Skoletanker

Endelig juleferie, men ferien er jo snart over? Sånn føles det når desember har vært lang, lang og lenger enn lang. Etter en på-og-av-sykdomsperiode fra midten av november og helt frem til jul har rettebunken blitt stadig høyere og planleggingsbehovet etterhvert enormt, og da er det slitsomt å være lærer. Er man syk så er man syk, og da må man bli hjemme. Men for oss lærere blir da alt arbeid liggende, og to uker ut betyr en ukes kontorarbeid som ligger og venter på deg. I tillegg må vikartimer planlegges, også mens man er ute. Dermed blir det, iallfall for meg, vanskelig å slappe av, spesielt før jeg innser selv at nå er jeg faktisk syk. Men, nå er formen endelig bedre. Og mens seksti drøftingsoppgaver godgjør seg inne på It's Learning, så skriver jeg litt mens jeg venter på at flittigheten tar tak i meg så jeg får begynt med vurderinga. Fra og med onsdag som kommer har jeg ny timeplan, som sannsynligvis blir slik ut dette skoleåret. Det innebærer at jeg skal ut av 2km, som je

I dag fra kl. 14 streiker de barnehageansatte i Oslo. Byrådet har sagt opp bemanningsavtalen, som fastsatte at man skal ha en ansatt per tre barn under tre år eller per seks barn over tre år. I mange bydeler har en i tillegg full vikarstopp, og en vil privatisere barnehagene. Gruppeleder i FrP Carl I. Hagen uttalte i juni at han ikke ser noen prinsipiell forskjell på en barnehage, en matbutikk og en hvitevareforhandler, og dette er vel grunnsynet som nå ligger til grunn for at man går for en barnehagepolitikk som ene og alene ser på barnehagene som en oppbevaringsanstalt for små barn. Jeg har lyst til å fortelle en historie som illustrerer hva dette blir til i praksis. På mandag var jeg og min datter (snart 2) i Åsenhagen Åpen Barnehage like ved oss (et svært godt tilbud til hjemmeværende og mødre og fedre i permisjon, som også stadig kuttes, men det er en annen sak). Dette er i Sagene bydel, altså indre Oslo øst. En annen mor med en sønn på min datters alder var også der, og jeg spu

Av og til blir jeg virkelig oppgitt over alle de tingene vi lærere gjør på jobb, som ikke er en del av den undervisningsjobben jeg forventer at skal stå i sentrum av hverdagen min. Mer tid på administrasjon, flere tidstyver og mindre tid til undervisning har vært et sentralt aspekt i skoledebatten de siste årene, og det er et uttalt mål også for kunnskapsminister Halvorsen at skolene skal frigjøre mer tid for lærerne, slik at vi kan bruke tiden på det vi kan best, nemlig undervisning. I den forbindelse har jeg lyst til å gi et eksempel på hvor mye papir som faktisk produseres rundt en enkelt elev i videregående skole som går siste året på studiespesialisering. Jeg vil presisere at dette ikke er en faktisk elev, men en tenkt elev som representerer et godt gjennomsnitt av elever jeg har hatt som har hatt noen dager (seks-sju) med fravær. Jeg må også presisere før jeg starter lista at eleven under ikke er en elev som produserer veldig mye papir sammenlignet med gjennomsnittet, dette er

I dag har vi kjørt to timers repetisjon/oppsummering etter at vi nå har runda av temaet internasjonal politikk for denne gang. Jeg har som vanlig fått tatt bilder av tavla i etterkant, og den så denne gangen slik ut da timen var ferdig. Dere får overse at bildene står litt hulter til bulter, de tekniske ferdighetene er ikke helt på min side her. På torsdag er det nå vurdering, fagsamtale. Jeg legger ut oppgaven til den også, så kan dere ta en kikk om dere har lyst. Fagsamtalen baserer seg delvis på at vi har deltatt i FN-rollespillet som jeg nå har skrevet om en hel del ganger. Oppgavedokumentet ligger her , dere trenger DropBox for å få sett det.

