Skoletanker

I dagens Adressa kan vi lese om et innlegg skrevet av en frustrert elev angående bruken av pc i videregående skole. To utsagn kan sammenfatte det han/hun har skrevet: "I dagens klasserom sitter åtti prosent av elevene konstant med ansiktene begravd i skjermen" "Skole-pc er hovedsakelig brukt til et skriveverktøy på skrivedager en gang i måneden" Jeg kunne ikke vært mer enig! Eleven oppfordrer så Sør-Trøndelag Fylkeskommune til å gjøre noe med situasjonen, men dette er nok noe som fylkene enkeltvis ikke kan løse på egen hånd. Det er på tide å at lærerne får gjeninnta sjefsrollen i klasserommet, og det er på tide at pc-ene blir brukt som det hjelpemiddelet de faktisk er, på linje med alle de andre hjelpemidlene som kan brukes for å fremme læring.

Noen uker til nå, så er det tilbake i full jobb. Permisjonstiden er over når andre termin starter, det vil si etter den andre uka i januar. Merkelige greier dette, snart er et helt år gått siden sist jeg jobbet 100 %, og nå er det snart på'n igjen! Spennende skal det bli, spesielt fordi jeg skal ta fatt på noen nye fag. Jeg skal undervise i religion og etikk, det har jeg ikke gjort før, så det blir kjempespennende! Jeg har ikke studert faget religion, men elevene har hatt hele denne delen i første termin. I andre termin blir det dermed filosofi og etikk, noe jeg har mye av innbakt i statsvitergraden. Det blir kjempestas, jeg gleder meg veldig til å få brukt all filosofien som har ligger brakk en god stund nå. I tillegg skal jeg ha en gruppe i sosiologi og sosialantropologi, det er jo alltid morsomt, og en gruppe i samfunnsfag. På toppen blir det (sannsynligvis) norsk på VG3 - det blir en utfordring! Her skal jeg inn midt i året i et fag jeg (heller) ikke har undervist før, og s

Knut Olav Åmås skriver i gårsdagens Aftenposten følgende : "Få land bruker mer penger på skole. Men skolen er byråkratisert og lærernes autoritet ødelagt ved at elevene er gjort "ansvarlige for egen læring " (egen utheving). Respekten for konkret kunnskap er svekket. Det har ført til dårlige ferdigheter i norsk og matematikk for en stor del av elevene, som nasjonale og internasjonale tester har vist". Ansvar for egen læring. I mine skoledager, for en liten evighet siden, var dette det store slagordet. Vi hadde gruppearbeid, ofte, da det ble hentet fram. Dere må huske at dere har ansvar for egen læring, så læreren. Det betydde at vi ikke skulle bruke tiden på andre ting, og at vi skulle konsentrere oss. Vi fikk sitte på grupperom, nemlig, alene, og det betydde jo stort sett vill vest. Når vi hadde "vanlig" undervisning derimot, så hadde vi tydeligvis ikke ansvar for egen læring. Da satt vi jo i vanlig klasserom, og jobbet med oppgavene vi fikk, mens lære

Å sitte prøvevakt kan være ganske kjedelig. Alle elevene sitter (stort sett) helt stille. De skal bare skrive, og skrive, og skrive. Kanskje skal de på do, eller de må ut og kjøpe seg mat. De strekker litt på seg, og spør noen få spørsmål, men stort sett er de stille. De skriver, tenker, og er stille. Noen ganger ser de ut av vinduet, øynene blir matte og innovervendte, og de tenker tydeligvis på alt annet enn Harald Hårfagres saga og Voluspå. Men så er de tilbake. Ser ned i skjermen. Skriver. De gleder seg nok til å bli ferdige. Noen ganger sukker de, og de ser lengtende etter dem som går forbi ute i gangen. Men de vet ikke at de kan komme til å savne dette, når de er ferdige. De vet ikke at følelsen av å være i gang med et godt skrivearbeid er noe de faktisk liker. De tenker bare på neste friminutt, tror jeg. Kanskje tenker de mest på Harald Hårfagre og Voluspå akkurat i dette øyeblikk, men innerst inne gleder de seg mest til å bli ferdige. De tenker ikke på at læreren sitter og ki

