Heldagsprøvefrustrasjon


Mai er snart her, og det er heldagsprøvetid. For mange er dette en stressende tid, spesielt for dem som har mange avgangsfag. Heldagsprøver, muntlige presentasjoner og you name it, hovedpoenget er: dette er avgjørende for standpunktkarakteren, og resultatet vil følge deg resten av livet.

En skulle kanskje tro at dette var nok til at alle skjønte alvoret. At dette var nok til at alle skjønte at nå, nå må jeg legge ned en ekstra innsats, jeg må lese litt ekstra, sitte litt lenger, konstrentrere meg litt mer. En skulle kanskje tro at alle forsto at om hun/han ikke gjorde det, så vil vedkommende få dårligere karakter enn det hun/han har potensiale til å få.

Slik er det likevel ikke. Jeg lar meg fremdeles sjokkere over elever som ikke får med seg at et dårlig(ere) resultat er noe de vil ha med seg i lang tid, og at dette, for en del, vil kunne føre til at de må ta opp igjen faget på grunn av eneren som venter dem. Jeg lurer på om det er evnen eller viljen det står på; forstår de ikke at dette vil skje, eller spiller det ingen rolle?

Av en eller grunn tviler jeg på begge forklaringene, elevene er jo oppvakte, og skoleresultatene er nok også viktig for alle, på ett eller annet plan. Men hva er det da? Kan man filleriste elevene for å få dem til å prestere sitt beste? Burde vi ikke holde dem på skolen og tvinge dem til å bruke det de kan, slik at jeg kan gi dem den karakteren de fortjener?

Det er ikke slik, dessverre. Uansett hva en som lærer sier og gjør, så er det til slutt elevene som må ta beslutningene, det er de som må ta ansvar for sitt eget vitnemål og sin egen fremtid. Dette hjelper dog lite på lærerfrustrasjonen. Sukk.

Kommentarer

Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Bra innlegg, eg er einig i det du seier. Eg veit at elver tenkte jaja, gjer det bare betre neste gong. Men det kjem ikkje alltid til å vera ein neste gong. Kva då? Kva skal du gjera då? Men eg veit kor lett det er å komme utav konsentrasjonen, og då er det ikkje lett å ta seg inn igjen. For å seie det sånn så frister sikker "facebook" meir enn å skrive ein analyse eller lese 20 sider.
Eva sa…
Helt enig i at det kan være vanskelig å konsentrere seg altså. Men jeg klarer ikke å skjønne dem som ikke tar seg inn igjen når det virkelig er siste sjanse. Men men, what to do..:)

Populære innlegg fra denne bloggen

Statsbudsjettet 2011 og frafall i videregående skole

Arbeid med roman i norskfaget: Tante Ulrikkes vei

Spill Alias!