Som småbarnsmor har jeg de to siste årene blitt stadig mer opptatt også av de yngste barna, og i barnehagen i tillegg til skolen. Barnehagepolitikk, som syntes helt uinteressant før jeg selv fikk barn, er plutselig blitt ekstremt viktig. Jeg har i den forbindelse lyst til å skrive noen ord om barnehagepresset. Ja, jeg skrev det, barnehagepresset. Så mange snakker høyt om valgfrihet og full barnehagedekning. Vi må få lik permisjonstid for mor og far og full barnehagedekning. Først da får vi likestilling, lyder det fra de aller fleste politikerne. Og det er bra, alle ønsker seg full barnehagedekning, selvsagt. For mange er barnehageplassen en velsignelse. Men likestilling, og valgfrihet? Det kan vi bare drømme om slik dagens situasjon er. Det er nemlig ikke valgfrihet å skape et samfunn hvor det forventes at alle barn skal være i barnehagen minst åtte timer hver dag fem dager i uken fra de er ett år gamle. Det er ikke valgfrihet at det er et privilegium kun forbeholdt dem med over snit

Dette var problemstillingen da politikkgruppa mi torsdag deltok i et rollespill i regi av FN-sambandet i Fylkeshuset i Drammen. Fire skoler var samlet, og elevene representerte alle landene som nå sitter i Sikkerhetsrådet. Fra oss kom Tyskland, Togo og vetomakten Storbritannia. I tillegg til medlemene i Sikkerhetsrådet var også Iran og Israel invitert, disse hadde talerett, men ikke stemmerett. Det siste landet mine elever representerte var dermed Israel. I forkant hadde vi jobbet relativt mye for å sette oss inn i saken. Vi har jobba med ulike teorier som beskriver statenes oppførsel (se tidligere innlegg om realisme og liberalisme ), og vi har hatt besøk av fysikklærer som har forklart grundig hvordan atomvåpen lages og hva som trengs for å lagre dem. I tillegg har vi snakka en del om Irans historie (dette har jeg også skrevet om tidligere ). Elevene har også hatt mye tid til å sette seg inn i fagstoffet for hver sine land. Vi har da brukt faktastoffet som FN-sambandet har lagt ut

På jobb hos oss har vi med jevne mellomrom såkalt intern erfaringsutveksling, noe som betyr at lærere hos som kan noe smart eller har lært noe nytt holder ulike kurs. Hver gang holdes flere kurs samtidig, og vi andre ansatte velger det synes er mest interessant/relevant for oss. Temaene kan være både praktiske og teoretiske, fagspesifike eller generelle.  Sist onsdag deltok jeg følgelig på en times innføring i såkalt omvendt undervisning. Dette er et referat av hva jeg hørte og tenkte underveis: I dag har vi fire temaer som vi kan velge mellom: Omvendt undervisning, referanseverktøy i word og praktisk bruk av powerpoint og prezi. I tillegg kan vi høre en rapport fra et forskningsarbeid om skriving som forberedelse til muntlig aktivitet i timen. Mye spennende altså! Men, til omvendt undervisning. Dette er gjerne presentert som et realfagsverktøy, men det kan også brukes i norsk og andre fag. Bruk av videoer som forberedelse før et tema introduseres i timen gjør at elevene f

Den 15. november skal politikklassen min delta på et rollespill i regi av FN-sambandet. Scenarioet er forhandlinger i FNs sikkerhetsråd, med mål å klare å bli enige om en resolusjon gjeldende Irans atomprogram. Vi skal representere Togo, Storbritannia og Tyskland, i tillegg til Israel, som sammen med Iran er invitert med i forhandlingene. Sammen med oss skal tre andre skoler delta, og jeg gleder meg veldig til dette! Elevene er nå delt i landsgrupper, og de elevene som ikke skal være med på selve rollespillet har i klassen fått tildelt USA, Kina og Russland, slik at vi også får se hva disse landene står for før vi skal i aksjon. Nettsiden til rollespillet ligger her , ta en kikk, her ligger masse materiale ute som også kan brukes uten å legge et veldig stort opplegg rundt det. Første økt med intro til dette gikk av stabelen torsdag 25. oktober. Jeg hadde først invitert inn en god kollega som underviser i fysikk til å snakke litt mer generelt om hva som trengs for å lage atomvåpen

