noen timer, og fredag hadde vi juleverksted på skolen. Ettersom jeg jobber i vgs er juleverkstedet nok noe omstridt blant lærerne. Mange synes det er bortkastet tid å bruke en hel dag på at ungdommene skal lage engler, pepperkaker og julekort. Jeg derimot, er definitivt for denne dagen. Den er miljøskapende, og elevene koser seg. Jeg skjønner at man kan tenke at de er så voksne i videregående at vi bare bør ha fokus på læring, men jeg er ikke enig i argumentet. For å få til godt læringsmiljø må man også trives sammen, og det gjør man ved å legge inn slike aktiviteter. De koser seg de elevene som sviver rundt i gangene også. De har også juleverksted, og de er innom litt her og litt der, selv om de ikke er til stede hele dagen. I tillegg fikk alle på skolen servert grøt mid...

Eg vil gjerne få lov til å gjenta meg sjølv litt angående nynorsken. De har vel lese dette innlegget her ? Om ikkje, så gjer det no. Eg er framleis like frustrert, og no er vi snart i januar. Terminkarakterane skal settast. Eg lurar på om elevane skjønar kor dårleg dei ligg an, eller om det kjem overraskande på dei. Eg lurar på om dei bryr seg om det, eller om det er greitt å ha dårleg nynorskkarakter på vitnemålet. Eg lurar på om dei skjønar at dei ikkje kjem til å bli nynorskekspertar i løpet av nokre veker i april på VG3, men at det faktisk krevst trening for å bli god til å skrive, uansett kva målform (eller språk) ein jobbar med. Sukk.

Nå er det endelig fredag, og det er en uke (og to dager) igjen før vi tar juleferie. Det er så rart, det går så utrolig fort, tiden mellom høstferien og juleferien bare raser avsted! Naturlig nok er det da julefokus i alle fag. I norsken på VG1 i dag har vi sett A Nightmare before Christmas , utrolig festlig film! I tillegg har faggruppa i norsk laget lussekatter og gløgg. Det fungerte ikke helt optimalt, men de fleste fikk nok en lussekattbit og en smak på en noe sterk gløgg. Jaja. I tillegg har jeg hatt to timer sosiologi med dobbel klasse (60 elever). Jeg har endelig også funnet ut at man faktisk får ekstra penger for å ha tilsyn med en ekstra klasse i egen undervisning, noe som skjer ganske ofte. Dette fordi vi er parallellagt i alle fag (fellesfag er lagt samtidig i alle klasser på samme trinn), slik at vi lærerne kan samarbeide tett om undervisninga. Dette betyr dog også at man ofte får noen flere elever enn man hadde regnet med, men når man får litt ekstra så går det jo greit. M...

Utdanningsdirektoratet har bestemt at man kun skal benytte hele tallkarakterer , det betyr at den utbredte praksis med å bruke pluss, minus og delkarakterer ikke lenger skal/kan benyttes. Dette gjelder også på underveissituasjoner underveis i året, som prøver, fremføringer og så videre, og det er gjeldende fra nå. Hensikten med dette må vel være, som det påpekes av Norsklærer med digitalt grensesnitt , at Udir er redde for at elevene bare skal få karakterer, og ellers ingen vurdering. Dette skal de altså sikre gjennom at lærerne må skrive ”dette er en sterk firer” istedenfor å gi 4+, eller ”dette er en veldig sterk firer, her er du på vippen til å få en femmer” istedenfor å gi 4/5. I utgangspunktet er jeg enig i at det er best med hele karakterer. Da jeg i fjor jobbet som lærer på Strand VGS (Rogaland Fylke) hadde vi kun mulighet for å gi +/- i tillegg til hel karakter (når vi førte karakterene digitalt), og det fungerte helt fint, jeg klarte meg greit uten å kunne gi delkarakterer. N...

I dag har de to sosiologiklassene på skolen vært på besøk på Ila fengsel. Der tilbragte vi en drøy time sammen med en innsatt og en tilsatt ved fengselet, og vi fikk stille masse spørsmål. Bakgrunnen for besøket er at vi for tiden jobber med temaet kriminalitet og avvik, og sosiologifaget har hatt denne turen som en del av opplegget i flere år. Elevene var kjempeklare for utflukten, og besøket sto virkelig til forventningene. Selv om formen var løs (kun spørsmålsstilling), så var det full fokus hele veien, og vi kunne nok sittet enda lenger enn det vi gjorde. Jeg tror nok også at mange (inkludert meg selv) fikk seg en oppvekker med tanke på hvordan det faktisk er å sitte i fengsel, og hva det faktisk kan gjøre med en person. Samtidig ble det hele også avmystifisert – de første minuttene ble det til at man tenkte mye på det den innsatte faktisk hadde gjort, men så ble han menneskeliggjort gjennom samtalen. Utrolig spennende, og nok en økt som vil sitte i lenge hos elevene.

