Arbeid med roman i norskfaget: Tante Ulrikkes vei

I fjor jobbet min kollega Kine Dorich og jeg svært tett med Tante Ulrikkes vei i norsk på vg1. Siden har jeg delt dette opplegget i mange runder, senest for noen dager siden, da mine vg1-kolleger igjen skal lese boka med sine elever. Jeg sitter dermed med en følelse av at dette må jeg skrive ned, slik at flere kan la seg inspirere til å bruke en flott bok i undervisningen. Hos oss pleier vi å lese en roman i førsteklasse i forbindelse med kompetansemålet som handler om kulturmøter. I fjor var valget ganske lett, da T.U.V. hadde fått mye oppmerksomhet, og virket som en god måte å aktualisere stoffet på. I tillegg er det alltid for meg som har tyngden i samfunnsfagene en fordel å bruke bøker som gjør at jeg også selv kan aktivere samfunnsviteren i meg. 

Arbeidet vårt startet med at vi satte oss ned og hadde en grundig brainstorming på ideer vi hadde til hvordan vi kunne jobbe. Dette dokumentet finner dere her. Jeg tar sjansen på å dele det selv om dette er på myldre- og skissestadiet, for å vise hvordan dette tok form i starten - mange av disse ideene tok vi aldri i bruk, men vi kastet alle disse ballene opp i lufta for å finne en retning for hvor vi kunne gå. Vi valgte så til slutt å lese og jobbe med utgangspunkt i tre tematikker, som vi hentet frem hver gang vi stoppet lesingen og arbeidet med deler av boka:

1. Identitet og selvfølgelse, med hovedfokus på hovedpersonenes syn på seg selv vs. omverdens syn på dem. 
2. Stedsfølelse og tilhørighet
3. Fremmedgjøring og ekstremisering

Som dere ser går disse over i hverandre på mange måter, og handler i bunn og grunn om hva som gjør at et menneske føler at det hører til, og hva som skjer hvis den følelsen svekkes eller ikke er der. Dette er en tematikk som vi kunne støtte opp om fra mange vinkler, både med språk, møtet med skolen, fattigdom, møtet med verden utenfor Stovner, og medienes rolle. Mye av dette har også stor overføringsverdi til elevene hos oss selv om de ikke bor på samme sted som det personene i boka gjør. Problemstillingen hvem er jeg og hvor hører jeg til, hvor skal jeg og hvilke muligheter har jeg er sentrale for oss alle - også i voksen alder. Med utgangspunkt i dette laget vi en omtrentlig skisse for fremdrift og arbeidsfordeling mellom oss to lærerne. Vi snevret også inn opplegget med å gjøre et valg av hvilke oppgaver vi skulle arbeide med underveis. Begge disse delene er også skissert i dokumentet over. 

Når vi så gikk inn i arbeidet med elevene, kjøpte de fleste boka. Mange brukte også lydfil, som de fikk gjennom et treukers gratis prøveabonnement på en lydbokapp. Vi fordelte deretter tiden ganske jevnt, slik at vi leste omtrent halvparten av tiden på skolen, og arbeidet med innholdet resten av tiden. I tillegg lagde vi en plan for at de elevene som vi antok ville slite mest med lesingen, kunne hoppe over noen av partiene i midten av boka. 

Det første temadykket vi så gjorde, var ved å gå inn i å snakke om troverdigheten i fortellerstemmene, hva som støttet opp under disse, og hvordan vi kunne få tak i hvordan de ulike fortellingene om menneskene boka handler om. En hovedøvelse i dette gjorde vi ved å tegne hovedpersonene i helfigur. Inni personene skrev elevene hva personene tenkte om seg selv, utenfor figurene stod hva andre tenker om dem. Dette kunne vi så bruke for å diskutere hva som skaper ens identitet og hvorfor disse to bildene av én og samme person varierer så mye. Vi kunne da også diskutere hva som former hvordan vi tenker om oss selv. Disse figurene hengte vi på veggen, og de var et viktig utgangspunkt for arbeidet videre i perioden, som referansepunkt for hvem Mo og Jamal er, og tenker at de er. Et eksempel på dette ser dere til høyre her, hvor Jamal er avbildet i fullfigur. 