Første periode i politikk og menneskerettigheter er over, og vi er (endelig) over på internasjonal politikk. På tirsdag hadde vi første økt, og jeg hadde for anledningen kjøpt meg klinkekuler. Mer om det senere. Temaet for masteroppgaven min var bruken av suverenitetsbegrepet i internasjonal politisk teori, altså en metaanalyse. I den forbindelse er det umulig å unngå Kenneth Waltz, svært kjent statsviter og strukturrealist, altså en som mener at strukturen i det internasjonale systemet, anarkiet, er det styrende for hvordan statene ter seg ovenfor hverandre. Statene vil gjøre det de kan for å sikre sin egen overlevelse og tenke strategisk. Ut i fra dette slutter Waltz blant annet at spredning av atomvåpen til flere land vil være positivt, å la Iran få utvikle atomprogrammet sitt i fred vil blant annet kunne sikre stabilitet i Midt-østen, i motsetning til den ustabiliteten en ser i dag, som Waltz mener at skyldes Israels atommonopol. Dette har han skrevet om blant annet i artikk

Bloggen nærmer seg 60 000 visninger, og jeg er stolt, beæret og litt satt ut over at så mange leser det jeg skriver her! Siden jeg starta å blogge i november 2008 har jeg faktisk skrevet en hel masse her, nå når jeg klikker meg inn på diverse tidligere innlegg er jeg nesten overrasket over hvor mye fornuftig jeg har klart å produsere... Det første innlegget jeg skrev var en kort rapport om EU-debatt i 1STA ved Strand vgs (utenfor Stavanger), hvor jeg jobba det første året mitt som lærer. Siden har det blitt 163 innlegg, alle er å finne i menyen på høyre side. Takk til alle som er innom og leser, sjelden eller ofte, det er utrolig givende å vite at dere følger med!

Vi trenger folk på jobb, jeg legger den samme meldingen her som på Facebook, kanskje ser en eller annen den som er interessert? Rosenvilde videregående skole trenger en lærer 17 timer pr.uke til Vg1 Helse- og oppvekstfag, foreløpig fram til jul. I tillegg trengs vikar som kan ta norsktimer. Ta kontakt med meg eller skolen direkte: 67174700.

Lærervurdering er et tema i vinden for tiden, og med minlærer.no på banen har debatten fått en ekstra dimensjon. Vil vi ha anonyme vurderinger av navngitte lærere på nettet? Først som sist må sies at min klare mening er at lærervurderinger trengs i større grad enn det som praktiseres i dag. Det er også helt tydelig, synes jeg, at det trengs kvalitetssikring også av lærerstanden. Alle vet at det finnes lærere som ikke har noe i skolen å gjøre. Det gjøres ingenting med det. Alvorlige ting må skje for at man skal få beskjed om å gjøre noe annet. Mange steder sitter lærerne fremdeles på hver sin haug og praktiserer slik de selv synes er best. Mange gjør en god jobb som eneveldig hersker i sitt eget klasserom, andre burde aldri fått styringsrett. Når så det er sagt, så er jeg samtidig overbevist om at en nettside som minlærer.no ikke har noe å komme med. Tilfeldige, anonyme innlegg vil gi seg utslag i to ting: Man legger inn de lærerne man er kjempefornøyd med, og dem man virkelig ikke

Vi er snart i mål med første periode i religionsundervisningen, hinduismen har vært vårt første stopp som valgfri religion, valgt med bakgrunn i at temaet for årets OD-dag er de kasteløse i Nepal. Tenkte i den forbindelse å fortelle om oppstarten vår. Jeg er glad i å trykke på følelsesknappene hos elevene, når det er mulig. Generelt er vi litt redde for å trå utenfor rammene våre, vi lærerne. Powerpointgjennomgang og jobbe med oppgaver i boka, det er det enkle og trygge. Men av og til passer det veldig godt å gjøre noe annet. Jeg har fått lov å gjøre følgende førsteøkt i to klasser, og jeg tror alle elevene husker den lenge. På forhånd hadde jeg anskaffet telys og lysestaker, noen med litt fine farger. Min gode teamkollega hadde funnet en lydfil med det kjente pranavamantraet. Jeg ankom klasserommet tidlig, dro bort pulter og stoler så det ble god plass på midten av rommet, og tente stearinlys midt i. Deretter ble lyset slykket og gardinene dratt for. Så satte jeg mantraet på midde