Jula nærmer seg, rettebunkene blir endelig færre, og som jeg skrev i forrige innlegg - det blir endelig tid til å se elevene igjen. Det er da undervisningen virkelig blir morsom, det er utrolig herlig å ha overskudd til å engasjere seg i dem og i fagene! For meg medfører dette likevel at jeg må anstrenge meg mer på andre områder. Når jeg har overskudd og er engasjert, så må jeg jobbe aktivt med å holde meg innenfor lærerrollen, rett og slett. Fordi jeg synes elevene er så søte, får jeg lyst til å snakke med dem om alt annet enn fag. Ofte når de snakker om ting som ikke har med faget å gjøre, så har jeg mer lyst til å delta i samtalen enn til å si det jeg skal/bør si, nemlig at de må holde fokus på det vi holder på med. Jeg vet at om jeg lar meg selv delta i samtalen så blir det dobbelt så vanskelig å få dem inn på sporet igjen - men likevel er det utrolig vanskelig! Dette gjelder selvfølgelig mest ift. enkeltelever, men samtidig er jeg av en eller annen grunn engasjert i alle elevene ...

Nå har det vært trøkk-trøkk-trøkk i noen uker, men endelig letner det litt! Elevsamtalene er unnagjort, og jeg ser enden på retteuendeligheten for denne gang. Det er godt det! Det betyr også at det er tid til connection med elevene igjen - og det er så morsomt! Det er utrolig hvor stor forskjell det utgjør også i undervisningen, når man har overskudd så blir timene utrolig mye bedre, og jeg opplever i alle fall at jeg ser elevene mye bedre. Jeg legger bedre merke til hva som skjer i timene, og jeg får med meg den enkelte i mye større grad enn når jeg står til halsen i rettearbeid og administrasjon. Jeg tipper at elevene merker det også, for plutselig er alle sammen glade og blide, og så blir jeg enda mer glad og blid, og så kan jeg gå ut av timen med den gode følelsen. Hurra!

I løpet av min skolegang har jeg hatt mange gode lærere. Jeg husker fremdeles mange av dem godt, og enkeltepisoder sitter igjen. Jeg hermer dem ovenfor mine elever, av og til uten helt å vite hvorfor. Jeg gjør det jeg husker de gjorde, fordi jeg vet at det fungerte på meg. Det meste fungerer fremdeles. En liten episode fra ungdomsskolen står fremdeles klart for meg. Vi fikk ny lærer(vikar?) i heimkunnskap, vi var hennes første klasse. Jeg kan tenke meg at det ikke var noen kremjobb akkurat, heimkunnskap med mat og kliss og ville 8. klassinger? Enten grudde hun seg, eller så visste hun ikke hva hun gikk til. Eller kanskje gjorde hun det? I starten av timen satt vi i en stor ring. Det i seg selv var jo spennende. Men så, kom det store. Vi skulle fortelle litt om oss selv, navn, hvor vi kom fra og så videre. Og så, til slutt, måtte vi si hvilke(n) farge(r) vi hadde på tannbørsten. Hun skrev ned alle svarene, så vi skjønte at dette var viktig. Alle anstrengte seg veldig for å være presise....

For tiden er et norskprosjekt om sammensatte tekster under utvikling, og det er så spennende! Planen min til nå er at elevene kan velge å lage enten en blogg eller en wiki. På denne bloggen/wikien skal de presentere enten en reklamefilm eller en musikkvideo. Dobbelt opp altså, de skal både lage og analysere sammensatt tekst. Jeg er stor fan av å analysere sammensatte tekster, det er så ENORMT mye å ta tak i, og det er lett å treffe elevene der de er. I tillegg kan man drive litt propaganda. Jeg har for eksempel Aerosmiths' Hole in my soul som en av musikkvideoene de kan analysere, og de får dermed inn litt god musikk samtidig som de jobber med analysen. Om de velger reklame, kan de analysere enten VGs " Stille i fjøset ", Grandiosas " Full pakke " eller Tele2 sin " Born to be sheep " (som er absolutt fantastisk!). Jeg hadde ønsket meg å kunne jobbe med Tines reklame for yoghurten "Ja" (den med Briskebys "this is propaganda" i bakgr...

