Skoletanker

På torsdag bærer det til Wien på personaltur - spennende! Hos oss reiser vi annethvert år til utlandet, sist var det Island (før jeg ble ansatt), og i år er det altså Wien som står på agendaen. Planen for reisen er å jobbe med hvordan skolen skal profileres videre, samt at vi skal på skolebesøk til diverse skoler i Wien (for å la oss inspirere, evt. avskrekke? Hvem vet!). En liten inspirasjonsvideo er dermed på sin plass: I tillegg skal vi fremmedspråkslærerne i møte ang. at vi skal starte opp et internasjonaliseringsprosjekt, noe som forhåpentligvis vil føre til at elevene på studieforberedende vil få muligheten til å reise på VG2, da til en destinasjon innenfor sitt fremmedspråksområde. Det er vel ikke tvil om at motivasjonen for fremmedspråk vil øke for mange om de vet at de faktisk skal reise til et land hvor de får brukt det de har lært i praks

I år har jeg for første gang sure elever. Jeg hadde hørt om dem, men jeg trodde ikke at de fantes, for jeg hadde aldri møtt dem før. Jeg har hatt elever i alle kategorier som man kanskje kan oppfatte som krevende; utagerende, høylytte, kranglete, passive, stille, bråkete, rare, populære, upopulære, sinte, faglig svake, faglig sterke... Men aldri sure. Jeg har tenkt mange ganger tidligere at elever kan være utfordrende. De kan stjele oppmerksomheten og avlede meg og/eller klassen totalt. Likevel har det aldri vært noe stort problem, fordi disse elevene likevel oftest har vært lette, eller i alle fall ikke særlig vanskelige, å få på over på sitt lag. De er nemlig blide, eller de blir i alle fall blide om man jobber litt med dem. Man kan tåle så uendelig mye mer, og elevene har så utrolig mye mer å gå på når de er ukonsentrerte, eller når de bråker, bare de smiler. Bare de er positive! Men nå har jeg altså fått noen få i den andre kategorien. De smiler ikke, og det aller meste som komm

Det har jeg bestandig trodd - og mine elever skriver følgelig alle notater på papir. Når jeg gjennomgår får elevene velge: Enten skriver de for hånd, eller så skriver de ikke. De får ikke bruke pc. Hvorfor gjør jeg dette? Jo, fordi pc-en er et REDSKAP, ikke en obligatorisk bestanddel av undervisningen, og fremfor alt, den er IKKE en skrivemaskin! Noen få elever protesterer alltid i nye klasser, men de aller, aller fleste viser seg å være fornøyde med ordningen etterhvert. Det blir også mye lettere å holde orden i klassen og å få med seg elevene på det som gjennomgås. Jeg ble dermed veldig glad når jeg på forskning.no kan lese at man ved å skrive for hånd aktiviserer sansemotorikken vår når vi skriver for hånd, og dermed er det sannsynlig at det vi skriver sitter bedre enn når vi skriver på pc. Bare enda en begrunnelse altså til å insistere på at blyanten fortsatt skal være med på skolen! Artikkelen kan dere lese her .

Det er stadig diskusjon rundt norskfaget, og da spesielt rundt lærernes vurderingsmengde (derunder leseplikt). Som norsklærer er dette svært relevant for meg, og som alle norsklærere lar jeg meg gjerne provosere i samtale med andre lærere som ikke har norsk. De snakker om arbeidsmengde og vurderingsmengde og rettebunker, og jeg tenker: «De vet ikke hva de snakker om». Her følger en liten studie i så henseende: Med fagene tysk, samfunnsfag (samfunnsfag, sosiologi, politikk) og norsk, og med en samboer som underviser i realfagene matematikk, fysikk og naturfag, burde jeg ha rimelig godt sammenligningsgrunnlag for mengden vurdering som foregår i de ulike fagene. Jeg har i år fem faggrupper, to av dem på fire timer i uka (tysk på VG1 ST, og norsk på VG2 ST). Stillingsandelen på tyskgruppa er 20.3 %, mens stillingsandelen på norskgruppa er 24.12 %. Som lærer skal man ha 45 arbeidstimer i uka. 20.3 % av 45 timer tilsvarer 9.1 timer tysk, mens 24.12 % tilsvarer 10.9 timer norsk. For sammenl

Det årlige statsbudsjettet er på plass, og det er spennende å se hva som er lagt inn av skolesatsing. Disse to tiltakene må vel så sies å være de mest interessante: Man skal satse på å øke fullføringsprosenten i videregående skole. Dette skal gjøres ved å bedre overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole, ved å yrkesrette yrkesfagene på vgs i større grad, og ved å etterutdanne lærerne i ungdomsskolen.  Kommunene skal få økonomisk kompensasjon for helårseffekten av tiltaket om gratis leksehjelp som kom i fjor. Mer penger inn i skolekommunekassa altså, slik at ekstra timetall kan opprettholdes.  For det første: Var det ikke slik at man skulle øke antallet lærere? Kristin Halvorsen har tidligere lovet at man skulle ned i 15 elever per gruppe i 1.-4. klasse, og det skulle være 20 elever per gruppe for de eldre barna. Dette ser det dog ikke ut til at regjeringen har råd til . For det andre: Det er tydelig at frafall i videregående skole er en kampsak. Det kan så synes logisk at