Jeg er aktiv twitterbruker, og en av de større lærertingene som har skjedd der de siste ukene er at bloggen Lærerråd har gått sin seiersgang som utgangspunkt for diskusjoner omkring hverdagen i skolen. På bloggen skriver en del lærerstudenter/forholdsvis nyutdannede lærere om aktuelle tema innenfor hovedområdet skole, og jeg anbefaler alle å følge dem - mye godt stoff, både for de enige og de uenige. En del av innleggene de har skrevet har på Twitter fått kritikk fordi det ikke er realitetsorientert nok, inneforstått "dere vet ikke hva dere snakker om, fordi dere ikke jobber som lærere". Men er det stor forskjell på det? Jeg har tenkt en del på min egen situasjon, som fremdeles relativt fersk, men samtidig langt kommet i forhold til hvor jeg var da jeg starta som lærer for fire år siden. Har jeg forandret meg mye, og har jeg endret oppfatning omkring de sentrale tingene? Den største forskjellen fra år 1 til år 5 er definitivt at jeg jobber mindre. Relativt mye mindre. Nå

I disse (valg)dager må jeg vise hvordan vi illustrerte de ulike valgformene i politikkgruppa sist uke. Jeg har en god følelse når jeg klarer å levendegjøre stoffet i steden for å gjennomgå, så når vi skal lære om valgsystemer OG vi har snakket mye om valget i USA, så måtte elevene til pers. Her en liten oppskrift for hvordan man kan gjennomføre en totimersøkt om ulike valgsystemer. Forarbeid: Ta med blanke ark og konvolutter inn i timen! Del elevene i fem grupper. Hver gruppe "lager" sitt eget parti ved å komme frem til tre fanesaker. Hver gruppe får et blankt ark hvor de øverst skriver partinavn og nedenfor tre kandidater som kan bli stemt inn på Skoletinget.I slutten av første økt (45 min) presenterer alle partiene sine saker. Noter ned partinavnene på tavla.  I det elevene tar pause, samle inn arkene med partinavn. Kopier opp hvert av de fem arkene i samme antall som du har elever i klassen. Arranger disse i et hjørne/bak en gardin/uti gangen sammen med konvolutte

I tysk 1 er vi inne i vår andre måned, og vurderingstiden er kommet. Vi har hatt en korttest med sjekk av ordforråd (kroppsdeler) og forskjellen på bestemt og ubestemt artikkel på tysk, og i morgen skal vi i gang med den muntlige delen. Det vi skal gjøre er å lage slektstrær med tyske betegnelser på de ulike familiemedlemmene. Så skal elevene lage en dialog med utgangspunkt i trærne de har laget. De får her en rekke setninger som de kan bruke som utgangspunkt, for eksempel "wer ist das" (hvem er det) og "das ist nicht der Onkel von Petra" (det er ikke Petras onkel). Ved å endre på eksempelsetningene får de vist (1) at de kan bøye zu sein (å være), (2) at de har lært seg familiebegreper og (3) at de kan spørreord. I tillegg har vi jobbet med uttale nå, så hovedmålet er at de skal uttale lydene riktig. Dialogen skal de spille inn som lydfil og levere, og planen er at den skal med til et fellesmøte hvor vi tysklærerne skal snakke om vurdering. Powerpoint med hele

