Skoletanker

Tiden er kommet for å sette standpunktkarakterer. Jeg er nesten ferdig, noen få elever skal ha en siste vurderingssituasjon før alt er i boks. Mange gode karakterer, noen ikke fullt så gode, mange fornøyde elever, noen ikke fullt så fornøyde. En stort sett fornøyd lærer, som likevel får litt bismak i munnen innimellom. For karakter får de, elevene, nesten uavhengig av om de har møtt til undervisningen eller ikke. Et av hovedmålene for videregående opplæring i dag synes å være at flest mulig elever skal bestå. Det er jo et hederlig mål, men man må spørre seg om det er hensiktsmessig på lang sikt. Det er jo fint at elever får papirer på at de har gjennomført videregående skole, men hvilket innhold har karakterene hvis eleven kun har deltatt i halvparten av undervisningstimene? Hva har eleven lært? Har eleven den kompetansen som det å bestå et fag signaliserer? Når det blir et mål i seg selv at eleven skal gjennomføre, er ikke det å skyve problemene foran seg? Situasjonen kommer hvert...

Etter mitt siste innlegg tikket det inn et svar fra godeste Trond Ingebretsen, som var offer for irritasjon etter noen skjeve setninger gjengitt i Aftenposten (det originale innlegget og svaret fra Ingebretsen kan dere lese nedenfor). Ingebretsen oppfordrer til å komme med løsninger, og det har jeg absolutt lyst til å gjøre. Nå har jeg latt dette surre og gå i bakhodet i noen dager, for å prøve å tenke nytt i forhold til det jeg allerede før har skrevet om pc-bruk i skolen. Jeg har også prøvd å gå litt i meg selv for å få tenkt over hva det er som faktisk fungerer, og hva det er som ikke fungerer. For å starte med utgangspunktet mitt, jeg jobber i videregående. Alle elevene har bærbare pc-er som de låner av skolen (altså ikke egne, private pc-er). Jeg har primært elever på studiespesialiserende linje, innimellom noen få på yrkesfag (helse- og sosialfag, restaurant- og matfag). Elevmassen er vel det man kan kalle middels disiplinert, det er på ingen måte mye tøys, men motivasjon o...

I dagens Aftenposten (artikkelen ligger ikke på nett) kan vi lese at ni av ti lærere mener fri tilgang til pc med internett ødelegger for undervisningen. Samme antall har fått med seg at unyttig bruk av pc i klasserommet er utbredt. Da jeg så overskriften tenkte jeg "ja, så bra at man drar frem dette på søndagsavsisen som så mange leser, så bra at dette kan diskuteres!". Dette er jo noe som alle lærere i videregående skole kjenner til, og det har vært sånn helt siden elevene fikk sitte med pc i klasserommet hele tiden. Leder i Utdanningsforbundet Mimi Bjerkestrand etterlyser så en "bevisst strategi for hvordan pc og internett skal støtte undervisningen i skolen". Fornuftig nok, svevende og abstragt, men fornuftig nok. Jeg tror ikke at løsningen på denne utfordringen er at et utvalg skal sende oss en felles strategi som skal implementeres over det ganske land er noen god ide, det kommer til å ta massevis av tid, alle vil uansett ikke gjennomføre, og resultatet vil ...

I går tilbragte jeg noen timer på ungdomsskolen. Min ungdomsskole, altså. Ja, jeg var på konsert, med Backstreet Boys, og New Kids On The Block. Førstnevnte band var ett av de aller største da jeg gikk på skolen, og selv om jeg må innrømme at jeg helst hørte på Westlife (som er et annet boyband), var jo i alle fall Backstreet Boys ett av de aller, aller største. "Shape of my heart" er fortsatt en av de fineste sangene jeg vet. Vel, ja, men så hva har dette med skolen å gjøre? La meg starte med å fortelle litt om konsertkonseptet. To band, hvis sanger stort sett har tekster med verselinjer som "please don't go girl, you'd be ruining my whole world" og "get down, get down, and move it all around". Sangene ble sunget av de kjekkeste guttene, satt sammen i band av produsenter som plasserte dem sammen slik at de fremsto som ulike typer, slik at alle jentene i verden kunne finne en i bandet som de likte.Guttene var kjekke, og jentene var gale. Og nå ...

I sosiologien har vi nå startet med tema kultur, som siste bolk før vi kommer til repetisjon før eksamen. Under følger et opplegg som vi startet opp med, for å få en litt (mer) interessant vri på begrepene vi nå skal lære, fremfor alt etnosentrisme og kulturrelativisme. Tanken her er at elevene skal lære fagbegreper, reflektere rundt hvordan en sammenligner kulturer, og i tillegg repetere metode. Klipp ut resten av dokumentet, så har elevene noe å drive med i en god time:) Dere er sosialantropologer, og dere skal reise til Sør-Afrika for å skrive en spennende artikkel om San-folkets matkultur. En lang reise står foran dere, men dere vil finne ut mye interessant. Før dere reiser må dere ta stilling til følgende: 1. Hvor lang tid skal dere tilbringe hos San-folket for å få et godt bilde av deres matkultur? 2. Skal dere delta i livet deres, bo i familiene, delta i matlaging og spise sammen med dem, eller skal dere være ikke-deltagende? Hva er fordelene/ulempene med metoden dere ve...

På Twitter kjem det mykje interessant, i dag mellom anna dette blogginnlegget  om kva ein bør gjere med norskfaget, og framfor alt med læreplanen i norsk. Innlegget er skrive av professor Gunnar Skirbekk, og han går gjennom ein del av punkta som det er meininga at elevane skal meistre etter tre år med norsk i videregåande skule. Som norsklærar kan eg ikkje anna enn å seie meg einig i det Skirbekk skriv; "Dei [Utdanningsdirektoratet] leverer høgttravande og innhaldstom pedagogisk retorikk og stiller urealistiske krav til elevane i norskfaget", og vidare "Læreplanen for norskfaget er altfor omfattande og ganske urealistisk, og dessutan vindskeiv i forhold til det vi med god grunn forstår som eit norskfag. Derfor trengst det ein grunnleggjande revisjon av læreplanen.". Ein kan jo så håpe på at den komande revisjonen av læreplanen for norsk inneheld endringar som gjer faget meir spiseleg både for lærarar og for elevar. Eg ønskjer meg færre og meir fokuserte læreplan...