For drøyt to år siden skrev jeg et innlegg om den mye omtalte lærerferien, med tittelen Lærerne har for mye ferie . Dette oppsummerte min nærmest uendelige arbeidsmengde i mitt første år som lærer, og den sammenfattet et av temaene som fikk meg til å starte opp denne bloggen. I går tikket det inn en anonym kommentar til dette innlegget, som jeg ikke kan la stå ukommentert; "Dersom du hadde undervist i småskolen hadde du hatt undervisning fra 0830-13 hver dag. Fri hver kveld, hver natt og hver helg. Hele jula (hvordan i all verden tror du det er å dra på jobb på julaften?? Ellers sitter du og retter da også du kanskje??), fri hele påska, også hele sommeren faktisk. Helt vanvittig egentlig. Dere er en enormt priveligert yrkesgruppe." Først vil jeg si: Ja, vi er en enormt priviligert yrkesgruppe, men av helt andre grunner enn de nevnte ovenfor. Jeg har også skrevet om dette før, så kanskje den godeste Anonym kan lese dette , før han/hun leser videre i dette innlegget? Så må

I dag tidlig begynte jeg plutselig å planlegge undervisning i hodet. Ut av det blå kom et nytt opplegg til tyskundervisningen, helst tysk 2, om tiden da Tyskland var delt. Storyline, tenker jeg. Klassen delt i øst-vest. Rømming fra DDR, over til familie i Vest-Tyskland. Dette må jo bli bra! Nå er det en stund til jeg skal ha tysk, men dette må jo bety at hodet begynner å innfinne seg med ideen om at det snart skal tilbake på jobb igjen? Fra skolestart (15. august for oss lærerne, 18. august for elevene i Akershus) skal jeg jobbe en dag i uka. Ut i fra stillingsprosenten ser det ut til at jeg skal ha norsk på VG2 studiespesialisering, og jeg tipper ut i fra diverse at jeg dermed skal bli kjent med dette årets 2STA eller 2STB. Jeg gleder meg! Selv om norsk på VG2 er et tungt fag, er det kjempespennende, og jeg merker at det blir mer å ta tak i for hvert år jeg har det (dette blir fjerde runde for meg)! Jeg skal så jobbe fullt fra og med 2. termin, jeg vet ikke hvilke fag jeg skal fylle

Gro Elisabeth Paulsen, leder av Lektorlaget, skriver i siste utgave av Morgenbladet om systemforakten som dagens skoleorganisering fører frem til. Om du ikke har fått med deg artikkelen, les den her . Kort sagt er poenget at lærerne i stadig større grad tilbringer tiden i det Max Weber i sin tid kalte byråkratiets jernbur. Tiden og oppgavene låses fast av et stadig strengere kontrollregime, og i steden for å stole på at lærerne gjør jobben sin, økes kontrolleringen av alt som foregår. Med seg fører dette at tiden som skal brukes på god undervisning i mange tilfeller, eller i mange perioder, forsvinner, i det man må bruke minutter, timer og dager på å få unna endeløs rapportering av alt man har gjort og ikke gjort. For alle oss som jobber i skolen er dette et kjent faktum, og all ære til Paulsen for at hun setter fokus på denne problemstillingen. Jeg skulle dog ønske at man fra formelt hold også kunne sette fokus på de lærerne som faktisk burde blitt kontrollert i mye større grad. Fei

Etter at Høyre på sitt landsmøte vedtok at de vil gjøre sidemål, også kjent som nynorsk, valgfritt, har nynorskspørsmålet igjen blitt aktuelt. Erna Solberg uttaler i VG følgende: "Vi har to skriftspråk i Norge, og det er viktig at alle har kjennskap til det. Men jeg har ikke sterke meninger om det bør være skriftlig undervisning eller ikke". Spennende tanker. Skumle tanker. Fornuftige tanker. Ufornuftige tanker. Som norsklærer er det ikke lett å ta standpunkt her. Det største spørsmålet er selvfølgelig: Hva skal da gjøres med dem som har nynorsk som hovedmål? Vil det da bli slik at vi i Norge skal undervise elevene i to ulike norske språk? Eller skal man velge en av språkvariantene (også kjent som bokmål) som hovedmål for alle, med nynorsk som valgfritt sidemål, valgt av alle vestlandselevene, og andre spesielt interesserte? På den praktiske siden er dette det store, store spørsmålet som må løses før Høyres forslag eventuelt kan gjennomføres. Samtidig ligger det også and

Igjen et lite innlegg inspirert av en kollegas facebookoppdatering. Denne videoen bør dere se, alle dere lærere som frustreres over de evige spørsmålene; "hvorfor ble du lærer?", "hvor mye tjener du?", "hvorfor gidder du å være lærer, er det ikke slitsomt?". Her er svaret, så enkelt er det! Se videoen her . Jeg må innrømme at jeg nesten fikk tårer i øynene da jeg så denne første gangen. Verdt å ta en kikk på altså! Ellers går dagene med babyen alt for fort, og hjernen har allerede begynt å lage opplegg igjen. Jeg skal tilbake i jobb (mindre stilling) allerede når skolen starter i august, og mistenker at tiden frem til da vil gå fort, veldig fort. Fint er det da å få oppdateringer og meldinger fra kolleger og elever, og godt er det også å kjenne på at jeg liker jobben min og allerede gleder meg til å komme tilbake igjen. Tenk på alle dem som går på jobb bare for å jobbe! Det må være slitsomt.