For tiden er det MYE å gjøre i mitt lærerliv - tiden mellom høstferie og juleferie er gjerne ekstra intensiv. Det er utviklingssamtaler, kursing, mange vurderingssituasjoner med påfølgende retting, og mange elever som man akkurat har rukket å bli så godt kjent med at ting og tang kommer til overflaten. Elevene trenger gjerne noen måneder på å åpne seg, med det resultat at en ikke kommer inn på dem før i november/desember. På tross av at det er mye å gjøre, så klager jeg ikke. Joda, jeg klager. Masse. Men samtidig koser jeg meg utrolig med at jeg begynner å bli ordentlig kjent med elevene mine. Jeg har hatt noen episoder de siste ukene som har gjort inntrykk, og som gjør at jeg går smilende ut av skolebygget klokka 16 hver dag. Jeg skulle ønske at jeg kunne gjengi dem her. De er så søte, om alle bare hadde sett hvor søte disse ungdommene er!

Innen dagen er omme har jeg passert 1800 lesere, og det siden starten av august - WOW! Jeg satte inn en sånn telledings da, og starta på 200 for at det skulle se ut som om jeg hadde noen lesere, og nå har jeg altså (snart) passert 1800! Stilige greier altså! I dag har jeg hatt fire timer norsk på VG2, fire timer om språk i middelalderen. Dette er et tema som jeg selv ikke er særlig begeistret for, det må jeg innrømme. I tillegg har vi tre parallellagte klasser, så vi tre lærerne bytter på å lage opplegg. Opplegget i dag hadde masse detaljer og var ganske lærerstyrt, noe jeg vanligvis ikke legger opp til. Min planlegging er oftest relativt fri, jeg bruker kun stikkord, og jeg liker ikke så godt å skulle ha mer enn en gjennomgangsbolk. Men, det var ikke tid til å endre på opplegget eller finne på noe selv, så da fikk det gå som det gikk. Dette blir på en måte en oppfølging av forrige innlegg, hvor jeg var imponert over at undervisningen gikk fint, selv om jeg ikke smilte hele tiden. I da...

Noen dager er man ganske enkelt litt gretten. I dag var en sånn dag. Jeg har seks timer undervisning på fredager, og det er slitsomt å tenke på når klokka er halv sju om morgenen og jeg vet at jeg har to timer sosiologi og fire lange norsktimer foran meg før det er helg. Ofte krydres dette også med en liten dose dårlig samvittighet, i det jeg jo liker å undervise, og jeg liker elevene, så det er jo egentlig bare tull å være gretten før man starter? Men likevel. I dag var jeg altså gretten. Jeg er ellers stort sett en smilende lærer. Jeg smiler meg gjennom timene, jeg smiler når jeg gir elevene skjenn, og jeg smiler når jeg ber dem gjøre som jeg sier, også når det er fjerde gang på fire minutter. Jeg er i tillegg stort sett gira, høyt gira, når jeg går inn i klasserommet, da blir elevene også gira, og jeg må bruke en del energi på å styre oppgirte elever i riktig retning. I dag derimot, når jeg ikke har smilt hele dagen, og når jeg heller ikke har vært supergira, så blir jeg overrasket ...

Rett før helga hadde vi skriftlig vurderingssituasjon i begge norskklassene mine (jeg har én på VG1 og én på VG2, begge på studiespesialiserende), begge i sidemål. For alle mine elever betyr det nynorsk, slik det er det for de fleste elever i norsk skole i dag. Jeg vet ikke helt hva jeg forventet. I fjor hadde jeg også to norskklasser, men ettersom jeg da jobbet i Rogaland, hadde omtrent 40 prosent av elevene nynorsk som hovedmål. Det var ikke stor forskjell på nynorsknivået hos dem som hadde det som hovedmål/sidemål, og selv om det nok var slik at elevene jevnt over skrev bedre bokmål, så var det ikke ekstremt stor forskjell. At det er forskjell mellom Rogaland og Østlandet skjønner jeg, men likevel er jeg litt overveldet. Når man har hatt nynorskundervisning i mange år, så må en kunne forvente at et minste felles multiplum av kunnskap har gått inn? En kan selvsagt diskutere om nynorsk (sidemål...) bør være valgfritt, men det er en annen sak. Når man per dags dato faktisk har det som ...

Haha, FOR en fantastisk god tittel på et innlegg! FrPs nye wonderchild Hanekamhaug vil altså ha bråkmakerne i egne klasser ... Først, jeg er så utrolig enig med Miss Beany , når hun skriver at hun ikke tror at lærervoldepisoden som vi leste om i gårsdagens Dagbladet øker rekrutteringen til læreryrket... Jeg tror heller ikke at medias dekning av saken gjør det særlig bedre. Til Hanekamhaug vil jeg si; les dette innlegget om premiering av elever i norsk skole - og sett negative fortegn foran. Slike episoder som den her omtalte skjer fordi noen er tapere på skolen. Disse blir ikke MINDRE tapere av å settes i klasse med en gjeng med andre demotiverte og svake elever, med mindre man faktisk ØKER antallet lærere og pedagoger som skal ta seg av disse elevene. Jeg foreslår dermed at Hanekamhaug engasjerer seg i den saken, i steden for å gi disse elevene og de totalt uakseptable gjerningene deres enda mer oppmerksomhet. Slutt å gi elevene argumenter i kampen de fører mot lærerne, gi heller lær...

