Skoletanker

Mai er snart her, og det er heldagsprøvetid. For mange er dette en stressende tid, spesielt for dem som har mange avgangsfag. Heldagsprøver, muntlige presentasjoner og you name it, hovedpoenget er: dette er avgjørende for standpunktkarakteren, og resultatet vil følge deg resten av livet. En skulle kanskje tro at dette var nok til at alle skjønte alvoret. At dette var nok til at alle skjønte at nå, nå må jeg legge ned en ekstra innsats, jeg må lese litt ekstra, sitte litt lenger, konstrentrere meg litt mer. En skulle kanskje tro at alle forsto at om hun/han ikke gjorde det, så vil vedkommende få dårligere karakter enn det hun/han har potensiale til å få. Slik er det likevel ikke. Jeg lar meg fremdeles sjokkere over elever som ikke får med seg at et dårlig(ere) resultat er noe de vil ha med seg i lang tid, og at dette, for en del, vil kunne føre til at de må ta opp igjen faget på grunn av eneren som venter dem. Jeg lurer på om det er evnen eller viljen det står på; forstår de ikke at det

Det å finne en stilling som lærer trenger ikke være så enkelt. På tross av at vi hører om lærermangel og høy gjennomsnittsalder i yrket, er det slettes ikke så lett å få jobb, spesielt ikke i videregående skole. Dette gjelder nok spesielt i de større byene med store lærerutdanningsinstitusjoner, men også ellers må man gjerne ha realfag for å være virkelig ettertraktet. Nå er det likevel også slik, at det ikke bare er egen kompetanse og erfaring som avgjør om du får en jobb eller ikke. Det er også avgjørende at man orker å presse seg gjennom uendelige mengder med elektroniske søknadsskjema på nettet. Disse søknadsskjemaene er kjempepraktiske og får fram all informasjon om deg, samt at de gjør det mye lettere for arbeidstager, som er sikre på å få god og sammenlignbar informasjon om alle søkerne. Så sitter man da der, og skal fylle ut dette skjemaet. Først basisinformasjon, så utdanning. Her kommer første problem, man har bare et visst antall bokstaver per utdanningslinje. Dette betyr at

Mai nærmer seg, og med det heldagsprøver, eksamen, og nervøse elever. På VG2 nærmer undervisningen seg slutten, med kun 2-3 undervisningsøkter igjen. Hos førsteklassingene er det litt roligere, men også der ligger det i lufta at nå, nå er det alvor. For førstegangslæreren er dette også rimelig nervepirrende. Faglærerrapport er nå levert i de muntlige fagene, og dermed må man vel bare innse at det er ganske sannsynlig at man får opp en gruppe til muntlig eksamen. Heldigvis har jeg flinke elever, så det er absolutt ingen fare, men like fullt er det en spennende situasjon også for læreren. Det hoper seg også opp med retting fremover, i det vurderingssituasjonene ligger tett frem mot terminslutt i starten av juni. Det er lett å glemme at når man legger mye på elevene, så får man også selv tidobbel arbeidsmengde i etterkant, men men… Når de legger ned den innsatsen de gjør, er det absolutt verdt slitet. …og til sist, om det er mye å gjøre: vi har jo tross alt uansett bare 9 uker igjen til s

Dette året underviser jeg to grupper i tysk, en gruppe tysk 2 (B-språk) på VG1, og en gruppe tysk 1 (C-språk) på VG2. Med få unntak, synes de fleste elevene at dette er et kjipt og slitsomt fag. Mange var (og er fortsatt) negativt innstilte allerede før vi kom i gang med undervisningen, og dette speiles i innsatsen de legger ned i faget. De samme elevene som alltid leverer norskleksa glemmer gjerne tyskleksa, og de samme elevene som ellers er engasjerte og motiverte, vil helst bruke tysktimene til å se film. Hvorfor er det slik? Av en eller grunn har tyskfaget fått dårlig rykte. Det er mye grammatikk, man må pugge gloser. Videre er språket stygt og alle tyskerne er nazister (sikkert). Til sist kan jo elevene allerede alt det som er å kunne om Andre verdenskrig, og dermed også alt som er viktig å vite om tysk historie. Eller? Tre punkter er sentrale. For det første, tyskfaget er veldig mye mer enn historien om Andre verdenskrig, nazismen og Hitler. Landet er en av Norges viktigste partn

I den videregående skolen skal alle elevene nå ha egen PC, og det å kunne bruke denne på en formålsnyttig måte er vektlagt i alle deler av Kunnskapsløftet. Utviklingen de siste 15 årene har vært enorm, og alle er enige om at man må lære å bruke PC på en god og konstruktiv måte, og om at skolen må være en del av denne opplæringen. Samtidig er bruken av IT et av de største problemområdene i skolen, både for elever og lærere. Mange lærere føler seg lite kompetente når pc ’en nå skal brukes til alt, mens mange elever går glipp av mye læring, fordi de/lærerne ikke klarer å legge opp til riktig bruk av pc. Dermed går mye verdifull undervisningstid med til facebook og msn, mens lærerne fortviler over at elevene ser på skjermen isteden for på tavla. For mange lærere er den åpenlyse løsningen på dette problemet å gå tilbake til den tiden hvor pc’en ikke fantes. Elevene får riktignok gjerne skrive notater på pc’en, men ellers brukes tradisjonell tavleundervisning, og deretter oppgaver fra boka (

En vanlig oppfatning hos mange er at lærerne har (for) mye ferie. Først underviser vi bare noen timer hver dag, slappe som vi er. I tillegg har vi høstferie, juleferie, vinterferie, påskeferie, og en alt for lang sommerferie. Lærerlivet er dermed et latmannsliv uten like. Her kommer en liten oppdatering på status quo for en lærer i videregående skole. Undertegnede underviser fem grupper; to norskgrupper, to tyskgrupper, og en samfunnsfag. Alle elevene skal ha terminkarakter i alle fag, i norsk skal de ha tre terminkarakterer (hovedmål, sidemål, muntlig). En klasse har i snitt 25 elever. For hver terminkarakter skal hver elev ha tre vurderingssituasjoner (prøver/innleveringer/foredrag etc.). Dette betyr at læreren her må legge til rette for til sammen 27 vurderingssituasjoner i løpet av halvåret. Elevene har krav på skriftlig tilbakemelding på alle vurderingssituasjonene. I snitt vil dette kreve rundt 15 minutter per elev per vurderingssituasjon. 27 vurderingssituasjoner x 25 elever x 1

Så er påska snart over, bare to dager igjen. For en lærer betyr det jobbing, som vanlig. Mai, eksamen og standpunktkarakterer nærmer seg med stormskritt, og panikken senker seg over et nyutdannet lærersinn... På planen står boklesing og samfunnsfagsprosjekt om internasjonal politikk på vg1, og nasjonalromantikk på vg2. I tillegg blir det siste innspurt i tysk på vg2, fire undervisningsøkter igjen før eventuell eksamen, det kan gjøre noen og enhver noget nervøs. Men, det blir moro å komme i gang igjen - som alltid!:)