Man kommer over mye ufornuftig blant alt alle facebookkontaktene legger ut, men av og til dukker det opp noe fornuftig. Denne artikkelen er for eksempel verdt å bruke noen minutter på; Reidun Anne Johannessen skriver svært godt om alt det vurderingskriteriene som nå er tilstede overalt i skolen.

En hit på jobb hos oss har i det siste vært samskriving. En av lærerne introduserte et nytt verktøy for dette, og plutselig hadde vi lærerne fått en ny metode å prøve ut. Samskriving fungerer sånn at elevene har et felles nettdokument som de kan skrive i, og alle kan skrive samtidig fra hver sin pc. Dette fungerer dermed nærmest som en chat, samtidig som det gir elevene mulighet til å jobbe med et felles prosjekt på samme tid også når de ikke sitter sammen. Vi har brukt samskrivingssiden på http://samskrive.ndla.no . Her velger en av elevene "skriv saman no", og får dermed opp et vindu som ser sånn ut: http://samskrive.ndla.no/GjJA6sghXm (dette er et samskrivingsrom som jeg har laget som eksempel, gå gjerne inn og test ut hvordan det hele fungerer). Eleven sender så linken til de andre elevene, og vips så har alle tilgang til rommet. Dette kan også selvfølgelig gjøres ved at lærer lager en link til hver gruppe på forhånd, disse kan så for eksempel legges i en mappe på It&#

Så er tiden kommet, fra og med 17. januar er jeg ute i svangerskapspermisjon. Rart er det å skulle være borte fra jobb helt fram til sommeren, og enda rarere er de merkelige tingene som skal skje i løpet av de neste ukene. I utgangspunktet hadde jeg en ide om at jeg kom til å savne jobb med en gang, og det å skulle være borte fra elevene så lenge sto for meg som det verste med hele det hele. Men, nå når tiden er kommet, så er det ganske godt å kunne roe ned, og jeg får jo (forhåpentligvis de samme) elever(ene) fra høsten igjen også. Dette betyr også at det nok blir skrevet færre innlegg utover våren - men kjenner jeg meg selv rett så slipper vel ikke engasjementet og skrivelysten helt taket. Så får vi se, hvor mye det blir tid til.

I glassgata på jobb står et flygel. Hva er så glassgata? Nei, det er ikke den skumle, lange korridoren hvor rektor og avdelingslederne sitter. Glassgata er den store gangen som alle må gå gjennom for å komme til klasserommene, og det er der mange av elevene spiser maten sin. Det er her alle elevene samles ved starten og ved slutten av skoleåret, og det er her alle de større arrangementene som OD og politiske debatter introduseres. Her ligger inngangen til biblioteket og til auditoriet, til kantina og til helsesøster og rådgiver - glassgata er dermed det sentrale samlingspunktet i skolebygget. Midt i denne glassgata står det altså et flygel. Og det er ikke til pynt, det står ikke på utstilling. Det er ikke et klenodium til bruk ved spesielle anledninger. Flygelet står der klart til bruk, og det blir brukt. Enhver som vil kan bruke flygelet når de vil, det gjelder både de ansatte og elevene. Stadig er det dermed noen som setter seg ned og spiller, med alle som måtte befinne seg i gata,

"- Regjeringen og Kristin Halvorsen er [...] selv skolens største tidstyv. Lærere og rektorer drukner i nye rundskriv, forskrifter og lovendringer". Trine Skei Grande har et fornuftig utspill i dagens VG (saken er også kommentert på Venstres hjemmesider ). Som Skei Grande ganske riktig påpeker medfører stadig nye papirer ovenfra at mye verdifull tid går bort i regellesing og -tolking. Nye regler og forskrifter er ikke alltid like lette å tolke (det tilhører vel egentlig sjeldenhetene), og det betyr at det gjerne må drøftes både i plenum og på avdelingsnivå før den enkelte får implementert de nye endringene i sitt eget arbeid. Slikt vil nødvendigvis stjele verdifull tid fra undervisningsarbeidet, også i de tilfellene hvor endringene er små og/eller unødvendige, i det man jo er pliktig til å forholde seg til alle de nye formuleringene som blir sendt ut. De fleste lærere bruker mye tid på administrasjon og papirflytting, og mengden øker og øker, uten at noe forsvinner. Dette