De siste dagene har jeg for første gang opplevd at enkeltelever har løyet for meg. Det har vært om helt banale småting, men likevel, i begge tilfellene har det vært HELT åpenlyst at de ikke har snakket sant, noe elevene nok også selv visste. Jeg er overrasket over at det da for enkelte er mulig å insistere på at det er læreren som lyver, når dette helt åpenlyst ikke er tilfelle. Uten å gå i detaljer - når det er så tydelig, hva er det som gjør at man da ikke innrømmer at man har gjort feil?

Tema i tysken for tiden er (naturligvis) at det er 20 år siden Berlinmuren falt. Fremdeles fryser jeg på ryggen når vi starter med dette - tenk for en følelse det måtte være å stå på muren, og se ut i en annen verden! Vi startet med denne utrolige historien i forrige uke, og da med Scorpions' Wind of Change (av en eller grunn får jeg ikke lagt den inn her, men anbefaler å ta en kikk på videoen!). Alle har hørt sangen, ingen vet hva den handler om. Selv om teksten er på engelsk - den er verdt å bruke i tysken også. Videre så vi to YouTube-klipp, det første en dokumentar om byggingen, den andre om murens fall. Fantastisk. Absolutt fantastisk. I tillegg er jo denne her en slager som MÅ med når man skal jobbe med Berlimuren: ...og ja, jeg blir rørt av denne sangen også, faktisk!

Sosiologielevene mine deltar for tiden i et prosjekt kalt Holbergprisen i skolen , og de siste (og neste) ukene har dermed gått med til å lage og skrive forskningsprosjekter om diverse tema. Utgangspunktet i de to klassene som deltar fra vår skole er kultur i vid forstand, så det spenner fra russetid til matkultur, fra elevpassivisering i skolen til rusmisbruk. Etter en lang introduksjonsperiode med besøk av blant annet sosiolog Ragnvald Kalleberg fra Universitetet i Oslo, har elevene nå endelig kommet så langt at de har fått litt feeling med hva det er å skrive en oppgave. De skal skrive (maks) 15 sider så dette er skikkelig opplegg, vinner de konkurransen får de 15 000 kroner, samt at de får reise til Bergen og møte vinneren av Holbergprisen på øverste nivå (tilsvarende noe sånt som vinneren av Abelkonkurransen i matematikk). De siste øktene har vi hatt kurs i metode, hvordan skrive en god oppgave (struktur) og kildeføring. Dette er ting som sitter i fingrene etter hundre år på uni...

Jeg liker jobben min! Jeg liker å være lærer. Jeg liker å undervise, og jeg liker elevene. Alle sammen liker jeg. Jeg liker dem som er frekke også, faktisk, og jeg liker dem som spør om de merkeligste ting. Jeg liker å lage prøver og oppgaver, og jeg liker å rette dem også, i alle fall når jeg har greit med tid. Jeg liker å planlegge timer, og å bruke laaang tid på å lage gode planer. Det er superstas! ...og når det i tillegg funker i praksis, så blir jeg glad, og det gjør jo oftest det, funker i praksis altså, så dermed er jeg som oftest glad når jeg er på jobb. Jeg liker også når elevene smiler, og når de er konsentrerte og lærer nye ting, men sannelig liker jeg ikke også at de plutselig er helt ute på villspor og snakker om noe helt annet - man kan nemlig bli overrasket over hvor ofte det elever snakker om faktisk er interessant. I tillegg liker jeg fagene mine, og jeg liker å observere elevene, drive med klasseledelse og å se hvordan så uendelig små detaljer kan styre en gruppe. Je...

Etter en del jobbing har jeg nå avsluttet Kjartan Fløgstads Grense Jakobselv . Boka fikk jeg i gave av klassen min da jeg reiste fra dem i fjor, så den er fullstendig med takk og hilsen og 31 signaturer. Det i seg selv er jo et flott utgangspunkt for å lese en bok, og jeg har sett på dem hver gang jeg har åpnet boka. Dere var/er en fantastisk gjeng, folkens! ..men, tilbake til boka. Jeg har lest mye etter hvert, men dette er altså en av de mest utfordrende bøkene jeg har vært gjennom. Fløgstad skriver tett, men samtidig i alle retninger, og med masse henvisninger til tysk historie og filosofi. Dette skulle gå greit tenkte jeg, jeg har jo tross alt en del studiepoeng innenfor begge områdene, men det var likevel ikke til å unngå at jeg innimellom ble sittende å tenke at nå, nå går jeg glipp av noe, fordi jeg ikke kjenner bakteppet godt nok. Dette inntrykket ble forsterket av to mildt sagt upålitelige fortellere, som hele veien formidler ved hjelp av "jeg tror...", "jeg me...

