Skoletanker

I forrige innlegg beskrev jeg hvordan elevene mine ble introdusert for skillelinjemodellen som en teori som forklarer valgadferd. Men vi må jo ha med flere. Den andre hovedmodellen som de skal innom, er sosial bakgrunn. Her er det avgjørende hvordan faktorer som alder, kjønn, yrke, utdanning, bosted og så videre kan fortelle oss hvilket parti en person gjerne vil stemme på.  Vi starta økta med å repetere skillelinjemodellen fra forrige økt, og så la vi på med denne nye modellen. Vi ramset opp faktorer som kunne spille inn på partivalg, og så kunne vi begynne å jobbe.  For å illustrere modellen kjørte vi en ny øvelse. Jeg fant på forhånd opp en del personer, som jeg ga egenskaper som alder, yrke, bakgrunn og lignende (dokument med disse må dere gjerne bruke, det finnes til nedlasting her (dropbox)). Elevene satt så i grupper, og fikk utdelt lapper med to personer hver. Deretter skulle de diskutere seg frem til hvilke eller hvilket parti de tenkte at vedkommende ville høre ...

Et nytt skoleår er i gang, og POME-klassen har fått to økter med norsk politikk. Når det er valgår MÅ vi jo starte med skillelinjene og de politiske partiene, så her kommer et lite innlegg om hvordan dette kan gjøres. Målet her er at elevene skal bli kjent med ulike modeller for valgadferd, i tillegg til selvsagt at de skal bli enda bedre kjent med partiene i Norge. Vi starta økta med et såkalt dialogspill. Dette er forklart på denne siden før, men kort sagt fungerer det slik at elevene sitter i grupper, med hvert sitt spillbrett (A4-ark) som er delt i tre soner for JA, USIKKER og NEI. De får så utdelt en rekke påstander på kort i en bunke, som ligger opp ned. En på gruppa trekker et kort, og leser opp påstanden (for eksempel "Vi bør prioritere å bygge ut kollektivtrafikk før vi bygger ut E18", som er en sentral sak i valget i Bærum). Eleven legger lappen i en av sonene, og begrunner sitt syn. Deretter begrunner de andre elevene etter tur sine syn. Etter at alle har sagt...