Tidligere elever på besøk

I første politikkøkt i august opplevde jeg noe jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve. Etter 7-8 minutter banket det på døra. Og inn kom de to søte jentene dere ser på bildet til høyre. Hanna og Siri, som var mine elever i fjor, og som nå er ferdige med videregående, lurte på om de kunne få lov til å være med i timen, fordi de savnet det? Sjelden blir jeg satt ut i et klasserom, men dette var et sånt øyeblikk hvor jeg bare ikke visste hva jeg skulle si eller gjøre. Men inn fikk de komme, og de ble der i økta ut, mot at jeg fikk ta bilde av dem, og skrive om dem og dette på generelt grunnlag. For utover høsten har jeg hatt besøk av flere gamle elever. Som er med i timene mine, eller som bare kommer innom for å slå av en prat. Og det er så utrolig hyggelig, og jeg setter veldig pris på å kunne kalle dem mine tidligere-elev-venner - alle sammen! Samtidig har det satt meg i et nytt dilemma.

For med disse elevene, de gamle, har jeg et mye løsere forhold enn til de nye. I en ny gruppe vil jeg være strengere, tydeligere, fastere, og fremfor alt mindre privat. Og så går året, og så vet vi alle lærerne at når det nærmer seg slutten, da slipper man litt opp. Denne balansen blir vanskelig når de er til stede samtidig. For de rammene og det forholdet jeg ønsker å bygge til de nye, kan ikke starte på det uformelle nivået jeg nå er på med de gamle. Videre enn dette har jeg ikke kommet i refleksjonen rundt dette, men jeg tror i går i retning av at dette i mindre grad er et problem enn det jeg tror det er. For med de gamle elevene følger også et godt rykte og en positivitet som smitter over på de nye. De sklir inn i den gode modusen egentlig før vi har rukket å komme dit, fordi de hermer de gamle, gode. Det er jo dog igjen krevende i den andre retningen, for det fører med seg at de nye gir seg de samme frihetene som de ser at de gamle elevene har, noe som gjør at jeg må jobbe mer i ordensretningen, mens relasjonen stort sett faller på plass av seg selv.

Og så er vel dette egentlig et luksusproblem? Ja det er det. Det er et privilegium å få besøk av tidligere elever, og det er herlig å føle på at vi har og har hatt en relasjon som de - dere! - har lyst til å fortsette å ha! Så jeg klager ikke, absolutt ikke. For jeg har den beste jobben som finnes, og sannsynligvis også de beste elevene. Og det gjelder både de tidligere, og de nye:)

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Statsbudsjettet 2011 og frafall i videregående skole

Det årlige statsbudsjettet er på plass, og det er spennende å se hva som er lagt inn av skolesatsing. Disse to tiltakene må vel så sies å være de mest interessante: Man skal satse på å øke fullføringsprosenten i videregående skole. Dette skal gjøres ved å bedre overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole, ved å yrkesrette yrkesfagene på vgs i større grad, og ved å etterutdanne lærerne i ungdomsskolen.  Kommunene skal få økonomisk kompensasjon for helårseffekten av tiltaket om gratis leksehjelp som kom i fjor. Mer penger inn i skolekommunekassa altså, slik at ekstra timetall kan opprettholdes.  For det første: Var det ikke slik at man skulle øke antallet lærere? Kristin Halvorsen har tidligere lovet at man skulle ned i 15 elever per gruppe i 1.-4. klasse, og det skulle være 20 elever per gruppe for de eldre barna. Dette ser det dog ikke ut til at regjeringen har råd til . For det andre: Det er tydelig at frafall i videregående skole er en kampsak. Det kan så synes ...
Les mer

Arbeid med roman i norskfaget: Tante Ulrikkes vei

Bilde
I fjor jobbet min kollega Kine Dorich og jeg svært tett med Tante Ulrikkes vei i norsk på vg1. Siden har jeg delt dette opplegget i mange runder, senest for noen dager siden, da mine vg1-kolleger igjen skal lese boka med sine elever. Jeg sitter dermed med en følelse av at dette må jeg skrive ned, slik at flere kan la seg inspirere til å bruke en flott bok i undervisningen. Hos oss pleier vi å lese en roman i førsteklasse i forbindelse med kompetansemålet som handler om kulturmøter. I fjor var valget ganske lett, da T.U.V. hadde fått mye oppmerksomhet, og virket som en god måte å aktualisere stoffet på. I tillegg er det alltid for meg som har tyngden i samfunnsfagene en fordel å bruke bøker som gjør at jeg også selv kan aktivere samfunnsviteren i meg.  Arbeidet vårt startet med at vi satte oss ned og hadde en grundig brainstorming på ideer vi hadde til hvordan vi kunne jobbe. Dette dokumentet finner dere her . Jeg tar sjansen på å dele det selv om dette er på myldre- og skissestad...
Les mer

Spill Alias!

Bilde
Aliaslapper til POME-elevene Siste uka før jul kommer snart - og det er en hårfin balansekunst å finne på noe som gir litt lett og fin julestemning, samtidig som man ikke kan se julefilm i alle timer i en uke. Så jeg anbefaler igjen Alias som repetisjons-/koseøkt. Det er veldig morsomt, spennende, og ikke minst lærerikt! Hovedpoenget med Alias er at man skal forklare ord uten å bruke ordet. Man trekker en lapp, og på lappen står ordet "konge". Da kan man forklare med å si "statsoverhode som bruker krone" eller "tittelen til Harald V", men man kan altså ikke si ordet "konge". Man kan heller ikke oversette til andre språk, bruke kroppsspråk, stave, eller bruke en annen form av ordet (som adjektivsformen kongelig for å komme frem til ordet konge). Skoleutgaven av spillet går så som følger: Forberedelsen er enkel, men tar litt tid. Skriv opp (et utvalg av) alle begreper og ord som kan være relevante i faget. Ta gjerne også med aktuelle nav...
Les mer