I siste nummer av Morgenbladet står et intervju med Kjartan Fløgstad og Dag Solstad. Intervjuet er dessverre ikke tilgjengelig for den som ikke er abonnement, men det spiller heller ikke noen stor rolle for dette innlegget. Det som er interessant, er nemlig dette sitatet, som jeg tar meg den frihet å sitere her: " [...] Det er bare å se på skolene våre, der det å være elite er helt greit hvis du sparker fotball, hopper lengde eller går på ski, mens det er kraftig motstand mot at den matematiske eliten skal få egne klasser og linjer på videregående. Og er du skoleelev og skriver lyrikk, så må du ikke tro at du skal ha noen særbehandling. Du driver tross alt ikke med nyttige ting som lengdehopp ". Dette er en utrolig god virkelighetsbeskrivelse av situasjonen i norsk skole: Det er greit å være elite om du er flink, i sport. De som er flinke i andre fag derimot, opplever ofte å bli understimulert, eller de får i hovedoppgave å hjelpe andre, gjerne da de svakeste i klassen. De s...

Plassering av elevene i klasserommet kan være alfa-omega for å få undervisningen til å fungere best mulig. På bloggen Norsklærer med digitalt grensesnitt fant jeg i dag en link til et innlegg med tips til plassering av elevene . Jeg har dette halvåret også prøvd å flytte elevene rundt etter hvilken type aktivitet vi skal ha. Det tar tid, men som oftest er det verdt det! Jeg er dog ikke sikker på om løsningen som skildres i innlegget over er den riktige, i det elevene blir sittende vendt mot læreren (noe som jo er fint), men uten bord foran seg. Oftest vil en vel foretrekke at de har bort, slik at de kan notere, enten på papir eller på pc? Likevel, tanken er fornuftig, og det er i alle fall en anledning til å tenke over hvordan mine, og dine, elever er plassert.

Lærerlivet består av mye forskjellig, deriblant retting. I uendelige mengder. Siden skolestart har jeg vært forskånet fra denne aktiviteten, det tar litt tid å komme i gang med fagene før de første vurderingssituasjonene kommer. Men, nå er det slutt. I dette øyeblikk er 28 artikler om diverse aktuelle tema under produksjon, og i neste uke blir det 20 til. Det betyr helgejobbing og lange dager for norsklæreren. Sukk. Dette betyr derimot IKKE at lesing av elevstiler i seg selv er en kjedelig adspredelse! Å være norsklærer er sånn sett fantastisk, fordi elevene viser så mye av seg selv i tekstene de skriver. Man blir kjent med den enkelte på en helt annen måte enn gjennom den vanlige samhandlingen i klasserommet, og man er så heldig å få innblikk i både gleder og sorger, tanker og baktanker. Av og til er nok ikke engang eleven selv klar over hvor mye informasjon om seg selv han eller hun legger i en tekst. Men, læreren vet det, ser det, og kan dra nytte av dette for å få et godt forhold t...

Det må være lov å si at man er rimelig fornøyd med valget? Jeg tilhører dem som aldri helt blir enig med meg selv, og som egentlig er enig med (nesten...) alle og ingen av partiene, avhengig av sak, samtidig som jeg, som tidligere skrevet, savner de store linjene, de store ideene. Det er vel fordelen/bakdelen med å ha tilbragt noen år for mye på statsviterbenken - man får et annet perspektiv på partipolitikken. For meg har det likevel vært skolepolitikken som har vært viktig ved dette valget, og her mener jeg at vi nå har fått det beste lederskapet. Det på tross av at jeg er sterkt mot heldagsskolen, som både AP og SV er for. Gjør som SP sier, velg flere LÆRERE fremfor flere TIMER, og effekten vil komme kjapt! Kanskje vil noen mene at det er feil å velge etter én sak, men det er vel i alle fall bedre å velge etter skolepolitikk, enn å velge etter henholdsvis billigere alkohol eller ut med innvandrerne, uten referanse forøvrig... Uansett, valget er tatt, og det skal bli spennende å se o...

