Press
Det er to undervisningsdager igjen før påske, og takk for det! I løpet av det året jeg var ute i permisjon har jeg klart å glemme hvor mye en lærer i videregående jobber fra februar og utover. Man har alltid tusen ting som skal gjøres, alltid en ny bunke som skal vurderes, alltid noe som skal skrives/sendes/forberedes. De timene man har undervisning er det nærmeste man kommer pauser - da kan man jo lene seg litt tilbake og gjøre det som trengs, og så kan man observere at andre jobber. Ellers er det rett og slett et konstant kjør frem mot at standpunkt skal settes og eksamen skal gjennomføres. Det er umulig å ta fri uten at man ikke klarer å bestemme seg for at i dag, i dag skal jeg ikke gjøre noe. Men man vet at det ligger arbeid og venter, og for min del gnager det konstant bakerst i hjernen: Du burde jobbe, du er ikke ferdig, du burde jobbe, tenk på at du skal gjøre. Og så vet jeg også at nå blir det bare mer fremover, når tentamen kommer etter påske og norskstilene ramler inn i bø...