Vinterferie og Min kamp

Etter en lang periode er vi nå endelig inne i vinterferien, noe som er utrolig godt. Perioden rett etter jul og frem mot påske er hard, elevene våkner og skjønner at det er nå de må sette inn støtet, og læreren innser hvor mye som er igjen av pensum, hvor mye man burde repetert, hvor mye man skulle, burde, kunne gjort, om en hadde hatt tid. For min del har det medført en del stress, så nå var det sannelig på sin plass med noen fridager. Jeg har med meg en del arbeid, men jeg tror det skal få lov til å ligge til etter ferien, ferien er for verdifull, da vil jeg heller ha mye å gjøre i etterkant.

Dagene går nå med på å spille brettspill og til å lese Min Kamp, hvor jeg nå er midt i den andre boka. Vanligvis er jeg ikke spesielt glad i å lese de bøkene som blir en slik hype, jeg styrer unna dem både fordi de ofte ikke fenger meg, og fordi jeg ikke vil lese noe bare fordi alle andre leser det. Men, nå har jeg altså bøyd meg for overmakten og gått i gang. Jeg var fanget etter den første sida, og brukte litt over to dager på hele den første boka. Det er dog vanskelig å skulle si hva jeg synes; på den ene siden er jeg utrolig fascinert og blir sugd inn i Knausgårds univers, på den andre siden er det noe trivielt over det hele. Kanskje fordi man lett forventer at en storslått roman skal omhandle storslåtte tema, og ikke bare livet til en middels (nå svært) kjent norsk forfatter?

Uansett kommer jeg nok til å lese de fire neste også, for uansett hva man kan si om innholdet, så klarer jeg ikke å legge boka fra meg.