Valget nærmer seg med stormskritt, i morgen er valgkampen endelig over, og vi skal stemme. Jeg er kjempespent på hvordan dette går. Tradisjon tro får jo ingen nyere regjering sitte i mer enn en periode, men kanskje kan dette snu denne gangen? Personlig begynner jeg å bli ganske lei av hele greia. Som statsviter og samfunnsfaglærer er jeg jo programfestet til å følge med og til å være interessert, men jeg må innrømme at valgdebattene tar litt knekken på entusiasmen. Savnet etter de lange linjene, etter helhetsbildet, etter de store tankene melder seg, og hele prosessen virker etterhvert meningsløs (se også Magne Stolpnessæters analyse av dette). Den evindelige kranglingen gjør selv den interesserte sliten, det samme gjelder alle beskyldningene og alt snakket om hva som har skjedd de fire siste årene. Politikk skapes ikke i løpet av fire år, folkens! GOD politikk krever tid, og at man klarer å tenke lenger enn til hvem som tjener mest på de små, små tiltakene som politikerne slår på stor...

Forrige uke startet vi undervisningen, og jeg skulle første gang ha ei gruppe i Tysk 1 (dette tilsvarer tidligere c-språk, altså nybegynnere i fremmedspråk). Jeg skal innrømme at jeg var veeeldig skeptisk. Min erfaring med nybegynneropplæring har vært så som så, og når man jobber i videregående skole (eller i ungdomsskolen for den del) så har man hovedkompetanse i å bygge videre på kunnskap som elevene allerede har. Når elevene skal starte med et nytt fremmedspråk så må man bygge stort sett fra bunnen av. Riktig nok har elevene hatt engelsk lenge, men priviligerte som vi er, så får vi nærmest engelsken inn med morsmelka. Tysken derimot, er ikke like enkel, og vi får ikke like mye gratis gjennom tv, musikk, film etc. I tillegg er mange svært dårlig innstilt allerede før de starter. Så jeg var skeptisk. Bedre ble det ikke av at 10 elever ble til 24 i løpet av den første uka. Ikke har vi lærebøker heller. Men, folkens... Det har gått så bra, virkelig over all forventning! Det har faktisk...

I Dagbladet i dag kan vi lese at dagens skolestatsråder mener at en FrP-preget Høyreskole vil føre med seg følgende: • Økende privatisering, flere privatskolene (i og for seg ikke udelt negativt, men må kontrolleres). • Færre lærere per elev (krise!). • Karakterer på barneskolen og de flinke i egne grupper, dvs. rangering av elevene i mye større grad enn det vi har i dag (se tidligere innlegg...). • Prisøkning for barnehager og SFO (medfører mange steg tilbake for alle som ønsker å prioritere likestilling, barnefamilier og unge som gjerne sliter litt ekstra med økonomien). Mye kan sies om den rødgrønne regjeringen, og man kan være uenig i så mangt. Men alle dere som vurderer å stemme FrP/Høyre: Les denne artikkelen, og tenk på hvilke negative konsekvenser en blå skole faktisk vil kunne få.

En av nyhetene i dag er at FrP (igjen) lanserer forslag om karakterer i skolen allerede fra 5. klasse. VG siterer Per Sandberg, som mener at tiltaket vil "sette en stopper for bråkete unger og dårlig disiplin". Unnskyld meg, men dette er nesten like tåpelig som Høyres forslag om premiering i skolen (se innlegg om dette). Tror noen virkelig at de ungene som gjør det dårlig på skolen vil gjøre det BEDRE om de får dårlige karakterer allerede når de er 11 år? Å gi dårlige karakterer som "straff" for dårlig disiplin vil ikke gjøre det bedre, det fungerer ikke slik i ungdomsskolen, og det fungerer ikke slik i videregående heller. Dårlige karakterer fører til dårlig selvtillit, underprestering og til at man gir opp (her finnes det unntak, selvfølgelig, men for de svake elevene er dette mønsteret). Med fare for å gjenta meg selv: Det er for mye dulling i norsk skole. Vi gir for mye ukritisk ros, slik at mange nok går på en smell når de begynner på ungdomsskolen og får toer...

I Aftenposten i dag kan vi lese at Ap-politiker Elvis Nwosu vil ta i bruk buss for å få en bedre miks av elever i Osloskolen. Dette utspillet kommer på bakgrunn av en artikkel i gårsdagens avis , hvor vi får vite at elever med minoritetsbakgrunn er i flertall på minst 52 av 125 grunnskoler i Oslo. På syv skoler gjelder dette for over 90 % av elevene. Dette er tankevekkende, spesielt med tanke på de problemene dette medfører for integrering av disse i det fellesnorske samfunnet. Nwosu vil altså trekke lodd, for så å sende elever med buss til andre skoler enn de i nærmeste nærområde, med det mål for øye å minske innvandrerandelen på hver enkelt skole til under 50 %. Det viktige nå er at dette ikke blir valgkampflesk. Vi må få til en skikkelig diskusjon omkring hva som bør gjøres, med utgangspunkt i de problemstillingene dette unektelig reiser. Må man ha barn med helnorske foreldre i klassen for å få tilknytning til det som så diffust kalles ”det norske”? Hvor stor må denne andelen vær...