Videre har jeg lyst til å dele et av oppleggene vi brukte lenger ut i arbeidet, etter å ha lest om Jamals vei ut i arbeidslivet. Elevene spilte her rollespill, hvor Jamal søkte ulike jobber, og kom til intervju hos ulike arbeidsgivere. Opplegget ligger her, og dette brukte vi for å snakke videre om selvfølelse, konsekvenser av å droppe ut av videregående skole, hvem dette skjer med, og hva det gjør med både identitet og fare for å føle seg utenfor. Dette var også et oppspill til at vi videre skulle ta opp tråden over til ekstremisering. Dette er samtidig igjen aktuelt også for elevene mine, fordi vi samtidig fikk behandlet hvordan skrive søknad og CV, og vi fikk trent på jobbintervju. Mange av elevene brukte dette senere i året til å skrive egne søknader om sommerjobb, og relevansen over til virkeligheten gjorde dermed at vi fikk aktualisert en situasjon som kanskje i utgangspunktet kan virke fjern. I forlengelsen av dette la vi også et språkopplegg, for Jamal fikk naturligvis problemer i jobbintervjuene når han bare snakket kebabnorsk. Dette må krediteres til min kollega Kine, og er ypperlig lagt opp med klipp fra NRK-serien 17. Opplegget finner du her. 

Utover i arbeidet brukte vi alt dette som bakgrunn når vi gikk over til ekstremisering, som etterhvert blir en sentral tematikk i boka. For meg som er samfunnsfagslærer, var det en god dag da vi kunne skifte over til å bruke en økt på å snakke om 9/11. For nei, elevene vet ikke egentlig noe særlig om hva som skjedde da. Å erfare at 40 elever trollbindes av en historie som er så nær for meg, var en tankevekkende erfaring - 9/11 er for dem så gammelt at det er historie. For historielæreren er det nok så nært at det er samfunnsfag, og dermed faller det kanskje litt mellom to stoler? Men for å forstå erfaringene som Mo og Jamal forteller om i boka, og den sjelsettende erfaringen av å møte medienes oppslag om terror, så må dette faktisk forklares. Igjen er overføringsverdien til i dag veldig stor, og vi brukte en dokumentar for å belyse tema, nemlig Den norske terroristen, om Ubaydullah Hussein. Her hadde jeg allerede laget oppgaver til samfunnsfag som det var lett å hente inn i faget. Slik fikk vi også brukt tid på å forstå de prosessene som vi leste om, og hva som egentlig foregår inne i Jamals hode. Da var det også nyttig å se tilbake til de store figurene hvor vi hadde snakket masse om selvoppfatning og andres oppfatning av ham, og hvordan dette kanskje endret seg underveis, ikke minst i prosessen med å droppe ut av vgs og søke og ha en jobb som ikke virket å gi noen veldig attraktiv fremtid. 

Det siste vi diskuterte, var hvem som er mest vellykket, Jamal, eller Mo. Det er lett å lese boka som at den ene får dette til, mens den andre ikke får det til. Men er Mos liv enkelt, og er det slik at han egentlig mestrer livet veldig godt? Her gikk vi på jakt etter spor i boka, igjen med utgangspunkt i hvordan andre så på dem, og hvordan de så på seg selv. Da kunne vi diskutere hva som gir lykke, hva som gjør at vi føler oss tilfredse, og hvordan det å føle seg utenfor kan ødelegge også når vi får til det ytre. Dette er også en del av læreplanen i samfunnsfag, så igjen hadde vi god overføringsverdi.

Vurderingen til slutt kom i to deler. Den ene var en fagsamtale, hvor elevene satt i grupper og diskuterte problemstiller lagt i tråd med de hovedlinjene vi hadde holdt i gjennom hele perioden. Og dette tenker jeg er veldig viktig: Vurderingen må passe sammen med hva vi har jobbet med, og vi må vite før vi arbeider med en periode hvordan vurderingen skal se ut, slik at vi både "treffer" slik at elevene blir målt på hva vi faktisk har jobbet med, og slik at vi lærer noe av vurderingen som vi kan ta med videre i faget. Å la elevene diskutere i grupper var dermed et naturlig valg, ut i fra at hele undervisningsperioden også hadde lagt opp til at vi hadde lest, operasjonalisert og jobbet, og diskutert i samme mønster. Dermed trente vi ikke bare på de faglige målene i undervisningen, men også på muntlighet og diskusjon som metode. Skissen for selve vurderingen ligger her, og viser både problemstillingene til diskusjon, og hvordan elevene også skrev artikkel om en av disse i etterkant. Dette ble lagt i denne rekkefølgen for å støtte til elevenes drøfting skriftlig. Å diskutere muntlig først, vil gi alle elevene mer å skrive om, og trene dem i hvordan drøfte. I tillegg kjørte vi en økt med hverandrevurdering etter skriving. Igjen er dette et valg som ble tatt for å maksimere elevenes læring, ved å fokusere på hva får eleven med seg videre i dette faget gjennom hvilke metoder vi brukte i vurderingen, og ikke bare hvordan måler vi hva elevene kan nå.