Ikke så altfor snart, men snart skolestart!
I dag tidlig begynte jeg plutselig å planlegge undervisning i hodet. Ut av det blå kom et nytt opplegg til tyskundervisningen, helst tysk 2, om tiden da Tyskland var delt. Storyline, tenker jeg. Klassen delt i øst-vest. Rømming fra DDR, over til familie i Vest-Tyskland. Dette må jo bli bra! Nå er det en stund til jeg skal ha tysk, men dette må jo bety at hodet begynner å innfinne seg med ideen om at det snart skal tilbake på jobb igjen?
Fra skolestart (15. august for oss lærerne, 18. august for elevene i Akershus) skal jeg jobbe en dag i uka. Ut i fra stillingsprosenten ser det ut til at jeg skal ha norsk på VG2 studiespesialisering, og jeg tipper ut i fra diverse at jeg dermed skal bli kjent med dette årets 2STA eller 2STB. Jeg gleder meg! Selv om norsk på VG2 er et tungt fag, er det kjempespennende, og jeg merker at det blir mer å ta tak i for hvert år jeg har det (dette blir fjerde runde for meg)! Jeg skal så jobbe fullt fra og med 2. termin, jeg vet ikke hvilke fag jeg skal fylle opp med, men ut i fra hvilke fag som kan komme opp til eksamen og hva jeg har hatt før må det bli tysk (1 eller 2, VG1 eller VG2), samfunnsfag, sosiologi eller norsk på VG1. Så håper jeg at jeg neste år kan få debutere med Politikk og menneskerettigheter - det er vel på tide at jeg også underviser i det jeg faktisk har mest kompetanse i?
Det er så også på sin plass å reflektere litt. Nå i juni gikk mine første heltidselever ut av vgs; 3STA ved Strand VGS. Jeg har flere av disse elevene på Facebook, og det er så rart å se, de ser så voksne ut! Jeg får fremdeles en god følelse av å tenke på dem, selv om omstendighetene rundt undervisningen der kunne vært noget bedre. Nå har jeg sendt nok en klasse videre, i det neste års 3SFB ved Rosenvilde ikke får meg tilbake etter permisjonen. Det er rart, de er også liksom blitt mine. Skal tro om det forblir slik, at man får et sånt nært forhold til de klassene og elevene man følger tettest? Fortsetter man å omtale klassene som sine? Selv om jeg har klaget mye (ikke minst på denne bloggen) over arbeidsmengde og innhold i norskfaget, finnes der en stor fordel med norsk i videregående, og det er at man får muligheten til å følge de samme elevene gjennom alle tre årene. Selv om andre fag kan være mer morsomme å undervise, så er det stas, og nok sunt både for lærer og elever, at man får ei fast gruppe som man skal forholde seg til.
Så, jeg gleder meg til å bli kjent med nye elever, og planlegger allerede hvordan starten skal foregå. Men. Heldigvis er det fremdeles leeeenge igjen til det skal gjøres i praksis, det er maaange uker igjen med ferie enda!
Fra skolestart (15. august for oss lærerne, 18. august for elevene i Akershus) skal jeg jobbe en dag i uka. Ut i fra stillingsprosenten ser det ut til at jeg skal ha norsk på VG2 studiespesialisering, og jeg tipper ut i fra diverse at jeg dermed skal bli kjent med dette årets 2STA eller 2STB. Jeg gleder meg! Selv om norsk på VG2 er et tungt fag, er det kjempespennende, og jeg merker at det blir mer å ta tak i for hvert år jeg har det (dette blir fjerde runde for meg)! Jeg skal så jobbe fullt fra og med 2. termin, jeg vet ikke hvilke fag jeg skal fylle opp med, men ut i fra hvilke fag som kan komme opp til eksamen og hva jeg har hatt før må det bli tysk (1 eller 2, VG1 eller VG2), samfunnsfag, sosiologi eller norsk på VG1. Så håper jeg at jeg neste år kan få debutere med Politikk og menneskerettigheter - det er vel på tide at jeg også underviser i det jeg faktisk har mest kompetanse i?
Det er så også på sin plass å reflektere litt. Nå i juni gikk mine første heltidselever ut av vgs; 3STA ved Strand VGS. Jeg har flere av disse elevene på Facebook, og det er så rart å se, de ser så voksne ut! Jeg får fremdeles en god følelse av å tenke på dem, selv om omstendighetene rundt undervisningen der kunne vært noget bedre. Nå har jeg sendt nok en klasse videre, i det neste års 3SFB ved Rosenvilde ikke får meg tilbake etter permisjonen. Det er rart, de er også liksom blitt mine. Skal tro om det forblir slik, at man får et sånt nært forhold til de klassene og elevene man følger tettest? Fortsetter man å omtale klassene som sine? Selv om jeg har klaget mye (ikke minst på denne bloggen) over arbeidsmengde og innhold i norskfaget, finnes der en stor fordel med norsk i videregående, og det er at man får muligheten til å følge de samme elevene gjennom alle tre årene. Selv om andre fag kan være mer morsomme å undervise, så er det stas, og nok sunt både for lærer og elever, at man får ei fast gruppe som man skal forholde seg til.
Så, jeg gleder meg til å bli kjent med nye elever, og planlegger allerede hvordan starten skal foregå. Men. Heldigvis er det fremdeles leeeenge igjen til det skal gjøres i praksis, det er maaange uker igjen med ferie enda!
Kommentarer