Skoletanker

I disse (valg)dager må jeg vise hvordan vi illustrerte de ulike valgformene i politikkgruppa sist uke. Jeg har en god følelse når jeg klarer å levendegjøre stoffet i steden for å gjennomgå, så når vi skal lære om valgsystemer OG vi har snakket mye om valget i USA, så måtte elevene til pers. Her en liten oppskrift for hvordan man kan gjennomføre en totimersøkt om ulike valgsystemer. Forarbeid: Ta med blanke ark og konvolutter inn i timen! Del elevene i fem grupper. Hver gruppe "lager" sitt eget parti ved å komme frem til tre fanesaker. Hver gruppe får et blankt ark hvor de øverst skriver partinavn og nedenfor tre kandidater som kan bli stemt inn på Skoletinget.I slutten av første økt (45 min) presenterer alle partiene sine saker. Noter ned partinavnene på tavla.  I det elevene tar pause, samle inn arkene med partinavn. Kopier opp hvert av de fem arkene i samme antall som du har elever i klassen. Arranger disse i et hjørne/bak en gardin/uti gangen sammen med konvolutte...

I tysk 1 er vi inne i vår andre måned, og vurderingstiden er kommet. Vi har hatt en korttest med sjekk av ordforråd (kroppsdeler) og forskjellen på bestemt og ubestemt artikkel på tysk, og i morgen skal vi i gang med den muntlige delen. Det vi skal gjøre er å lage slektstrær med tyske betegnelser på de ulike familiemedlemmene. Så skal elevene lage en dialog med utgangspunkt i trærne de har laget. De får her en rekke setninger som de kan bruke som utgangspunkt, for eksempel "wer ist das" (hvem er det) og "das ist nicht der Onkel von Petra" (det er ikke Petras onkel). Ved å endre på eksempelsetningene får de vist (1) at de kan bøye zu sein (å være), (2) at de har lært seg familiebegreper og (3) at de kan spørreord. I tillegg har vi jobbet med uttale nå, så hovedmålet er at de skal uttale lydene riktig. Dialogen skal de spille inn som lydfil og levere, og planen er at den skal med til et fellesmøte hvor vi tysklærerne skal snakke om vurdering. Powerpoint med hele...

Jeg har skrevet mange ganger om fravær, jeg har etterlyst fraværsgrense og jeg har akket meg over dagens fraværsfrislipp. Men ferdig med det er jeg ikke, så her kommer en runde til med fornuftige tanker. Først, jeg har ny stående praksis i alle fag: Ingen nye sjanser. Er en elev borte fra en vurderingssituasjon, så er han borte. Ingen ny prøve uka etter eller ny innlevering, med mindre han har svært gode grunner for å få det (legeattest, fraværssøknad godkjent av ledelsen). Dette gjør jeg med grunnlag i følgende: Jeg legger opp til løpende småvurderinger nesten hver uke. Alle leverer, jeg vurderer kun noen tilfeldige hver gang (jeg har en boks for hver klasse med alle elevenes navn i, trekker 3-4 navn hver gang, og vurderer disse med høy-middels-lav). Slik holdes elevene i "på-modus" hele tiden. Systemet over gjør at jeg, om elevene mangler store vurderingssituasjoner, kan gi inn og vurdere ting de har levert i/etter timene. Dette har elevene fått beskjed om. Dermed vil ...

Jeg registrerer at det fortsatt diskuteres om man skal innføre fraværsgrense eller ikke, og at hovedargumentet mot en sådan grense fortsatt ser ut til å være "men da kan jo elevene være borte 15 eller 20 prosent av tiden uten at det får konsekvenser". Jeg må dermed si igjen, i dag kan elevene være borte 50 prosent av tiden uten at det får konsekvenser ! Dette er det ingen som svarer på eller kommenterer, og jeg synes det ser ut som om man overser det totale frislippet av fravær som det er nå. All fraværsføring er i praksis helt meningsløs, fordi det ikke får konsekvenser for elevene. Det egentlige problemet er uansett ikke hva det store flertallet gjør, for dem spiller dette ingen rolle. Problemet er enkeltelevene som har skyhøyt fravær, gjerne 50-60 prosent. Det hadde vel vært bedre om de hadde hatt 15-20 prosent? Jeg tenker uansett at mange av disse elevene ikke har noe i videregående skole å gjøre. Og jeg tror at mange tenker det samme som meg, men at inge...

Jeg er en relativt ung kvinne. Håret mitt er langt og lyst, og jeg går gjerne med skjørt. Sminke bruker jeg også, hver dag. Jeg har lang utdanning, og har en jobb som krever stor intellektuell kapasitet og uendelige mengder med engasjement og innlevelse i andre menneskers hverdag. Likevel møter jeg med jevne mellomrom menn som definerer meg utelukkende ut i fra de første setningene. Som fremdeles lever i en verden hvor u ng kvinne betyr trenger veiledning . Det slår meg hver eneste gang at jøss, er det fremdeles slik? Er samfunnet vårt fortsatt sånn at dette fortsatt er en godtatt måte å være mann på? La meg gi noen eksempler på hva man kan møte på sin vei. For noen måneder siden opplevde jeg at en lærerkollega (heldigvis ingen jeg jobber med til daglig) tiltalte meg som "unge frøken", og videre mente at jeg "bare måtte gi det noen år, så kom jeg sikkert til å få det til". Han snakket om utøvelsen av læreryrket, og dette visste han om meg etter å ha snakket med...