I dag er det søndag, og i morgen braker det løs igjen. Jeg har hatt tre dager i den nye jobben, og frem til nå synes dette å være et bra sted å være! Alt virker gjennomorganisert, noe det vel må være, i og med at dette er en stor skole (drøyt 600 elever). Likevel er ting litt i det blå enda. All planlegging samkjøres med andre lærere, og mye avhenger dermed av at de rette møtene kommer i gang. Dermed blir det en del venting for meg som er ny, og jeg skulle nok kanskje ønske at vi kom litt fortere i gang (her kommer kontrollfreaken frem - jeg trives altså best når jeg vet hva som skal skje, hvordan det skal skje og når det skal skje). Vi har likevel to dager igjen med planlegging, og så kommer elevene på onsdag. Så kommer fire dagers introuke, med opplæring i læringsteknikker, lesekurs, aktivitetsdag, forventningssamtaler etc. Det blir spennende. Jeg skal være kontaktlærer på VG1 studiespesialiserende med formgivning, så det blir en del å gjøre i starten regner jeg med. Fagaktiviteten k...

...er det nå! Ferien er over, første møte på jobb i morgen tirsdag. Jeg er altså VELDIG VELDIG VELDIG spent på ny jobb, for den som måtte lure på det! Det ser dog veldig lovende ut, og har fått mye informasjon på forhånd. Det blir likevel litt ekstra spennende når intervjuet var over telefon, dvs. jeg har ikke vært innom skolen en gang. Spennende!

Debatten rundt lekser i skolen har lenge vært mer eller mindre konstant til stede i norsk offentlighet, og mer eller mindre kvalifiserte personer uttaler seg stadig om dette. De største argumentene mot lekser ser ut til å være at de (1) forsterker forskjellene som allerede er til stede, og at de (2) fører med seg at elevene må bruke uforholdsmessig mye tid om ettermiddagen/kvelden på leksene. Denne tiden burde brukes sammen med foreldrene, og elevene har uansett lite utbytte av å jobbe alene med leksene, i det dette er både upedagogisk og også vanskelig, spesielt for de elevene som allerede sliter. I tillegg krever vi (3) for mye av elevene når de må gjøre lekser. Jeg tar meg i å riste på hodet. For det første, lekser virker forsterkende på forskjellene mellom elevene, i det flinke elever jobber mer med leksene og dermed gjerne blir enda flinkere, mens svakere elever jobber lite/ingenting med leksene. Dermed vil forskjellene øke. Men er løsningen på dette å fjerne leksene, slik at inge...

Det alltid like fornuftige partiet Høyre vil gjerne premiere de beste elevene. Dette skal foregå ved at "det i barneskolen skal deles ut ferdighetsknapper i gull, sølv og bronse etter mønster fra idrettsmerkene, mens elevene i ungdomsskolen og på videregående skal kjempe om diplomer og plass på hederslister som blir hengt opp" ( se artikkel i VG , eller i Dagbladet ). Dette gjøres allerede ved amerikanske og britiske skoler, og Høyre mener altså at dette vil virke motiverende på de flinkeste elevene, mens det for de svake ikke vil utgjøre noen forskjell, ettersom de ikke vil bli nevnt. Først, det gode med dette forslaget er åpenlyst. De svake slipper i alle fall å havne nederst på en eller annen rankingliste, da bare de beste elevene kommer med på lista. De svake slipper i det hele tatt å bli sett, og deres egenskaper vil ikke bli nevnt i det hele tatt. Vi vil kunne få et system som viser hvem vi skal se opp til, og hvem som skal prioriteres når det kommer til hjelp og tilret...

Interessant lesning om årsaken til den amerikanske intervensjonen i Irak: Coming face to face with bloody reality: Liberal common sense and the ideological failure of the Bush doctrine in Iraq (av Toby Dodge). Artikkelen ligger ute som preview, ta en kikk før den tas ned igjen!

