IT i skolen - problem eller løsning?
I den videregående skolen skal alle elevene nå ha egen PC, og det å kunne bruke denne på en formålsnyttig måte er vektlagt i alle deler av Kunnskapsløftet. Utviklingen de siste 15 årene har vært enorm, og alle er enige om at man må lære å bruke PC på en god og konstruktiv måte, og om at skolen må være en del av denne opplæringen.
Samtidig er bruken av IT et av de største problemområdene i skolen, både for elever og lærere. Mange lærere føler seg lite kompetente når pc ’en nå skal brukes til alt, mens mange elever går glipp av mye læring, fordi de/lærerne ikke klarer å legge opp til riktig bruk av pc. Dermed går mye verdifull undervisningstid med til facebook og msn, mens lærerne fortviler over at elevene ser på skjermen isteden for på tavla.
For mange lærere er den åpenlyse løsningen på dette problemet å gå tilbake til den tiden hvor pc’en ikke fantes. Elevene får riktignok gjerne skrive notater på pc’en, men ellers brukes tradisjonell tavleundervisning, og deretter oppgaver fra boka (som også skrives inn på pc’en). Pc’en blir dermed et fremmedelement, en erstatning for penn og papir, men heller ikke noe mer enn det. Pc’en reduseres til en skrivemaskin, og frustrasjonen blir dermed stor når skrivemaskinen våkner til liv. For elevene blir fristelsen grenseløs. Der man før måtte skrive små lapper og smugle dem gjennom klasserommet, er kontakten med andre nå to tasteklikk unna. Alle som har sittet på foredrag/forelesning med pc tilgjengelig vet hvordan dette fungerer. Uansett hvor interessant temaet er, uansett hvor god foreleseren er – sitter man bakerst vil en se at de aller, aller fleste er innom vg eller facebook i løpet av en halvtimes tid.
Forlengelsen av denne tankebanen er naturligvis å kaste pc’en ut av skolen, gå tilbake til penn og papir, og la youtube bli et hjemmefenomen. Men hva taper vi på dette? Jo, uendelig muligheter. Muligheter for spennende undervisningsopplegg, levende undervisning, lyd- og bildeopptak av alle verdens begivenheter. Her trengs ikke fancy utstyr, ei heller mengder med tid, det eneste som trengs er tillitt til at elever og lærere kan, eller kan lære det som trengs. Klarer vi ikke å integrere pc’en, vil skolen kunne miste sin funksjon som samfunnsdannende, i det man overser det viktigste redskapet i unges hverdag. Samtidig overser vi at vi som lærere ikke bare skal gi elevene kunnskap om våre egne fag, men også forberede dem på verden etter endt skolegang. Å kunne orientere seg med pc og på nett er ikke lenger bare en fordel, det vil etter hvert bli en forutsetning for å delta på alle samfunnsarenaer. Å legge fra seg pc’en fordi man ikke orker, er for gammel, ikke klarer, ikke skjønner, er dermed en alt for dårlig unnskyldning.
Det er likevel viktig å innse at pc-bruk i skolen ikke bør handle om pc for enhver pris. Alt må ikke foregå på pc’en. Elevene kan fortsatt skrive notater for hånd, eller ha prøver der de ikke skriver på pc. Alt må ikke teknologiseres. Mange tenker bedre med blyant i hånden, og mange leser lettere med teksten på papir – det må vi ikke glemme. Igjen er pc’en som skrivemaskin ugunstig. Her handler det om å se muligheter og begrensninger, og om å bruke pc når det passer best, ikke fordi man må bruke det en eller annen gang, og det passer best når elevene uansett må skrive eller lese noe.
Konklusjonen er dermed så enkel, men akk så vanskelig. Løsningen på pc-problemet er at man må se at pc’en er løsningen. Pc’en er et redskap som gir unike muligheter. Som med alle andre redskaper må en likevel lære å bruke det, man må kunne utnytte dets muligheter – og innse dets begrensninger.
Samtidig er bruken av IT et av de største problemområdene i skolen, både for elever og lærere. Mange lærere føler seg lite kompetente når pc ’en nå skal brukes til alt, mens mange elever går glipp av mye læring, fordi de/lærerne ikke klarer å legge opp til riktig bruk av pc. Dermed går mye verdifull undervisningstid med til facebook og msn, mens lærerne fortviler over at elevene ser på skjermen isteden for på tavla.
For mange lærere er den åpenlyse løsningen på dette problemet å gå tilbake til den tiden hvor pc’en ikke fantes. Elevene får riktignok gjerne skrive notater på pc’en, men ellers brukes tradisjonell tavleundervisning, og deretter oppgaver fra boka (som også skrives inn på pc’en). Pc’en blir dermed et fremmedelement, en erstatning for penn og papir, men heller ikke noe mer enn det. Pc’en reduseres til en skrivemaskin, og frustrasjonen blir dermed stor når skrivemaskinen våkner til liv. For elevene blir fristelsen grenseløs. Der man før måtte skrive små lapper og smugle dem gjennom klasserommet, er kontakten med andre nå to tasteklikk unna. Alle som har sittet på foredrag/forelesning med pc tilgjengelig vet hvordan dette fungerer. Uansett hvor interessant temaet er, uansett hvor god foreleseren er – sitter man bakerst vil en se at de aller, aller fleste er innom vg eller facebook i løpet av en halvtimes tid.
Forlengelsen av denne tankebanen er naturligvis å kaste pc’en ut av skolen, gå tilbake til penn og papir, og la youtube bli et hjemmefenomen. Men hva taper vi på dette? Jo, uendelig muligheter. Muligheter for spennende undervisningsopplegg, levende undervisning, lyd- og bildeopptak av alle verdens begivenheter. Her trengs ikke fancy utstyr, ei heller mengder med tid, det eneste som trengs er tillitt til at elever og lærere kan, eller kan lære det som trengs. Klarer vi ikke å integrere pc’en, vil skolen kunne miste sin funksjon som samfunnsdannende, i det man overser det viktigste redskapet i unges hverdag. Samtidig overser vi at vi som lærere ikke bare skal gi elevene kunnskap om våre egne fag, men også forberede dem på verden etter endt skolegang. Å kunne orientere seg med pc og på nett er ikke lenger bare en fordel, det vil etter hvert bli en forutsetning for å delta på alle samfunnsarenaer. Å legge fra seg pc’en fordi man ikke orker, er for gammel, ikke klarer, ikke skjønner, er dermed en alt for dårlig unnskyldning.
Det er likevel viktig å innse at pc-bruk i skolen ikke bør handle om pc for enhver pris. Alt må ikke foregå på pc’en. Elevene kan fortsatt skrive notater for hånd, eller ha prøver der de ikke skriver på pc. Alt må ikke teknologiseres. Mange tenker bedre med blyant i hånden, og mange leser lettere med teksten på papir – det må vi ikke glemme. Igjen er pc’en som skrivemaskin ugunstig. Her handler det om å se muligheter og begrensninger, og om å bruke pc når det passer best, ikke fordi man må bruke det en eller annen gang, og det passer best når elevene uansett må skrive eller lese noe.
Konklusjonen er dermed så enkel, men akk så vanskelig. Løsningen på pc-problemet er at man må se at pc’en er løsningen. Pc’en er et redskap som gir unike muligheter. Som med alle andre redskaper må en likevel lære å bruke det, man må kunne utnytte dets muligheter – og innse dets begrensninger.
Kommentarer