Jeg har skrevet mange ganger om fravær, jeg har etterlyst fraværsgrense og jeg har akket meg over dagens fraværsfrislipp. Men ferdig med det er jeg ikke, så her kommer en runde til med fornuftige tanker. Først, jeg har ny stående praksis i alle fag: Ingen nye sjanser. Er en elev borte fra en vurderingssituasjon, så er han borte. Ingen ny prøve uka etter eller ny innlevering, med mindre han har svært gode grunner for å få det (legeattest, fraværssøknad godkjent av ledelsen). Dette gjør jeg med grunnlag i følgende: Jeg legger opp til løpende småvurderinger nesten hver uke. Alle leverer, jeg vurderer kun noen tilfeldige hver gang (jeg har en boks for hver klasse med alle elevenes navn i, trekker 3-4 navn hver gang, og vurderer disse med høy-middels-lav). Slik holdes elevene i "på-modus" hele tiden. Systemet over gjør at jeg, om elevene mangler store vurderingssituasjoner, kan gi inn og vurdere ting de har levert i/etter timene. Dette har elevene fått beskjed om. Dermed vil

Jeg registrerer at det fortsatt diskuteres om man skal innføre fraværsgrense eller ikke, og at hovedargumentet mot en sådan grense fortsatt ser ut til å være "men da kan jo elevene være borte 15 eller 20 prosent av tiden uten at det får konsekvenser". Jeg må dermed si igjen, i dag kan elevene være borte 50 prosent av tiden uten at det får konsekvenser ! Dette er det ingen som svarer på eller kommenterer, og jeg synes det ser ut som om man overser det totale frislippet av fravær som det er nå. All fraværsføring er i praksis helt meningsløs, fordi det ikke får konsekvenser for elevene. Det egentlige problemet er uansett ikke hva det store flertallet gjør, for dem spiller dette ingen rolle. Problemet er enkeltelevene som har skyhøyt fravær, gjerne 50-60 prosent. Det hadde vel vært bedre om de hadde hatt 15-20 prosent? Jeg tenker uansett at mange av disse elevene ikke har noe i videregående skole å gjøre. Og jeg tror at mange tenker det samme som meg, men at inge

Jeg er en relativt ung kvinne. Håret mitt er langt og lyst, og jeg går gjerne med skjørt. Sminke bruker jeg også, hver dag. Jeg har lang utdanning, og har en jobb som krever stor intellektuell kapasitet og uendelige mengder med engasjement og innlevelse i andre menneskers hverdag. Likevel møter jeg med jevne mellomrom menn som definerer meg utelukkende ut i fra de første setningene. Som fremdeles lever i en verden hvor u ng kvinne betyr trenger veiledning . Det slår meg hver eneste gang at jøss, er det fremdeles slik? Er samfunnet vårt fortsatt sånn at dette fortsatt er en godtatt måte å være mann på? La meg gi noen eksempler på hva man kan møte på sin vei. For noen måneder siden opplevde jeg at en lærerkollega (heldigvis ingen jeg jobber med til daglig) tiltalte meg som "unge frøken", og videre mente at jeg "bare måtte gi det noen år, så kom jeg sikkert til å få det til". Han snakket om utøvelsen av læreryrket, og dette visste han om meg etter å ha snakket med

For første gang siden jeg startet å jobbe som lærer for fire år siden har skolestarten i år startet med en liten nedtur. Først og fremst fordi jeg i vår for første gang sa farvel til elever som jeg har hatt i tre år. For tre år siden samarbeidet vi kjempetett med fire førsteklasser i norsk, og i tillegg hadde jeg en tyskgruppe med elever fra de samme klassene. Så har jeg hatt en del i sosiologi over to år, noen i samfunnsfag, og til sist en av klassene i både norsk og religion i vår. Disse elevene har definert jobben min, og dermed var det utrolig merkelig å komme tilbake til jobb nå i august, og... Så var de jo ikke der? Veldig merkelig, og en ukjent følelse av å starte på scratch. Jeg har dermed brukt litt tid på å finne rytmen nå, og på å finne ut at dette liker jeg - jeg er ikke avhengig av å ha de klassene jeg kjenner. Men i løpet av den siste uka har entusiasmen steget igjen, og godfølelsen har kommet tilbake. For, det er altså så utrolig gøy å være lærer! Når man får det