I dag er det fredag, og det er faktisk bare tre uker, eller nesten tre uker, til skolen starter igjen. Ferien går altså alt for fort! Likevel må jeg inn og sjekke om timeplanen er kommet, og det ganske ofte. Jeg har fått en oversikt, men pga. at skolen har fått tildelt en ekstra klasse vil det nok kunne komme endringer. Kanskje er det barnslig, men jeg syns fortsatt det er like spennende å få ny timeplan! Skolestart for min del er tirsdag 11. august, med treff for nyansatte. Så braker det løs med planlegging torsdag 13. august, og elevene kommer onsdagen i uka etter. Jeg kommer til å være dødsnervøs, det må være lov til å si det? Selv etter x antall undervisningstimer er det fortsatt alltid nervepirrende etter ferien, og spesielt på ny skole med nye elevgrupper. Jeg gleder meg! ...men det er fortsatt veldig greit å ha ferie, altså:)

Fareed Zakarias bok har gjort suksess hos flere anmeldere etter at den kom på norsk denne våren, og ligger nå høyt oppe på salgslistene for faglitteratur (se anmeldelser i Morgenbladet og i Aftenposten ). Etter nesten ett år med bare skjønnlitteratur etter innlevert masteroppgave i september i fjor, ble det denne boka som skulle dra meg ut av faglitteraturdvalen igjen. Omtalen av boka så såpas lovende ut at jeg måtte ta steget ut i statsvitenskapverdenen igjen. Det var den også vel verdt! Zakarias hovedfokus er hvordan Østen, derunder Kina og India, stadig vokser seg større. Både politisk og økonomisk haler de innpå USA, som i motsetning til de to forutnevnte står forholdsvis stille i sin utvikling. Likevel understrekes det at USA fortsatt har de beste kortene, og at de vil beholde disse så lenge de klarer å omstille seg å bruke den posisjonen de faktisk innehar i dag. Spennende lesning altså, uten at det er voldsomt nyskapende. Kinas voksende potensiale er åpenlyst, mens India fremde...

Jeg har dette året hatt to klasser i norsk, på henholdsvis VG1 og VG2 studiespesialiserende (tidligere allmennfag). Gjennom året har vi lest mye forskjellig, og det å velge ut litteratur har vært en utfordring i seg selv, spesielt på VG1. Mens man på VG2 skal gjennom hele litteraturhistorien fra middelalderen og opp til romantikken, har man på VG1 i større grad frie tøyler. Her ligger fokus på sjangerlære og metode, og så lenge man holder seg innenfor disse rammene står man dermed relativt fritt i litteraturvalg. Rett over jul kom vi til prosa som tema, og måtte begynne å tenke på om vi skulle lese en hel roman, og i tilfelle hvilken. Jeg visste ikke om dette var noe man pleier å gjøre på VG1, så jeg tok en runde for å spørre de andre norsklærerne på skolen om hva de pleide å gjøre. Alle pleide å lese minst én bok på VG1, så den saken var grei. Men hvilken? Her kom det mange forslag. En hadde lest Bjørneboes Haiene, på yrkesfag hadde en annen brukt Harry Potter. Andre hadde brukt Herma...

Før den første prøven i samfunnsfag i år, stilte flere av elevene meg det samme spørsmålet, uavhengig av hverandre. Da jeg først fikk spørsmålet første gang, skjønte jeg ikke hva problemstillingen var. Hva mener du med det? Når det så ble gjentatt flere ganger, skjønte jeg at dette var noe som vi måtte avklare i fellesskap. Spørsmålet var: Får vi trekk på prøven om vi svarer noe som du ikke er enig i? At noen overhodet trengte å spørre dette spørsmålet, er opprørende nok i seg selv. Selvsagt fikk de ikke det, svarte jeg, dette er jo en standardprøve med svar fra boka, som kan være riktige eller gale. Dere kan svare mer eller mindre utfyllende, men stort sett vil det likevel være mulig å si om det er riktig eller galt svart. Men hva så med drøftingsspørsmål? Spurte de så. Hva om vi ikke er enige med deg, da får vi vel trekk, for da er det jo du som bestemmer hva som er riktig? Plutselig innså jeg at alle de timene på PPU hvor samfunnsfagdidaktikklæreren snakket om å være bevisst sine eg...

Sommerferien har vart noen uker, og det er tid for ettertanke. Mitt første år som fulltidslærer er over, og dette fører med seg en del refleksjoner. Som dere som har lest tidligere innlegg på bloggen vet, har det vært et flott år, og både jobb, kollegaer og ikke minst elevene har gjort at jeg allerede gleder meg til å ta fatt igjen neste år. Det er dog rom for forbedring, selv om det meste har gått fint. For det første, jeg skal neste år bruke mer tid på elevene face to face, og mindre tid på … papir. Dette er jeg noe usikker på hvordan jeg skal få til, ettersom mye papirarbeid faktisk ikke kan kuttes vekk. Men, jeg skal i alle fall bli flinkere til å gi beskjeder muntlig, og så heller notere ned samtaletema, istedenfor å sende meldinger over It’s learning. ITL er et fint redskap, men det reduserer elevkontakten om man ikke bruker det med omhu. Elevkontakt er alfa omega for å få til god undervisning, så dette bør være et selvsagt fokuspunkt for alle lærere. For det andre, jeg skal bruk...