Skoletanker

Det er to undervisningsdager igjen før påske, og takk for det! I løpet av det året jeg var ute i permisjon har jeg klart å glemme hvor mye en lærer i videregående jobber fra februar og utover. Man har alltid tusen ting som skal gjøres, alltid en ny bunke som skal vurderes, alltid noe som skal skrives/sendes/forberedes. De timene man har undervisning er det nærmeste man kommer pauser - da kan man jo lene seg litt tilbake og gjøre det som trengs, og så kan man observere at andre jobber. Ellers er det rett og slett et konstant kjør frem mot at standpunkt skal settes og eksamen skal gjennomføres. Det er umulig å ta fri uten at man ikke klarer å bestemme seg for at i dag, i dag skal jeg ikke gjøre noe. Men man vet at det ligger arbeid og venter, og for min del gnager det konstant bakerst i hjernen: Du burde jobbe, du er ikke ferdig, du burde jobbe, tenk på at du skal gjøre. Og så vet jeg også at nå blir det bare mer fremover, når tentamen kommer etter påske og norskstilene ramler inn i bø...

Siden februar har jeg undervist i norsk og religion i en tredjeklasse. Det betyr at vi tilbringer ni timer i uka sammen, og de opptar over halvparten av min lærertid. Selv om jeg kjente noen av elevene fra før, var jeg litt nervøs da jeg skulle ta over begge fagene samtidig - hva om det ikke fungerte godt? Hva om det ble ni slitsomme timer, hver uke? Heldigvis har det gått kjempegodt, så godt at jeg har lyst til å skryte litt av beste 3STA også i bloggen, for makan til hyggelig gjeng! Av og til har man klasser hvor alt man gjør egentlig blir bra, fordi kjemien mellom elever og lærer er så god. Da kan en glede seg til hver time, samtidig som man kan lene seg litt tilbake i klasserommet og flyte på den gode følelsen, og da blir jo undervisningen enda bedre - en trygg lærer er jo en (enda) god (bedre) lærer. I tillegg er mange av elevene flinke, spesielt muntlig, og det legger også et godt fundament for å få gode diskusjoner. En del skravling er det jo. Men jeg velger å tenke at skrav...

I dag har vi startet med laging av litterært program i norsken på VG3. Elevene skal lage et radio- eller tv-program med litterært innhold, og de har fått velge tema helt fritt. Det betyr at det både blir litteraturhistoriske perioder, forfattere, sjangre og litterære temaer som skal behandles i programmene. Etter litt laber interesse for norsken de siste ukene ser dette temaet ut til å ha bragt litt ny giv inn i klassen, og forhåpentligvis vil det også gi godt resultat. De, vi, er jo i innspurten nå, ukene går fort frem til eksamen!

Forskere ved NTNU har funnet ut noe som vi lærere vel visste fra før, nemlig at elevene oftest lærer bedre av tekstarbeid , enn av å bruke IKT og multimedia i undervisningen. Studier viser at "i to av tre tilfeller, lærte studentene bedre av å lese god gammeldags tekst fra ark", i ett av tre tilfeller lærte studentene altså bedre av å bruke ett eller annet multimedium som hjelpemiddel. Jeg har tidligere skrevet om forskning som viser at elevene også lærer mer av å skrive for hånd enn av å skrive på pc-en, og sammen med dette gir det jo et interessant perspektiv undervisningen vi bedriver. Vi kjøper argumentene om at multimediatriksing og generell pc-bruk gir bedre og mer variert undervisning, og fremfor alt bedre motivasjon, men så viser det seg, igjen og igjen, at det er den tradisjonelle undervisningen som gjør at elevene lærer mest og får best resultat. Her, mine venner, må vi la gode gamle Rousseau lære oss noe. Han snakket om The general Will; fellesskapets beste, i de...

I morgen skal jeg i møte hos Cappelen Damm, for å diskutere hva et godt læreverk i samfunnsfag skal inneholde, eller kanskje snarere hva det vil innebære å være et godt læreverk i samfunnsfag. Dit ble jeg invitert for noen uker siden, av en dame som hadde en kollega som fulgte nettopp denne bloggen. Det er veldig morsomt å vite at man blir lest, og ikke minst også veldig morsomt å bli spurt til råds! Tiden har gått siden mailen dumpet inn i innboksen, og tanken har surret i bakhodet... Hva er et godt læreverk i samfunnsfag? Hvordan harmonerer læreverket med læreplanen? Vi bruker hos oss boka Samfunnsfag, utgitt av nettopp Cappelen Damm. Er den boka bedre enn andre lærebøker? Mine første tanker har vært at dette er det veldig vanskelig å svare på, fordi jeg ikke kjenner læreboka veldig godt. Samtidig har jeg jo brukt den i snart to år? Burde jeg ikke da kjenne den? Svaret her ligger i at jeg, vi hos oss, bruker læreboka lite. Eller ikke bare lite, nesten aldri. Hvorfor ikke? På de...

Det første året jeg jobbet som lærer, ble jeg som en av flere bedt om å på et lærermøte snakke om mitt elevsyn. Det var første gangen jeg skulle snakke foran andre lærere, og jeg var nok tidenes mest nervøse rett før det møtet - men bra tror jeg det ble. Tankene fra dette korte foredraget har dukket opp igjen i det siste. Elevsynet mitt oppsummerte jeg med bokstavene LPG. LP (fordi alle husker hva en LP er), og G for Glede, en LP gir jo Glede, ikke sant? Jeg er fortsatt fornøyd med den huskeregelen der! De tre bokstavene står for følgende. L-en står for likeverd. Elever og lærer er like mye verdt i klasserommet. Det betyr ikke at man er likestilt, for læreren vet mer, kan mer, og skal ha autoritet på grunn av dette. Men man er like mye verdt, i den forstand at man er avhengige av hverandre for å gjøre en god jobb. En lærer uten gode elever er ingenting. Elever uten en god lærer kommer ingen vei. P-en står for prestasjon. Elevene skal prestere sitt ytterste, både ut i fra kompetan...

Bygging av baseskoler har vært et av skolenorges faneprosjekter i to tiår nå. Fantastisk, skal det være, med baseskoler. Man skal få utnyttet plassen i bygget optimalt, åpne for  ulike læringsstiler ved å bruke læringsmetoder og fleksibel gruppeinndeling. Men fungerer det? Lite tyder på det. Ingen har til nå bevist vitenskapelig at slike ulike læringsstiler (som finnes hos f.eks. Dunn & Dunn ) finnes, og få har vel de positive erfaringene med baseskolene vært. Selv hadde jeg min første lærerpraksis ved Flatåsen skole i Trondheim, som i sin tid ble bygget som baseskole. Med årene har den, som mange andre skoler, blitt "bygget igjen" slik at den nå fremstår som nesten rent klasseromsdelt, med noen åpnere arealer innimellom. I Trondheim kommune er alle skolene som er blitt bygd de siste 30 årene bygd som baseskoler . Flere og flere lukkes, vegger bygges inn. Ungdommene klager over bråk, det er vanskelig å konsentrere seg. Romerrikes Blad og Østlandssendingen rapporterer...