Møter med det moderne patriarkatet
Jeg er en relativt ung kvinne. Håret mitt er langt og lyst, og jeg går gjerne med skjørt. Sminke bruker jeg også, hver dag. Jeg har lang utdanning, og har en jobb som krever stor intellektuell kapasitet og uendelige mengder med engasjement og innlevelse i andre menneskers hverdag.
Likevel møter jeg med jevne mellomrom menn som definerer meg utelukkende ut i fra de første setningene. Som fremdeles lever i en verden hvor ung kvinne betyr trenger veiledning. Det slår meg hver eneste gang at jøss, er det fremdeles slik? Er samfunnet vårt fortsatt sånn at dette fortsatt er en godtatt måte å være mann på?
La meg gi noen eksempler på hva man kan møte på sin vei. For noen måneder siden opplevde jeg at en lærerkollega (heldigvis ingen jeg jobber med til daglig) tiltalte meg som "unge frøken", og videre mente at jeg "bare måtte gi det noen år, så kom jeg sikkert til å få det til". Han snakket om utøvelsen av læreryrket, og dette visste han om meg etter å ha snakket med meg i to minutter. Senere på dagen fikk jeg forklart hvordan jeg skulle utfylle et eksaminatorskjema, i tilfelle jeg noen gang skulle komme i den situasjonen at jeg skulle være eksaminator. Videre; "her må du krysse". "Fyll inn timer står det her, da må du fylle inn antall timer du har jobbet".
Noen uker etter at Knausgård ga ut sin sjette, var min lille datter og jeg i Åpen Barnehage. Tre fedre diskuterte bøker, jeg blandet meg inn (for ja, jeg er litteraturinteressert). Den ene spør om jeg har lest boka, jeg svarer nei, det har jeg ikke hatt tid til nå midt i småbarnsmorstilværelsen. Han himler lett med øynene og sier "ja, sånn er det vel for dere jenter". Så for han som er mann, så er det vel greit, menn har vel mye mer tid de da når de er i permisjon? Jeg har ellers lest de fem første bøkene. Og veldig mange andre. Men det spilte vel liten rolle.
Jeg har så mange eksempler her, som jeg ikke kan legge ut uten at opphavet blir tydelig. Men det finnes en del menn der ute som burde tenke grundig over hvordan de oppfører seg ovenfor yngre kvinner, og på hvorfor de så tydelig skiller mellom opptreden ovenfor yngre kvinner og yngre menn. Og det er tankevekkende at jeg som høyt utdannet kvinne skal behøve å forholde meg til at egenskapen kvinnelig noen ganger ser ut til å trumfe alt hva jeg ellers har å komme med.
Likevel møter jeg med jevne mellomrom menn som definerer meg utelukkende ut i fra de første setningene. Som fremdeles lever i en verden hvor ung kvinne betyr trenger veiledning. Det slår meg hver eneste gang at jøss, er det fremdeles slik? Er samfunnet vårt fortsatt sånn at dette fortsatt er en godtatt måte å være mann på?
La meg gi noen eksempler på hva man kan møte på sin vei. For noen måneder siden opplevde jeg at en lærerkollega (heldigvis ingen jeg jobber med til daglig) tiltalte meg som "unge frøken", og videre mente at jeg "bare måtte gi det noen år, så kom jeg sikkert til å få det til". Han snakket om utøvelsen av læreryrket, og dette visste han om meg etter å ha snakket med meg i to minutter. Senere på dagen fikk jeg forklart hvordan jeg skulle utfylle et eksaminatorskjema, i tilfelle jeg noen gang skulle komme i den situasjonen at jeg skulle være eksaminator. Videre; "her må du krysse". "Fyll inn timer står det her, da må du fylle inn antall timer du har jobbet".
Noen uker etter at Knausgård ga ut sin sjette, var min lille datter og jeg i Åpen Barnehage. Tre fedre diskuterte bøker, jeg blandet meg inn (for ja, jeg er litteraturinteressert). Den ene spør om jeg har lest boka, jeg svarer nei, det har jeg ikke hatt tid til nå midt i småbarnsmorstilværelsen. Han himler lett med øynene og sier "ja, sånn er det vel for dere jenter". Så for han som er mann, så er det vel greit, menn har vel mye mer tid de da når de er i permisjon? Jeg har ellers lest de fem første bøkene. Og veldig mange andre. Men det spilte vel liten rolle.
Jeg har så mange eksempler her, som jeg ikke kan legge ut uten at opphavet blir tydelig. Men det finnes en del menn der ute som burde tenke grundig over hvordan de oppfører seg ovenfor yngre kvinner, og på hvorfor de så tydelig skiller mellom opptreden ovenfor yngre kvinner og yngre menn. Og det er tankevekkende at jeg som høyt utdannet kvinne skal behøve å forholde meg til at egenskapen kvinnelig noen ganger ser ut til å trumfe alt hva jeg ellers har å komme med.
Kommentarer